- Det er sjukt vilt å betale noen for å bruke mer strøm. Helt absurd, sier fungerende leder i MDG, Arild Hermstad, til Børsen.
Han snakker om strømstøtten til husholdninger. Et smutthull i ordningen gjør nemlig at flere nordmenn faktisk tjener penger på å bruke strøm.
Det høres nesten utrolig ut, men her er fakta:
- Fra september vil husholdninger få dekket 90 prosent av strømprisen over 70 øre per kilowatt-time.
- Har man da en fastprisavtale på 70 øre, betaler man 70 øre uansett hva strømmen koster. Og når man da får strømstøtte, så går man i pluss.
- Strømstøtten har et makstak på 5000 kilowattimer per måned per målepunkt. Med en gunstig fastprisavtale kan man potensielt sitte igjen med flere tusen kroner etter å ha betalt regninga. I måned etter måned.
- Åpenbart urimelig
Høyres energipolitiske talsperson Nikolai Astrup er tindrende klar:
Kan gå i svart
- Dette er åpenbart helt urimelig. Det skal ikke være sånn at man får betalt for å sløse med strømmen, sier han til Børsen.
Astrup retter blikket mot en varslet evaluering av strømstøtten fra regjeringens side i månedsskiftet september - oktober.
- Jeg forventer at dette er noe de ser nærmere på. Høyre utfordrer statsråden til å se på hvilke endringer som er mulig å få til på kort sikt, for å tette dette hullet.
Han har fått med seg at kunder med fastprisavtaler inviterer venner og kjente til å dusje eller lade bilen hos seg, fordi de faktisk tjener penger på det.
- Det tar seg ikke ut, sier Astrup, som tilføyer at det tross alt gjelder et fåtall av kundene.
- En stor nasjonal krise
- Men prinsippet om at det skal lønne seg å bruke strømmen fornuftig, det burde stå seg uansett, understreker han.
Senke maksgrensa
Arild Hermstad i MDG mener at ordningen ikke fungerer. Han har et alternativt forslag.
- Vi vil dele pengene tilbake flatt ut til folk. Da beholder vi insentivet til å spare, for du må uansett betale for den strømmen du bruker. De med fastpris ville også fått penger med vår modell, men de ville ikke fått mer penger for å bruke mer strøm, sier han.
Vestre etter strømmøte: - Nærmer oss
Hermstad har en klar oppfordring til regjeringen.
- De har jo nå hatt god tid til å se hvordan strømstøtten virker, og de ser at dette vil vare lenge. De er derfor helt nødt til å revidere ordningen. Og maksgrensa på 5000 kilowatt måneden må ned, noe som også vil bidra til å løse deler av problemet, sier han.
- Veldig uheldig
SVs energipolitiske talsperson, Lars Haltbrekken, er heller ikke fornøyd med ordningen.
- Dette er en veldig uheldig konsekvens av strømstøtteordningen. Vi har prøvd å luke det bort helt siden desember i fjor, men det er visstnok komplisert. Men vi vil ta en ny runde på om det er mulig, sier han.
Han framholder at det kan koste mer å få kundene det gjelder bort fra støtteordningen enn det man vil spare på å få de bort, fordi man da kan bli nødt til å gå inn på strømavtalene til hver enkelt husholdning i Norge. Det er arbeidskrevende, og vil koste penger.
- Finnes det en måte å få dem ut av strømstøtten på så er det veldig bra, og vi vil se på det. Eksemplene vi har fått de siste dagene og tidligere er jo ikke bra, sier han.
Blant annet handlet en sak i Finansavisen nylig om en norsk finanstopp som hevder han tjener 2 kroner for hver kilowatt han bruker. Dette kunne ganges opp med fem strømabonnement gjennom bolighus og sekundærboliger.
Mannen insisterer på å være anonym av frykt for å «bli sett på som landssviker og spyttet på på gaten».
Haltbrekken påpeker at det ikke er mange dette gjelder. Tall fra SSB viser at 7,9 prosent av husholdningene i Norge har fastprisavtale.
- Får ikke vite noe
Hullet i strømstøtten er ikke ukjent for bransjeorganisasjonen Energi Norge, som forklarer at det er en praktisk grunn til at kunder med fastpris nå kan håve inn med begge hender.
- Denne ordningen skulle raskt komme på plass ved nyttår. Da ble det konkludert med at nettselskapene var best stilt til å håndtere ordningen innen rimelig tid. Nettselskapene får imidlertid ikke vite noe som helst om hva slags strømavtale kundene har, sier Ulf Møller, næringspolitisk rådgiver i Energi Norge, til Børsen.
Derfor blir strømstøtten beregnet basert på snittprisen i området kunden bor i - og ikke på det kunden faktisk betaler.
- Skulle man fått til en slik avkorting, måtte det vært gjort av strømselskapene. Det er bare de som vet hvilken avtale kundene har, sier han og legger til:
- Men det ville gått mange måneder før strømselskapene ville kunnet innføre en slik ordning. Vi har derfor stor forståelse for at nettselskapene ble valgt.
- Folk er så forbanna
- Var man ikke klar over dette smutthullet?
- Vi var klar over dette da det ble jobbet med å få på plass strømstøtteordningen ved årsskiftet, men vi var også klar over at det var veldig få kunder som hadde fastprisavtale. Totalt sett blir derfor «feilen» relativt liten, sier Møller.
- Hvis i overkant av sju prosent av landets befolkning har fastprisavtaler, så må man likevel kunne si at det er mye penger som går rett ut av vinduet?
- Det er fullt mulig å si det. Men så må man også huske på at ting har endret seg en del underveis. I februar så det ut som at vi skulle fase ut ordningen i løpet av mars eller april, så kom krigen i Ukraina. Etter det har ikke noe vært som før. Før krigens utbrudd så var det ingen som hadde sett for seg priser på 4-5 kroner kilowattimen nå.
Strømstøtte full av farer
- Hvis noen kunder håver inn på dette, så fungerer vel ikke strømstøtten etter intensjonen?
- Nei, det kan du si. Men det må myndighetene i dette tilfellet tenke på. Politikerne mener vel at det er en velfungerende ordning, for de har ikke sett på endringer - utover at støtten økes fra 1. september.
- Har det vært noe dialog mellom myndighetene og dere i forsøk på å tette dette smutthullet?
- Nei.
Børsen får opplyst at finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) er utilgjengelig fordi han er på reise.
