Lederlønninger:

Stilles til veggs: - Ute av kontroll

Flere hevder at statlige lederlønninger løper løpsk. Totalt fire ledere i statlig heleide selskaper tjener mer enn fem millioner - og 40 av dem tjener mer enn statsministeren.

VESTRE: Næringsminister Jan Christian Vestre kommer med både ros og advarsel til styrene i de statlig heleide selskapene. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
VESTRE: Næringsminister Jan Christian Vestre kommer med både ros og advarsel til styrene i de statlig heleide selskapene. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

En gjennomgang Børsen har gjort av statsbudsjettet for 2023, viser at en toppleder i en heleid statlig bedrift tjente omtrent 2.4 millioner kroner i snitt i 2021.

Til sammenlikning var en norsk gjennomsnittslønn i 2021 på 610.000 kroner, ifølge SSB.

I tillegg var også lønnsveksten for denne gruppen høyere enn for resten av landet. Mens en gjennomsnittlig nordmann har hatt en lønnsøkning på 3,5 prosent, så har den for lederne i de statseide selskapene økt med 5,4 prosent.

- «Lønnsadel»

Også i fjor hadde toppsjefene en påfallende høy lønnsøkning sammenliknet med menigmann, noe finansminister Trygve Slagsvold Vedum da lovet å gå inn for å begrense.

- Det er viktig for oss å klare å snu den utviklingen. Det må vi gjøre for å unngå at det blir en «lønnsadel» i statlige selskaper, sa Vedum til Børsen den gang.

Vedum sa videre at regjeringen ville «sette på bremsen med full kraft» for statens heleide selskaper.

Likevel har toppledernes lønnsvekst dratt ytterligere fra sammenliknet med i fjor. Det er ikke overraskende, mener Rødts finanspolitiske talsperson Marie Sneve Martinussen.

- Store lønninger og bonuser

- Dessverre så er jeg ikke sjokkert. Det viser seg gang på gang at de sitter godt i det med store lønninger og bonuser, og klarer alltid å kare til seg mer i tider der man helst skulle spart, forteller Martinussen til Børsen.

Ledere i 40 av de statseide selskapene tjener mer enn statsministeren, som mottar en lønn på 1 869 761 kroner.

Fire av dem tjente mer enn fem millioner, og på topp ligger Christian Rynning-Tønnesen i Statkraft, som tjente 9,5 millioner i 2021, med en fastlønn på 5,8 millioner.

Med det tjente altså Statkraft-sjefen mer på to dager i fjor enn det en gjennomsnittlig sykepleier tjente på en måned, ifølge SSBs lønnsoversikt.

- Langfinger til de uføre

Martinussen mener det ikke nytter med prat alene, men at det må aktiv handling til for å dempe utviklingen.

- Det er ikke retorikk som løser dette problemet her eller moralske pekefingrer. Her må næringsministeren sette seg ned med listen over selskaper og ledere og gå i forhandlinger for å få ned lønnen, sier Martinussen.

- De burde minimum begrense lønnsveksten til 3,7 prosent. Jeg mener at lønningen bør gå ned. Her må man fram med både pisk og strengere krav.

Som eksempel på den tiltak som hun mener må til, nevner Martinussen næringsminister Jan Christian Vestres inngripen i det statlig eide kapitalforvaltningsselskapet Argentum.

- Opprydningen Jan Christian Vestre gjorde med Argentum viser at han kan hvis han vil. Dette er dessverre en langfinger til de uføre, arbeidsledige og minstepensjonister. Nok en gang er det de på toppen som seiler fint gjennom det, sier Martinussen.

Etter at Bergens Tidende i sommer avslørte at sjefen i investeringsselskapet, Joachim Høegh-Krohn, hadde fått utbetalinger på over 135 millioner kroner siden 2006, gikk næringsminister Vestre inn og kastet nesten hele Argentum-styret.

Da Børsen gikk igjennom lederlønningene i fjor, var det Høegh-Krohn som toppet listene, med en samlet lønnsutbetaling på drøyt 7,6 millioner kroner.

- Ute av kontroll

Også Torgeir Knag Fylkesnes, stortingsrepresentant for Troms, og medlem av næringskomiteen, reagerer sterkt på utviklingen i lederlønn.

- Det virker å være helt ute av kontroll. Nå må det tas tak i umiddelbart. Stort sett alle partier er enige om at utviklingen som skjer på lederlønninger er ekstremt uheldig, sier Fylkesnes til Børsen.

Videre sier Fylkesnes at han selv kommer til å stille næringsminister Vestre spørsmål om hva som skal gjøres for å utbedre situasjonen, og sier han forventer å få som svar at det skal tas tak i.

På spørsmål om hva som årsaker lederlønnsnivåene, sier Fylkesnes at han mener de følger en «egen logikk».

- Lederlønnene følger sin helt egen logikk. Det er folk som sitter på hver sin store pengesekk, og lager seg ulike forklaringer om at "dette er det som skal til for å tiltrekke seg ledere".

Fylkesnes mener imidlertid at det er reelle eksempler fra våre naboland som tilsier at dette ikke er nødvendig, og også han nevner Argentum som eksempel.

- Det er bare å se på statlige fond og investeringsfond i våre naboland. Her i Norge hadde Argentum langt høyere lønninger og bonuser til sin direktør enn tilsvarende fond i Sverige og Finland, men presterte ikke synlig bedre av den grunn.

- Flere grep

Ifølge næringsminister Vestre er regjeringen fortsatt dedikert til å dempe lønnsveksten blant dem som tjener mest.

- Jeg er opptatt av moderasjon og vil arbeide for at lønnsveksten for lederne dempes. Det gjorde jeg klart for selskapene kort tid etter at jeg tiltrådte og det kommer jeg til å følge aktivt opp også framover, sier Vestre i en e-post til Børsen.

Ifølge Vestre er han også i gang med tiltak for å bremse lønnsutviklingen.

- Jeg varslet allerede i mai at dette er et av flere tiltak vi vurderer. Snart kommer den nye eierskapsmeldingen og da får dere se hva som står der. Jeg gleder meg til å presentere meldingen for å si det slik, sier Vestre.

Vestre berømmer samtidig kompetansen til de statlige lederne, men kommer samtidig med en advarsel.

- Lederne i de statlige selskapene er svært dyktige og det samme gjelder styrene. Jeg har tillit til dem. Men dersom styrene ikke lytter til statens forventninger over tid, kan det selvfølgelig påvirke vår vurdering av styrenes sammensetning. Enhver eier må tenke slik, uansett om det er staten eller en privat investor. Sånn fungerer det i business, sier Vestre-

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer