Torsdag holder sentralbanksjef Ida Wolden Bache sin første årstale. Talen regnes som en av de viktigste begivenhetene for finans-, næringslivs- og samfunnstopper. Den framføres for representantskapet og et knippe inviterte gjester.

Mange har vært spente på hva den ferske sjefen for Norges Bank har på hjertet.

Wolden Bache har gjentatte ganger det siste året minnet om Norges Banks ansvar for å sørge for en inflasjon (prisvekst) på to prosent. Det gjør hun også i talen.

- Vårt ansvar

Problemet er bare at prisveksten økte til sju prosent i januar. Kjerneinflasjonen, som Norges Bank vektlegger, lå på 6,4 prosent. Det er det høyeste nivået SSB har målt - noensinne.

I talen viser hun til at både pandemien og krigen i Ukraina har hatt store konsekvenser for økonomien. Det siste året har prisveksten klatret til det høyeste på flere tiår, påpeker hun.

- På vei mot avgrunnen

- Kostnadene ved høy inflasjon har blitt merkbare. Det som begynte som en oppgang i noen få priser, har endt i en bred oppgang i prisene på mange varer og tjenester. Raske og uventede prisøkninger gjør innhogg i folks økonomi og rammer særlig dem som har lite å gå på, sier Bache i talen.

- Den høye prisveksten setter pengepolitikken og Norges Bank på prøve. Det er vårt ansvar å få prisveksten ned. Det ansvaret har jeg kjent på i mitt første år som sentralbanksjef, sier Bache.

- Kjenner på det

Mange nordmenn kjenner for alvor at det kniper. Høyere rente betyr blant annet dyrere boliglån - samtidig som prisen på både mat, og særlig strøm, har klatret til skrekkhøyder.

Børsen fikk en prat med Wolden Bache før talen.

- Matkøene øker. Folk sliter med strømregninger, boliglån, og å få mat på bordet. Hvordan føles det for deg å sette opp renta i ei tid som dette?

- De beslutningene vi tar, påvirker mange mennesker og har store konsekvenser for mange. Så det ansvaret, det kjenner vi på - både jeg og de andre medlemmene i komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet - når vi setter renta, sier Wolden Bache til Børsen.

Hudfletter regjeringen: - De juger

- Og mange er bekymret for sin egen økonomi. Mange får en strammere økonomi. Men når vi setter renta opp, så er det for å få prisveksten ned, legger hun til.

- Får du dårlig samvittighet når du bidrar til å gjøre vanskelige tider enda vanskeligere for dem med dårligst råd?

- Vi har fått et klart oppdrag fra myndighetene, og det er å sørge for lav og stabil inflasjon. Når vi setter renta opp, er det for å få prisveksten ned, og det kommer alle til gode.

- Begynner å bite

Hvis renta ikke settes opp, risikerer man at prisveksten holder seg høy lenger, hevder Wolden Bache videre.

- Da kunne det bli behov for å stramme inn i pengepolitikken enda mer seinere. Og det kunne hatt store konsekvenser i form av høy arbeidsledighet, sier Bache.

Venter tre hevinger til

Etter flere hevinger det siste året, ligger renta på 2,75 prosent.

Mange økonomer venter enda flere hevinger i tida framover. Kyrre Aamdal i DNB venter tre til før sommeren.

Bakteppet er de nedslående inflasjonstallene, og at bruttonasjonalprodukt (BNP) for fastlandsøkonomien økte med 3,8 prosent fra 2021 til 2022.

Amper debatt

Debatten har rast blant økonomer om rentehevinger er rette veien å gå.

Sju samfunnsøkonomer diskuterte pengepolitikk, finanspolitikk og inflasjon i NRKs «Debatten» nylig. Der ble det påpekt at økonomi ikke er eksakt vitenskap, men et samfunnsfag.

Brukte pensjonsfond til byggelån

Ordskiftet har vært delvis ampert, og økonomiprofessor Marcus Hagedorn gikk nylig i strupen på sine kollegaer.

Wolden Bache styrer selv unna debatten, men mener det er et sunnhetstegn at det er debatt om pengepolitikken.

- Det kan også bidra til at det kommer fram nye perspektiver. Og i tider som nå, hvor det er stor usikkerhet om de økonomiske utsiktene, er det heller ikke unaturlig at det er litt ulike syn på pengepolitikken, sier hun.

- Den største tragedien

- Er du overbevist om at rentehevinger er rett medisin for å få ned inflasjonen?

- Når inflasjonen er så høy som nå - den ligger klart over målet på to prosent, samtidig har det vært god aktivitet i norsk økonomi - arbeidsledigheten er på et svært lavt nivå, så vi mener det har vært behov for å sette opp renta for å få prisveksten ned, sier Bache til Børsen.

- Stor usikkerhet

På spørsmål om hva som skjer hvis inflasjonen fortsetter å være overraskende høy, og om det finnes en smertegrense for rentehevingene, sier Wolden Bache:

- Vi vil sette renta slik at inflasjonen kommer tilbake til målet på to prosent.

- Kan bli bråstopp

- Koste hva det koste vil?

- Nei, vi stirrer ikke enøyd på prisveksten. Inflasjonsstyringen er fleksibel. Vi er også opptatt av å bidra til høy og stabil sysselsetting. Så vi ønsker ikke bremse økonomien mer enn det som er nødvendig for å få bukt med inflasjonen.

På spørsmål om økte renter kan gjøre det mye verre for folk enn hvis man lar inflasjonen ligge høyere enn to prosent, sier Bache:

- Vi setter renta for å få prisveksten tilbake til to prosent, og det er stor usikkerhet om utviklingen framover. Og dersom utviklingen blir en annen en det vi ser for oss, ja da kan også renteutviklingen bli en annen, advarer Bache.