- Gjødselmangel er et problem mange steder, men de høye prisene på gjødsel ser ut til å være et enda større problem, sier Ruth Haug til Børsen.

Hun er professor i utviklingsstudier ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Kunstgjødselkrisa som har festet grepet om verden, truer den globale matsikkerheten. Følgelig har kunstgjødsel blitt en stadig viktigere del av den toppolitiske agendaen og diplomatiet.

Markedet er nemlig blitt svært stramt, særlig etter invasjonen av Ukraina.

- Krigen i Ukraina har bidratt til økte gjødselpriser, fordi energiprisene har økt og fordi forsyningen av kunstgjødsel og innsatsfaktorer til å produsere kunstgjødsel fra Russland møter på hindringer, sier Haug.

Resultatet er en stadig skjevere fordeling mellom rike og fattige land.

- Strupetak

Verden avhenger nemlig bare av et knippe eksportører når det gjelder kunstgjødsel.

Russland, Kina og Belarus utgjør en stor del, hele 35 prosent, av den globale gjødselindustrien, ifølge FNs mat- og landbruksorganisasjon.

Det gjør at en rekke land ringer i alarmklokkene, ifølge Bloomberg, som skriver at Russland og Kina holder et «strupetak på verdens matsikkerhet».

- Mye makt

Matproduksjonen de fleste steder i verden er basert på bruk av kunstgjødsel, påpeker Haug.

- Det tilfører jorda næringsstoffer som gjør at det kan produseres høye avlinger. Får man ikke tak i kunstgjødsel, går matproduksjonen ned.

Feite lønninger: - Forbanna

På liknende måte som for mat, blir også kunstgjødsel brukt til å oppnå geopolitiske fordeler, ifølge professoren.

- Det kan ligge mye makt i å kontrollere de to innsatsfaktorene kunstgjødsel og såfrø, og de siste tiåra har vi sett en konsentrasjon i denne makten, sier hun.

FN grep inn

Russlands landbruksprodukter, inkludert NPK-gjødsel (nitrogen, fosfor, og kalium) er ikke sanksjonert av Vesten. Likevel er eksporten begrenset som følge av forstyrrelser i havner, skipsfart, bank og forsikring.

- Selv om gjødsel er unntatt sanksjonene, slår andre hindringer inn i forbindelse med transport og betaling, sier Haug.

Det ble tydelig i fjor, da en last på 20 000 tonn med russisk kunstgjødsel sto fast i månedsvis i Rotterdam i Nederland. Lasten var nemlig eid av en sanksjonert russer, ifølge NL Times.

Putins krigskasse: Tallet overrasker

FN grep inn og sørget for at lasten kunne leveres til det afrikanske landet Malawi. Det kunne gjøres «nå som vi vet med sikkerhet at Russland ikke tjener noe på det», sa en talsperson.

Roper sult-varsko

48 nasjoner står i fare for hungersnød, som følge av mangel på mat og næringsstoffer etter prissjokket i kjølvannet av Ukraina-krigen, ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA). Deriblant Malawi.

- Malawi, et land jeg har universitetssamarbeid med, er hardt rammet. Kunstgjødsel kom ikke tidsnok til landet til årets vekstsesong. Nå har russisk kunstgjødsel kommet fram, men prisene er høye og den vanlige subsidieringen av gjødselen er lav. Det fører til at mange bønder ikke lenger har råd til å kjøpe gjødsel. Matproduksjonen vil gå ned og sulten opp, advarer Haug.

Generell inflasjon og spesielt de høye energiprisene, har ført til at gjødselprisen er mye høyere enn tidligere i flere afrikanske land, tilføyer hun.

Mindre avhengig

Så hvordan kan krisa løses?

- På kort sikt er det vanskelig å se løsninger annet enn å tilrettelegge bedre for at blant andre Russland får eksportert sin gjødsel, sier Haug.

Når det gjelder høye gjødselpriser på landnivå, mener Haug at myndigheter kan gå inn med gjødselsubsidiering slik at bøndene har råd.

- På lengre sikt går det an å gjøre seg mindre avhengig av kunstgjødsel og råvareforsyning til gjødselproduksjonen fra for eksempel Russland og Belarus, sier professoren og fortsetter:

Pushwagner-søster saksøker mangeårig medhjelper

- Spre gjødselfabrikker til flere land og flere selskaper, utvikle teknikker som reduserer det høye energiforbruket i produksjonen av gjødsel slik at gjødselprisene kan bli lavere og gjødselen mer miljøvennlig.

Hun trekker også fram å bruke kunstgjødsel mer effektivt for eksempel gjennom mikrodosering, ta i bruk alternativer til kunstgjødsel som husdyrgjødsel og grønngjødsling og utvikle nye metoder for å tilføre jorda næringsstoffer.