Fersk NHO-rapport

Svimlende varig coronatap

Pandemien har påført oss dype økonomiske sår som aldri vil gro, ifølge en fersk NHO-rapport.

PERMANENT: Samtidig som norsk næringsliv er mer optimistiske enn på lenge, drar vi med oss dype økonmiske sår inn i evigheten, anslår NHO i en fersk rapport. Foto: Jil Yngland / NTB
PERMANENT: Samtidig som norsk næringsliv er mer optimistiske enn på lenge, drar vi med oss dype økonmiske sår inn i evigheten, anslår NHO i en fersk rapport. Foto: Jil Yngland / NTB Vis mer
Publisert

Norsk næringsliv er samstemt. Uavhengig av bransje er det nå et klart flertall blant NHOs medlemsbedrifter som nå sier at de venter økt aktivitet til høsten.

- For ett år siden var det motsatt. Nå kan vi slå fast at det er i ferd med å lysne for norsk økonomi, oppsummerer NHOs sjeføkonom Øystein Dørum.

NHO legger tirsdag formiddag fram oppdaterte prognoser i rapporten Økonomisk overblikk. Her tegnes altså et bilde som viser økt optimisme blant norske bedrifter.

- Det er jo logisk at det ser sånn ut. Gjenåpningen er i gang, og det viser seg også i forventninger om sysselsetting og etterspørsel. Vi er på vei inn i et ganske friskt oppsving, sier Dørum til Børsen.

Sparing og rentehopp

En del av dette bildet er at nedstenginga førte til at mange av oss valgte å spare det vi ellers ville brukt på restauranter, reiser og kulturopplevelser.

Rundt 130 milliarder kroner er den samlede summen nordmenn sparte ekstra i 2020. En x-faktor i utarbeidelsen av NHOs prognose er hvor mye av dette som vil bli omsatt i økt forbrukt i tida framover. Svaret er neppe alt på en gang.

- Etter en rekorddyp nedgang med et fall på 3,3 prosent i BNP i fjor, anslås det globale BNP å øke med solide 6 prosent i år. Det innebærer at vi er tilbake på førkrisenivået til høsten en gang, heter det i NHO-rapporten.

Et tilsvarende fall i norsk fastlands-BNP på 2,5 prosent i fjor, anslås nå å vende til en oppgang på 3,3 prosent i år og 3,4 prosent neste år. Dette er marginalt høyere enn anslaget fra NHO for tre måneder siden.

- En viktig endring fra vår forrige rapport er at vi nå ser det som sannsynlig med hele to rentehevinger fra Norges Bank i løpet av høsten og vinteren. Og det er jo ganske offensivt, kommenterer Dørum.

Mangler arbeidskraft

Sjeføkonomen understreker at arbeidsgiverforeningens prognosemaskineri likevel «ikke er grenseløst bekymret for inflasjonen».

- Det er fortsatt slakk i noen bransjer, samtidig som ganske mange bedrifter sier at de mangler arbeidskraft. Så bildet er fortsatt preget av at noen bedrifter og bransjer går godt, mens andre sliter og går dårlig.

- Hvordan forklarer du at så mange bedrifter sliter med å få tak i folk, samtidig som ledigheten fortsatt er unormalt høy?

- Dels handler det om tilgangen til kvalifisert arbeidskraft. Og ikke minst handler det om innreiserestriksjoner, sier Dørum.

Skjevt sjokk

Disse forskjellene som nå kan leses ut av både prognoser og NHOs medlemsundersøkelser, handler om hvordan pandemien slo skjevt ut, anfører NHOs sjeføkonom.

- Dette er speilbildet av det jeg kaller det skjeve sjokket. I fjor fikk vi den store vridningen, fra utland til hjemland, fra tjenester til varer, fra butikker til nett. Det var ikke en bred krise der alt gikk ned, tvert om gikk noe ned og noe gikk opp. Alt i alt har vi nå høyere verdenshandel og høyere industriproduksjon globalt enn vi hadde før krisen, sier Dørum.

Permanent tap

- Prognoser og anslag har alltid noen forbehold knyttet til seg. Hva er risikofaktorene nå?

- Den store usikkerhetsfaktoren er prisveksten som har kommet som ei kule noen steder, samt tendenser til flaskehalser i leveranser. Vi ser også tendenser til økt investeringsvilje i bedriftene, men her er det usikkerhet knyttet til hva som skjer når alle støttepakker og kriseordninger rulles tilbake.

- Og framover?

- Vi mener at norsk økonomi har gjenvunnet balansen i 2023. Derfra er det grunn til å anta at økonomien vokser i takt med sitt potensial. Da er det ikke gitt at vi kommer til å ta igjen gapet fra trenden før krisa, noe som altså gir et permanent tap i norsk økonomi, sier Dørum.

Statistisk sentralbyrå har anslått det varige økonomiske tapet for åra 2020-2023 til formidable 330 milliarder kroner.

- Deler av dette tapet har vi jo reelt tatt fra oljefondet. Sånn sett innebærer dette reduserte muligheter for oss som fellesskap i åra som kommer, fastslår Dørum.

Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

borsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer