Fredag 8. januar presenterte regjeringa Klimameldingen, som er forslaget til hvordan Norge skal bidra til å nå målet om å kutte klimagassutslipp med 50-55 prosent, fram mot 2030. Målet skal nås i samarbeid med EU.
Raser mot CO₂-avgiften
Sentralt i Klimameldingen er å øke CO₂-avgiften. Pr. i dag er prisen en bedrift betaler for å slippe ut ett tonn CO₂ på 590 kroner.
Ifølge regjeringens plan skal prisen gradvis økes hvert år, og ligge på 2000 kroner i 2030.
Det har fått Frps Sylvi Listhaug til å rive seg i håret. Fra Stortingets talerstol onsdag var hun krystallklar:
- Fremskrittspartiet kommer aldri til å støtte en CO₂-avgift på 2000 kroner.
Frykter kraftig økning i bensinprisen
- Svikter næringslivet
Det får klima- og miljøvernminister Sveinung Rotevatn (V) til å reagere.
- Listhaug og Frp påstår å snakke på vegne av næringslivet, og at hun ønsker å redde arbeidsplasser. Jeg mener hun svikter næringslivet, sier Rotevatn til Børsen.
Klima og miljøvernministeren mener økt CO₂-avgift er viktig, fordi det gir næringslivet forutsigbarhet.
- Ta for eksempel et transportfirma. De står overfor et valg: satse på diesel på den ene siden, eller biogass eller hybrid på den andre. Hvis det vil lønne seg i løpet av det neste tiåret, tar de den grønne investeringen. Og det er den type forutsigbarhet vi vil legge til rette for.
Han sier han ikke har registrert noe motstand til CO₂-avgiften fra andre enn Frp og Sp.
- Man skulle kanskje tro at det pågikk en underskriftskampanje mot økt CO₂-avgift. Men vi ser det motsatte, sier Rotevatn, og viser til et opprop fra 26. januar, der 40 næringslivsledere ønsker økt CO₂-avgift velkommen.
Frp i harnisk: - Vanvittig
Støtte fra næringslivet
Oppropet han sikter til er det Skift, med styreleder Jens Ulltveit-Moe i spissen, som står for.
I oppropet, som 40 næringslivsnavn stiller seg bak, heter det blant annet:
«Vi støtter en økning av CO₂-avgiften. Den vil gi grønn konkurransekraft på den billigste måten, for oss alle, og gi oss det taktskiftet både næringslivet og klimaet trenger.»
- Skal svi
- Fordelen med økt CO₂-avgift er at forurenser betaler. Det er et viktig prinsipp, sa Ulltveit Moe til NRK tirsdag, før han la til:
- Det skal svi litt, for erfaringen er at da endrer det seg.
Ulltveit-Moe mener at ni år er «lang og god» tid for bedrifter på å omstille seg.
- Hvis bedrifter ikke omstiller seg vil de få problemer uansett. I klimakrisen går mange bedrifter med badevannet hvis de ikke omstiller seg. Vi må være i forkant, sa han til statskanalen.
- Gammeldags
Rotevatn mener Frp og Listhaugs tankegang er «gammeldags» og lite framtidsretta.
- Det som er framtidsretta, er å vinne det grønne skiftet. EU har stramma inn klimamålet og kommer til å stramme inn mer. Vi må holde tempo oppe nå. Jeg registrerer ikke noen fra næringslivet som klager på CO₂-avgifta. Kun Frp og Sp.
Øker presset på regjeringen
- Hva har du å si til bedrifter som er imot økt avgift?
- Da håper jeg de tar kontakt med oss, og forteller om sine behov for støtte og hjelp, så kan vi diskutere det. Vi er ikke ute etter å straffe bedrifter. Men vil at det skal lønne seg å satse grønt. Vi snakker godt med dem, og det håper jeg Frp vil gjøre, sier Rotevatn.
Rotevatn sier at pengene fra den økte avgifta skal kunne gi lettelser i andre skatter og avgifter for næringslivet, og støtte til miljøteknologi for dem som trenger drahjelp.
Slik vil de påføre Erna nye nederlag
CO₂-fond
Tidligere har det vært forsøkt å opprette et CO₂-fond bedriftene betaler til, i stedet for å betale avgift til statskassa. Fondet skulle så brukes til å subsidiere omlegging som sørger for at utslippene går ned.
Men forhandlinger mellom regjeringen og 25 organisasjoner om et slikt fond strandet i 2019, til NHO-sjefens fortvilelse. NHO mener nå forhandlinger om et slikt fond må opp på bordet igjen.
Her er regjeringens krisetiltak
- Symbolpolitikk
Listhaug har blitt forelagt Rotevatns utsagn, og svarer i en e-post til Børsen.
- At Venstre og Rotevatn fører en uansvarlig klimapolitikk vet vi. Men at Høyre er med på dette har vi vanskelig for å forstå, skriver Listhaug.
Hun mener det er mange eksempler på bedrifter som reagerer på økt CO₂-avgift.
- Det er tydelig at Rotevatn ikke leser høringssvarene flere ulike bedrifter og organisasjoner har til hans egen klimaplan. Jeg anbefaler Rotevatn å lytte nøye til de innspillene som kommer fra den virkelige verden, og løfte blikket sitt vekk fra symbolpolitikk og skrivebordsteori innenfor Ring 1 i Oslo.
Ifølge Listhaug frykter en samlet lastebilnæring nå for konkurransekraften sin, norske flyselskap frykter konkurser og utflagging. Norsk landbruk og norsk næringsmiddelindustri frykter for tusenvis av jobber, hevder hun videre.
Fikk millioner i coronastøtte - tok rekordutbytte
Hun legger til:
- Norge har ikke en egen atmosfære og kan ikke redde hele verden, selv om det ser ut til at Høyre og regjeringen tror dette gjennom å innføre særnorske skyhøye skatter og avgifter. Resultatet kan bli utflaggede bedrifter og arbeidsplasser og dermed tap for Norge.
