Skrekk-krona har gitt mange nordmenn en vond smak i munnen før sommerferien sparkes i gang.
For en euro må du i skrivende stund ut med 11,55 kroner. Verre kan det bli.
- Jeg er av den oppfatning at kronekursen kan svekke seg ytterligere. Risikoen er at det fortsetter, sier Kristoffer Kjær Lomholt, sjefanalytiker i Danske Bank, til Børsen.
- Og hvis krona svekkes ytterligere, løfter det importert inflasjon i Norge. Da kan vi se at Norges Bank har behov for ytterligere rentehevinger.
- Mer undervurdert enn sist
Lomholt var blant ekspertene som i januar varslet at krona ser «undervurdert ut». Etter et tiår med fallende kronekurs kunne den styrke seg markant. Også storbanken Morgan Stanley spådde gode tider for krona.
Det kan fortsatt skje. Men så langt har det gått i helt motsatt retning. Kursen er ned nesten ei krone mot euroen siden januar.
Men Lomholt mener det samme.
- Vi holder fast ved at den norske krona på en 1-3 årig horisont er undervurdert. Ifølge våre modeller er den mer undervurdert enn sist. Fra et fugleperspektiv ser krona markant mer attraktiv ut nå enn ti år siden, sier Lomholt.
Han begrunner med at det er flere forhold i Norge som peker i positiv retning.
- Hvis man ser på hvor mye det koster å produsere en enhet i Norge i forhold til handelspartnerne, ser Norge markant bedre ut enn i tiåret etter finanskrisen. I tillegg ser den underliggende vekstmotoren i Norge markant bedre ut.
Må svare om skrekk-krona
Men den absolutt viktigste faktoren bak bankens estimater på krona er stigningen i energiprisene, sier han.
- Til tross for at de ligger markant lavere nå enn i sommer, er de fortsatt dobbelt så høye som før coronakrisen, sier Lomholt.
- Når vi kobler sammen disse tingene, så ser krona undervurdert ut for første gang på mange år. Når kronekursen går motsatt vei så blir den mer undervurdert.
- Som å fange en kniv
Mitsubishi UFJ Financial Group (MUFG) skriver i en rapport at krona har svekket seg betraktelig nylig, og at dette har vakt oppsikt.
«Ser vi tilbake på tidligere perioder med mer akutt krone-svekkelse, oppsto de hovedsakelig når verdensøkonomien bremset kraftig.»
De siste 30 åra er det bare ved fire anledninger den norske krona har falt med 15 prosent eller mer på årlig basis, ifølge MUFG.
- Da finanskrisen herjet i 2009.
- I september 2015, da oljeprisen kollapset med rundt 75 prosent.
- I mars 2020 da etterspørselen stupte som følge av covid-19.
- April i år.
«Vi fortsetter å tro at norske kroner er dypt undervurdert, og at den vil hente seg inn i året som kommer, men forsøk på å time punktet det snur er som å fange en fallende kniv på kort sikt», slår MUFG fast.
Sjeføkonom om kronestup: Dette er «Plan B»
Stygg cocktail
Lomholt mener kronesvekkelsen før mars og fra mars til nå, er to forskjellige historier.
Svekkelsen fra sommeren og til mars kan blant annet forklares med en sterk euroøkonomi. Det er ikke hele forklaringen, men det er en faktor, ifølge Lomholt.
Fra midten av mars og fram til nå er svekkelsen vanskeligere å forklare, mener han.
- Vi tror det er to ting som ligger bak. Det ene er finanspolitiske valutatransaksjoner. Den mengden av norske kroner som Norges Bank selger på vegne av Finansdepartementet, er for høy. Det er en fundamental mismatch mellom hvor mange kroner Norges Bank selger i forhold til hvor mange kroner olje og gass-selskapene kjøper, sier han.
Knuser «Plan B»: - Kaldkveles
En annen viktig faktor er investeringsfond som følger trender, som har solgt store mengder norske kroner de siste månedene, ifølge Danske Bank-toppen.
- Det virker nesten fullstendig avkoblet de økonomiske forhold som vi normalt bruker i en fundamentalanalyse. Og det er ikke uvanlig, sier han.
- Du har en situasjon hvor krona er sårbar. Selv om det ikke er fundamentale nyheter. Og det har skapt en stygg cocktail, hvor en svekkelse av krona har drevet ytterligere salg.
Overrasket på oppsiden
På spørsmål om hva som skal til for at utviklingen snur, sier Lomholt at en redusering av Norges Banks kronesalg kan være avgjørende, i alle fall på kort sikt.
- Nå selger de 1,4 milliarder kroner hver dag. Estimater for hvor mye de bør selge, ligger mellom 700 millioner til 1,2 milliarder kroner daglig. Det er noe uenighet blant analytikerne, noe som også understreker den store usikkerheten knyttet til statens samlede skatte- og avgiftsinntekter fra petroleumsindustrien i år.
- Jeg tror at Finansdepartementet må se at skattebetalingen blir markant lavere enn de har lagt seg på.
Kan ikke forklare svekket krone
Sentralbanksjef Ida Wolden Bache sa i en høring i Stortinget tirsdag at kronesalget som følge at store inntekter fra olje og gass, neppe spiller så stor rolle for kronekursens fall - men at det heller ikke kan utelukkes.
Ifølge Lomholt er det altså risiko for at krona svekker seg ytterligere i tida framover.
- Den importerte inflasjonen nettopp på bakgrunn av kronesvekkelsen overrasket på oppsiden. Derfor priser markedet inn 25 basispunkter til i juni og ytterligere i august med en risiko for en ytterligere rentestigning i september.
