Det brygger opp til et realt strømopprør på Sør- og Vestlandet, i strømregionen med det generiske navnet NO2. Bak regionnavnet skjuler Rogaland, Sørlandet og Telemarks-området seg.
I fjor høst var det et landsdekkende opprør - i alle fall nesten. Store deler av Sør-Norge sleit med skyhøye strømpriser, og regjeringen så seg nødt til å innføre krisetiltak, i form av en strømstøtte til privatkunder.
For næringslivet ble det tatt grep for å bedre muligheten for å få fastpris, men det ble ikke gitt noen direkte pengestøtte.
Stenger for godt
- Kan fort bli millioner
Siden den gang har strømprisen falt igjen, men utpå våren i år oppsto det en ny situasjon.
Da var strømprisene i strømregion NO2 langt høyere enn i resten av landet - selv sammenliknet med andre strømregioner i Sør-Norge.
I september var snittprisen i NO2 71,99 øre per kilowattime, mens man i Østlands-sonen, NO1, kunne konstatere at snittprisen landet på 1,40 øre.
For den kjente og kjære iskremprodusenten Hennig-Olsen Is i Kristiansand betyr det at produksjonen av folkefavoritter som Krone-is med jordbær gir dem betydelig høyere strømregninger enn deres argeste rival: Diplom Is.
- Jeg opplever det som en klar forskjellsbehandling, og det fører til en konkurransevridning. Prisene våre ligger permanent over dem på Østlandet, og også konkurrenter på Vestlandet. Vi får hele tida høyere kostnader enn våre konkurrenter, sier administrerende direktør Paal Hennig-Olsen i Hennig-Olsen Is, til Børsen.
For deres del er det ikke bare å knipse med fingrene for å hente inn de økte utgiftene i økte priser på isen de selger.
- Vi lever i en konkurranseutsatt bransje. Vi må tilpasse oss det forventede prisnivået som dagligvarekjedene har. Vi kan argumentere for at vi har høyere strømutgifter, men det hjelper ikke så veldig mye. Vi må være konkurransedyktige, sier Hennig-Olsen, og legger til:
- Det kan fort bli millioner av kroner i forskjell mellom oss og våre konkurrenter når det gjelder strømutgifter.
Advarer: - Det er drepen
- De er forbanna
Isprodusenten fra Sørlandets hovedstad er ikke alene om å være oppgitt. Heller ikke i kommunens politiske ledelse spares det på kruttet. Frustrasjonen er til å ta og føle på også hos Kristiansands ferske ordfører Mathias Bernander (H).
.png)
Han har brukt nettopp Hennig-Olsen-Is som eksempel på urettferdigheten, der han påpeker at de, sammenliknet med Diplom Is, «har helt andre rammebetingelser, men de er intense konkurrenter».
- Strømprisene varierer veldig i de ulike prissonene, og det gir ulike rammevilkår. Det synes vi er fryktelig urettferdig, sier Bernander.
- Hva slags tilbakemeldinger får du fra bedrifter i din kommune?
- Det har gått fra å være frustrasjon, til at de er forbanna. De er lei.
Han peker også på det han ser på som et veldig stort paradoks, nemlig at en landsdel som står for mye av Norges kraftproduksjon, er den som havner dårligst ut prismessig.
- Tradisjonelt sett har vi hatt gunstige strømpriser, siden vår landsdel har produsert mye av krafta. Derfor føles dette ekstra urettferdig. Dette strider mot energipolitikken, der man ser for seg at en vertskommune skal ha fordeler og inntekter. For det vil alltid ha negative sider å ha kraftproduksjon i sitt eget nærområde, fastslår ordføreren.
Hundrevis venter på svar
- Et opprør
Men det er ikke bare de med «blaude» konsonanter som nå har sett seg lei på en, etter deres syn, uholdbar situasjon i energimarkedet. Også lenger vest merkes det når strømregion NO2 har langt høyere pris enn ellers i landet.
- Det er jo helt ekstremt. Det er en oppgitthet, og det vi ser nå er egentlig et opprør, sier Harald Minge, administrerende direktør i Næringsforeningen i Stavanger.
De trekker fram noen ekstremeksempler på hvor galt det kan bære av sted:
I begynnelsen av september i år fikk bedrifter i Bergen og Oslo betalt for å bruke strøm, altså negativ strømpris. For strømkundene i NO2 var situasjonen en ganske annen: De måtte betale opp mot én krone per kilowattime.
- Ser vi på flere uker i strekk så har vi hatt prisforskjeller på opp mot 50 prosent. Det er en vanvittig utfordring, sier Minge.
Han påpeker at bedrifter i deres område konkurrerer mot bedrifter andre steder i Norge, som både har de samme kundene og skal levere anbud på de samme jobbene.
- Men de stiller med et vanvittig handikap, fordi de har så mye høyere produksjonskostnader, sier Minge.
Beskjed til Støre: - Få ned prisen nå
Stavanger-ordfører: - Uholdbar situasjon
Stavanger-ordfører Sissel Knutsen Hegdal (H) ser ingen grunn til å spare på kruttet hun heller. Hun fastslår uten reservasjon at dette dreier seg om et strømopprør.
- Jeg vil si det så sterkt som at dette er den saken som frustrerer næringslivet i vårt område aller mest. Det er en situasjon som har vedvart over tid, og vi ser ingen forslag til løsninger fra regjeringen, sier Hegdal, og fortsetter:
- Dette rammer relativt hardt. Vi har matforedlingsindustri som flytter til Trøndelag, arbeidsplasser legges ned. Det er en helt uholdbar situasjon vi står i.
Den ferske ordføreren er usikker på om stortingspolitikere og folk som bor i de andre prissonene i Norge, faktisk er klar over hvor enorme prisforskjellene har vært.
- Jeg tror mange blir sjokkert når vi viser de dramatiske forskjellene. Derfor vil vi nå tydeliggjøre hvilke tiltak vi forventer å se, sier Hegdal, og fastslår at «vi må ha likere rammebetingelser i et lite land som Norge».
Regjeringen med nytt strømgrep
«Invaderer» Stortinget
Nå har frustrasjonen vokst seg så stor at en stor delegasjon fra sørvestlandet tirsdag «invaderer» Stortinget. Der skal de ha møter både på Stortinget, og et møte med olje- og energiminister Terje Aasland (Ap).
De vil også legge fram gjennomarbeidede tiltaksforslag, de mener det bør være mulig å gjennomføre.
Tidligere i høst la det regjeringsnedsatte strømutvalget fram sin rapport. Der ble det, forenklet forklart, pekt på at den langsiktige løsningen for strømutfordringene i Norge er: Mer kraft og mer nett.
Samtidig ble det også slått fast at de kortsiktige utfordringene, som blant annet den ekstra høye prisen i sør, er noe som må løses politisk.
Selv om prisene i sør nå er tilbake på samme nivå som i de andre prissonene i Sør-Norge, frykter strømopprørerne at det samme prisscenarioet skal utspille seg også i framtida.
- Betyr kroken på døra
Frykter bedriftene flytter fra Sørlandet
Derfor krever både næringsliv og politikere på Sør- og Vestlandet straksgrep fra regjeringen.
- Det er nærliggende å tenke seg en strømstøtte som har noen mekanismer som gjør at dette blir utjevna underveis. Vi ønsker oss lavere og likere pris på kort sikt, sier Bernander, og presenterer det han frykter kan bli konsekvensene dersom noe ikke gjøres:
- Dersom dette fortsetter, begynner bedriftene å flytte fra vår landsdel.
- Så du frykter rett og slett at de skal pakke sammen og flytte til et sted med billigere strøm?
- Sånn er det jo alltid. Næringsliv og bedrifter må gjøre et regnestykke, for å se om de har de nødvendige rammebetingelsene de trenger for å drive næring.
Hennig-Olsen ser for seg en liknende løsning som ordføreren.
- De må lage et system for å utjevne strømprisen. Det skal være lik strømpris i hele Norge. Det mener i alle fall jeg, sier Hennig-Olsen.
Minge i Næringsforeningen i Stavanger er krystallklar på at han krever straksgrep fra regjeringen.
- Det er full kraftsamling. Jeg tror det blir vanskelig å stå imot. Dette går ikke an. Det har vært så mye seindrektighet og utsettelser, og nye utredninger og utvalg. Nå må det skje noe.
Støre gikk på kraftsmell
Aasland: Skal ha rimelig energi
Olje- og energiminister Terje Aasland forklarer i en epost til Børsen høstens prisforskjeller med mye regn på Øst- og Vestlandet, som har ført til tvungen kraftproduksjon, mens det i sør har vært annerledes, blant annet som følge av flere store magasiner som gjør at regn kan spares til vinteren.
- Så er det riktig at den tette tilknytningen til Europa også påvirker strømprisene i sør. Det er uaktuelt for oss å bygge nye mellomlandsforbindelser, men vi må forholde oss til at de er der - også de to siste Erna Solbergs regjeringer sørga for å få bygget, skriver Aasland.
Aasland bekrefter at de vurderer ytterligere tiltak for å utjevne prisforskjellene, men at de også har gjennomført tiltak allerede.
- Målet er helt klart at vi skal ha rikelig tilgang på ren og rimelig energi over hele landet, og at det ikke skal være store prisforskjeller mellom områdene, skriver Aasland.
Han mener det viktigste nå er å utnytte eksisterende nett bedre, og bygge nytt nett for å fjerne flaskehalser i dagens kraftsystem.
Han viser også til at regjeringen har gjennomført en «historisk styrking» av energimyndighetene for raskere utbygging.
- Statnett og de andre nordiske systemoperatørene jobber i tillegg med innføring av et nytt system, såkelt flytbasert markedstilkobling, som også vil bidra til at prisforskjellene jevnes ut noe, skriver Aasland.
