Torsdag kom det ferske tall som viser at prisstigningen i eurosonen har falt til 8,5 prosent i februar, fra 8,6 prosent i januar.

Det er et mindre fall enn det som var ventet på forhånd.

Seniorøkonom i danske Sydbank, Mathias Dollerup Sproegel, sier til Finans.dk at det er «stygge tall».

- Det er skikkelig dårlige nyheter sett fra Den europeiske sentralbankens ståsted. Tallene er et kjempe-«wake up call» til ESB-direktørene, sier han til avisa.

Strammer grepet

Kjerneinflasjonen stiger

Leder for Allokering og Globale Renter i Storebrand Asset Management , Olav Chen, tror likevel at årstakten i inflasjonen i eurosonen kommer til å fortsette å falle framover.

- Man skal ikke lenger enn et par måneder tilbake før det var tegnet et krisebilde med stagnasjon i økonomien på grunn av høye fasspriser og renteøkningene. Men når vi har sett tallene fra januar og aktiviteten nå inn i februar, så har ikke økonomien stagnert. Tvert imot har den akselerert i enkelte tilfeller, sier han til Børsen.

Han mener analytikerne har vært litt for kjappe på ballen i sine forventninger om at økonomien skulle stagnere og det skulle føre til at inflasjonen kom til å falle.

- Når analytikere og økonomer lagde anslagene, så la de kanskje en økonomi som hadde svekket seg kraftigere til grunn, sier han.

Sjeføkonom i Sparebank 1 Markets, Harald Magnus Andreassen, mener det viktige tallet som ble lagt fram i dag er kjerneinflasjonen, altså inflasjonen om man holder strøm- og matprisene utenfor.

Også den steg fra 5,3 til 5,6 prosent, og har steget jevnt og trutt de siste månedene.

- Prisene på alt annet, mange varer og tjenester, stiger. Noe som skyldes, som i Norge, at energiprisene har steget, også velter du det over på det du selger, sier Andreassen til Børsen, og fortsetter:

- Det kommer av at bedriftene får det til. Etterspørselen er bra, og de kan øke prisene.

«Strupetak»: - Enda større problem

- Baksida av medaljen

Dette er også et uttrykk for at økonomien ikke har blitt like svekket som først antatt. Chen mener det kan bety hardere tider framover.

- Baksida av medaljen er at når folk fortsetter å forbruke, så er arbeidsmarkedet fortsatt rekordstramt. Det ser vi både i Europa, i Norge og i USA. Holder forbruket seg godt og lønnsveksten høy, ser det mindre sannsynlig ut at inflasjonen vil falle kjapt. Og da vil rentene bli enda høyere, sier han.

Dette er også Andreassen opptatt av. Han beskriver arbeidsledigheten som «ekstremt lav», ja, faktisk på det laveste nivået siden 1980.

- Da er det et arbeidsmarked som gjør at lønnsveksten øker, for bedriftene vil betale mer for folk som ikke finnes, sier Andreassen.

Sjeføkonomen sier markedet i flere uker har skjønt hva som skjer, for økonomien er «sprekere enn sentralbankene har ønsket, og inflasjonen er høyere.

- I alle land har forventningene til hva sentralbankene skal gjøre med renta steget. Rentetoppen er blitt en halv til trekvart prosentpoeng høyere, sier Andreassen.

Storbanken «sitter fast»: - Enorme problemer

- Kan ikke bli for slepphendte

Ifølge ham er de fleste sentralbankene ganske tålmodige, fordi de skjønner at inflasjonen skyldes ting som kommer utenfra, og derfor kan bruke noe tid på å få den ned igjen.

Andreassen mener likevel sentralbankene ikke må bli for «slepphendte».

- Da er faren at folk, men kanskje bedriften først, venner seg til at prisene kan økes. Snakker du med bedriftsfolk og organisasjoner for bedrifter, så snakker de ikke om annet om hvor mye de kan øke prisene. Alle priser blir justert raskere enn før. Så har du tilsvarende på lønn. Når det er veldig mangel på arbeidskraft, så har alltid lønnsveksten blitt høyere, fastslår sjeføkonomen, og legger til:

- Det har gått galt før.

Varsler kjempesmell: - Ekstremvår for mange

- Da snakker vi om en lønns-pris-spiral?

- Ja, og det har ikke skjedd ofte, men det har skjedd. Går du inn på det sporet da blir folk fryktelig misfornøyde. Inflasjonen ødelegger økonomien. Skattesystemet funker ikke, og offentlige ytelser, pensjoner, blir regulert for sakte og for lite.

For når inflasjonen skyter i været på de tingene folk med lavest inntekt bruker mest penger på, som strøm og mat, så blir forskjellene større.

- Så det er ingen løsning å la det gå langt. Sentralbankene er i en skvis, sier Andreassen.