I Colombia har president Gustavo Petro beordret alle i administrasjonen på dekk i arbeidet med å få hevet «den hellige gral av skipsvrak», den spanske gallionen «San José».
Om bord skal det ifølge rettsdokumenter være gull, sølv og edelsteiner verdt et sted mellom fire og 20 milliarder dollar - eller opp mot 220 milliarder norske kroner.
Hvem som eier skipsvraket og dermed skal få verdiene, hersker det imidlertid stor uenighet om, skriver New York Post.
Akkurat nå foregår en stor rettssak om hvem som var finneren - og dermed vinneren.

Haster å få hevet skipet
Ifølge Colombias president, Gustavo Petro, haster det med å få hevet skipet som sank for om lag 300 år siden.
I 2026 utløper presidentskapet hans, og om han skal få noe av æren for arbeidet, må den tremastede gallionen opp før den tid.
Allerede i 1981 hevdet det amerikanske selskapet Glocca Morra å ha funnet det man da trodde var en fortapt skatt.
De ga koordinatene til skipsvraket til myndighetene i Colombia, mot et løfte om at de skulle få halvparten av verdiene når de en dag skulle hentes opp.
Strid om hvem som fant det
I 2015 havnet skatten på dagsorden igjen.
Daværende president i Colombia, Juan Manuel Santos, hevdet nemlig at det var landets sjøforsvar som hadde funnet vraket. Og det på et helt annet sted enn amerikanerne hevdet.
Colombia har aldri offentliggjort koordinatene, men det amerikanske selskapet, som nå heter Sea Search Armada, mener at vrakdelene som ble funnet i 2015 er de samme som de fant 34 år tidligere.

Thereses firedagers-jobb: 10 000!
Derfor har de saksøkt colombianske myndigheter, og krever at halvparten av verdiene, eller rundt 10 milliarder dollar, går til dem.
Forrige uke sa kulturminister Juan David Corrhea til Bloomberg at han har fått beskjed om å lage et samarbeid mellom offentlige og private for å gjennomføre arbeidet med å få hevet skipet.
Corrhea hevder, ifølge Bloomberg, at colombianske myndigheter har dykket ned til koordinatene de fikk av Sea Search Armada og ikke funnet noe der.