Det har vært en klar økning i antall frysmeldinger på pengeoverføringer til Russland etter at Norge iverksatte økonomiske sanksjoner.
Det opplyser utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) som svar på et spørsmål som Ine Eriksen Søreide (H) stilte om hvordan utenriksministeren vurderer den kraftige økningen i pengeoverføringer fra Russland til Norge rett før sanksjonene trådte i kraft.
I svaret skriver Huitfeldt at regjeringens kontakt med finansinstitusjonene – som har ansvaret for å fryse slike overføringer – tilsier at systemet for å stanse sanksjonerte transaksjoner virker etter hensikten.
Millionene flommet fra Russland til Norge
- Klar økning
- Utenriksdepartementet har mottatt en rekke frysmeldinger knyttet til sanksjonsregimet i år, alle etter 24. februar. Det har vært en klar økning i antall frysmeldinger, og meldingene gjelder både frys av kontoer og stans av transaksjoner, skriver Huitfeldt.
Utenriksministeren understreker samtidig at ikke alle transaksjoner med Russland og russiske personer og enheter er forbudt. Slike transaksjoner kan være helt legitime.
Det kan for eksempel gjelde ikke-sanksjonerte selskaper og personer som har avviklet sine kontraktsforhold og gjennomført oppgjør i lys av den krevende situasjonen. Det kan også gjelde legitime transaksjoner som utbetaling av lønn, hyre, forsikringsoppgjør, vedlikeholdsutgifter, barnebidrag og liknende.
Avsløring om pengeflom: - Bekymringsfullt
Økning i pengeoverføringer
Spørsmålet fra Ine Eriksen Søreide kom etter at Dagbladet i forrige uke skrev at det ble overført i overkant av 724 millioner kroner fra Russland til Norge i perioden 17. februar til 18. mars i år. I tilsvarende periode i fjor var tallet 526 millioner kroner.
De norske sanksjonene mot Russland trådte i kraft fra 18. mars, mens forbudet mot å bruke det globale banksystemet Swift for overføringer til Norge trådte i kraft først 28. mars.
