Svakeste på 21 år

Ikke siden 1999 har statens inntekter fra olje- og gassvirksomheten vært lavere enn i år. Formidable 137 milliarder kroner er borte.

SVAKEST: Inntektsbortfallet fra olje og gassvirksomheten overstiger totalsummen for alle de sju krisepakkene mot konsekvensene av coronapandemien. Ikke på 21 år har olje og gassvirksomheten gitt mindre inntekter til staten. Foto: Marit Hommedal / SCANPIX
SVAKEST: Inntektsbortfallet fra olje og gassvirksomheten overstiger totalsummen for alle de sju krisepakkene mot konsekvensene av coronapandemien. Ikke på 21 år har olje og gassvirksomheten gitt mindre inntekter til staten. Foto: Marit Hommedal / SCANPIX Vis mer
Publisert

De gunstige skattereglene som ble vedtatt i vår, forklarer noe av inntektsbortfallet.

Alt så annerledes ut da Stortinget vedtok statsbudsjettet for et år siden. Den gang regnet man med å få 245 milliarder kroner i inntekter til staten fra olje- og gassvirksomheten på norsk sokkel.

Fasiten blir en ganske annen.

I et avsnitt i pressemeldingen fra nysalderingen av statsbudsjettet i statsråd på fredag går det nemlig fram at inntektene har krympet med 137,7 milliarder kroner.

Det er 6,7 milliarder kroner mer enn alle de sju krisepakkene til sammen, som Stortinget gjennom 2020 har vedtatt for å avhjelpe konsekvensene av coronapandemien.

Summen av bevilgninger til økonomiske tiltak mot virusutbruddet, som er vedtatt eller foreslått for 2020, anslås nemlig nå til 131 milliarder.

Svakeste på 21 år

«Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås til 107,7 milliarder kroner i 2020», heter det kjølig og presist i pressemeldingen som Finansdepartementet sendte ut fredag ettermiddag.

Når Dagbladet og Børsen spør hvor lenge det er siden statens inntekter fra olje og gass var på samme lave nivå, er svaret 21 år.

- Vi må tilbake til 1999 for å finne et lavere tall for statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten, skriver departementet i sitt svar.

Finansdepartementet erkjenner at «fallet ligger an til å bli stort», men viser samtidig til at det ikke blir fullt så stort som anslaget da nasjonalbudsjettet for 2021 ble lagt fram i høst. Da beregnet man bare 86,7 milliarder kroner i inntekter fra olje og gassvirksomheten i 2020.

- Coronapandemien har ført til det største tilbakeslaget i verdensøkonomien siden 1930-tallet. Det har også gitt store utslag i oljemarkedet, sier statssekretær Kari Olrud Moen (H) i Finansdepartementet.

Oljeskatten

Ifølge Finansdepartementet er det flere grunner til fallet i inntekter fra olje og gass:

Blant annet må reduksjonen «ses i sammenheng med midlertidige endringer i petroleumsskatteregimet og lavere oljepris», heter det i Finansdepartementets pressemelding.

Fakta om oljepakka

  • Regjeringspartiene ble i juni enige med Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet om midlertidige endringer i oljeskatten som følge av coronakrisa.
  • Blant annet får selskapene utgiftsføre investeringer umiddelbart i særskatten for årene 2020 og 2021. I tillegg ble friinntekten satt til 24 prosent i 2020 og 2021, samt for prosjekter hvor plan for utbygging og drift (PUD) og plan for anlegg og drift (PAD) er innlevert innen 2022 og godkjent innen 2023.

Men hvor mye den omstridte, midlertidige skattepakka til oljenæringa har å si for det totale inntektsbortfallet kan ikke Finansdepartementet gi et endelig svar på.

- Skatteendringene ble anslått å gi et bokført provenytap i 2020 på om lag 38 milliarder kroner. Provenyanslaget er usikkert og vil avhenge av hvordan investeringene utvikler seg. Vi har ikke laget nye anslag for provenyvirkningen i 2020 av de midlertidige endringene, oppgir departementet i sitt svar til Dagbladet og Børsen.

- Kan bli mer

Professor emeritus Diderik Lund ved økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo er ikke overrasket over det kraftige fallet i inntekter fra petroleumsvirksomheten.

- Det har vært velkjent, blant annet etter den kraftige nedgangen i 1999, at statens netto kontantstrøm er nært knyttet til overskuddet i virksomheten. Det har i år vært et svært kraftig fall i oljeprisene, fra over 60 dollar til 20 dollar, og så opp igjen til rundt 40 dollar per fat. Dette forklarer mye av nedgangen for staten, sier han.

- Mye av grunnen til inntektsbortfallet er ifølge Finansdepartementet endringene i oljeskatten. Er det slik at regjeringen nå bruker mer på å subsidiere oljenæringa enn på alle de andre koronakrisepakkene til sammen?

- Hvis jeg tolker departementet riktig, anslår de et tap i 2020 på 38 milliarder på grunn av skatteendringene. Dette er ikke mer enn 131 milliarder, som brukes på de sju krisepakkene, sier Lund.

Kan øke

Han understreker imidlertid at de samlede effektene av skatteendringene de neste åra vil kunne overstige effekten for det første året med «flere titalls milliarder».

- Dette avhenger av hvor mange investeringer som startes opp på grunn av skatteendringene. Denne støtten spres over mange år, og myndighetene har ikke gitt noe anslag for hvor stor den blir til sammen eller som nåverdi, sier Lund.

Han er kritisk til oljepakka som regjeringspartiene vedtok sammen med Ap, Sp og Frp på Stortinget i juni og viser til at Norge har forpliktet seg til klimaavtaler som skal sørge for at etterspørselen etter fossile brensler faller.

- Hensikten er at dette skal gjøre utvinning av fossile brensler ulønnsom, slik at global oppvarming stanser opp. Det er på tide at politikken overfor olje- og gassvirksomheten begynner å ta dette inn over seg. Subsidier av noe som man ønsker å gjøre ulønnsomt om noen år, er en dårlig idé, sier Lund.

Forsvarer pakka

Statssekretær Kari Olrud Moen (H) i Finansdepartementet forsvarer krisepakka til oljenæringa. Hun viser til at coronapandemien i vår la en demper på leteaktiviteten og utsatte flere planlagte prosjekter.

- Det ville skapt negative ringvirkninger for leverandørindustrien, og dermed rammet arbeidsplasser over hele landet. Med de midlertidige endringene i petroleumsskatten reduserer vi sannsynligheten for at vi får et slik brått og dypt fall i aktiviteten på norsk sokkel, sier hun.

Skattegrepene sikrer at petroleumsselskapene får fradragene tidligere, og dermed utsatt skatt og bedre likviditet.

Regjeringen mener det aller meste av inntektene som faller bort på kort sikt vil bli motsvart av høyere skatteinntekter seinere. Dette skjer fordi avskrivninger, friinntekt og rentefradrag framover i tid vil falle bort.

- Over tid er altså skattelettelsen betydelig mindre enn det kortsiktige fallet i skatteinntekter skulle tilsi, sier Olrud Moen og viser til anslaget på 38 milliarder kroner.

Hun mener inntektstapet som den midlertidige skatteendringen gir, dermed ikke uten videre kan sammenliknes med prisen for de andre tiltakene som er innført i møte med coronapandemien.

- Vi anslår at de midlertidige endringene over tid vil gi en netto skattelettelse på om lag 8 milliarder kroner, målt som nåverdi, sier statssekretæren fra Høyre.

Vi bryr oss om ditt personvern

borsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer