AstraZeneca-vaksinen

Tar selvkritikk etter pengerefs

Overlege Pål André Holme sier til Børsen at han burde opplyst om honorarene han mottok fra legemiddelfirmaene Pfizer og Bayer - men OUS slår knallhardt tilbake mot anklager om dårlig forskningsetikk.

FORSKER: Overlege og professor Pål André Holme uttaler seg om AstraZenecas coronavaksine etter at tre helsearbeidere har blitt syke. Foto: Terje Pedersen / NTB
FORSKER: Overlege og professor Pål André Holme uttaler seg om AstraZenecas coronavaksine etter at tre helsearbeidere har blitt syke. Foto: Terje Pedersen / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

- Vi ser at det kan oppfattes som uheldig for vår habilitet at vi ikke har oppgitt opplysninger om utbetaling fra alle vaksinerelaterte legemiddelfirmaer i forbindelse med artikkelen i New England Journal of Medicine (NEJM), skriver Pål André Holme, overlege ved OUS og professor ved UiO, i en e-post til Børsen.

9. april publiserte forskere ved Oslo universitetssykehus og Universitetssykehuset Nord-Norge resultatene av en studie hvor de mener å ha påvist en sammenheng mellom AstraZenecas coronavaksine og alvorlige blodpropptilfeller.

Holme ledet arbeidet med studien.

Torsdag skriver avisa Klassekampen at Holme mellom 2015 og 2019 mottok honorarer fra legemiddelfirmaene Pfizer og Bayer. Tallene er hentet fra en oversikt publisert av Dagens Medisin.

Tar selvkritikk

Honorarene var opprinnelig ikke opplyst i forskningsartikkelen.

- Det burde vi ha gjort, selv om vi fortsatt er av den oppfatning at dette ikke har direkte relevans for det medisinske innhold vi har publisert i artikkelen. Derfor har nå hele forfattergruppen valgt å supplere «Disclosure Forms» (Conflict of interest) tilknyttet artikkelen i NEJM fra 9. april, slik at all tvil rundt habilitet ryddes til side, skriver Holme videre.

Ifølge Klassekampen mottok Holme mellom 2015 og 2019 henholdsvis 265 438 og 663 659 kroner fra legemiddelselskapene Pfizer og Bayer. Holmes selskap Hemaconsult skal i tillegg ha mottatt henholdsvis 262 450 og 57 697 kroner fra Pfizer og Bayer i 2019.

Til sammen blir dette 1 249 244 kroner, skriver avisa.

FUNN: Med en halvtimes varsel hasteinnkalte Oslo universitetssykehus til pressebrief klokka 13 ved Rikshospitalet. Overlege Pål André Holme orienterte om situasjonen rundt AstraZeneca-vaksinen. Foto: Marie Røssland. Vis mer

Til Klassekampen sier Holme at de to legemiddelfirmaene har betalt ham for å «holde foredrag ved internasjonale og nasjonale fagmøter/kongresser med tilhørende tidkrevende forberedelser. Undervisning/opplæring, kurs- og møtevirksomhet og reiserefusjon».

Både Pfizer og Bayer konkurrerer med AstraZeneca om vaksiner.

- Forpliktet til å opplyse

Klassekampens sak vakte reaksjoner, blant annet fra advokat Jon Wessel-Aas. Han sier at han ikke har grunnlag for å si at Holme har forsøkt å skjule noe - mener at det er problematisk at legen har unnlatt å være åpen om forbindelsene til selskapene.

- Slik det framstår nå, i en kontekst der hele samfunnet følger med på hvilke vaksiner som velges, er det er både uheldig og uklokt av Holme. Det er alltid bedre å være åpen og transparent. Hadde han vært åpen, hadde det ikke vært noe å kritisere, sa han til Børsen før det ble klart at forskerne ville oppdatere opplysningene, og fortsatte:

- UKLOKT: Advokat Jon Wessel-Aas mener Holme burde vært åpen om forbindelsen til Pfizer og Bayer. Foto: Torbjørn Berg / Dagbladet
- UKLOKT: Advokat Jon Wessel-Aas mener Holme burde vært åpen om forbindelsen til Pfizer og Bayer. Foto: Torbjørn Berg / Dagbladet Vis mer

- Dette slår dessverre først og fremst slår tilbake på ham selv. Det gjelder generelt i slike sammenhenger, at man kommer lengst med åpenhet. Det han har utsatt seg selv for, er at noen vil kunne stille spørsmålet: «hvorfor har han ikke opplyst om det». I avisoppslagene framstår det nå som en avsløring.

- Kan han ha vært på kant med loven ved å unnlate å fortelle om forbindelsene?

- Nei, dette dreier seg om etikk. Her har han ytret seg som forsker, ikke som offentlig myndighet. Hadde en lege derimot mottatt penger fra et legemiddelfirma for å uttale seg kritisk om en konkurrerende produsents medisin, ville man kunne snakke om korrupsjon. Det framstår som en helt uaktuell problemstilling i denne saken.

- Ingen sammenheng

Kommunikasjonsrådgiver Anders Bayer ved OUS skriver følgende i en e-post til Børsen.

- I angjeldende sak har Pål Andre Holme og hans medarbeidere utelukkende publisert kliniske funn som del av et behandlingsforløp (case report), ikke forskning. Det er videre ingen sammenheng mellom ytelser fra industri og det kliniske arbeidet og de observasjonene som ligger til grunn for publikasjonen.

Bayer skriver videre:

- Bivirkningene ville naturligvis blitt rapportert uavhengig av vaksineprodusent.

Arbeidsgiver er informert om de oppdrag og honorar som det reises spørsmål om i saken, opplyser Bayer.

- Holme har også gjennom flere år lagt vekt på åpenhet og transparens omkring dette, jfr. artikkelen «Åpenhetslegene» i Dagens Medisin.

- Vanskelig å forstå

Tidligere torsdag, før det ble klart at forskerne ville oppdatere opplysningene, sa biologiprofessor Kristian Gundersen ved UiO følgende til Børsen:

- I moderne tenkning rundt etikk er man forpliktet å opplyse om alle mulige bindinger. Det betyr ikke at man er korrupt, men man er forpliktet til å opplyse om det, slik at leserne selv kan gjøre seg opp en mening om dette er et problem.

Han mener tette økonomiske bindinger mellom leger, forskere og legemiddelindustrien er et gjennomgående problem i medisinsk forskning.

Terskelen for å opplyse om bindinger som kan gi et inntrykk av mulig inhabilitet bør være svært lav, mener Gundersen.

- Man bør lene seg baklengs i å opplyse om alt slikt.

- Store konsekvenser

Gundersen var tydelig på at han vurderer saken som et forskningsetisk brudd.

- Jeg imøteser at en nasjonal etisk komité ser på dette, sa han.

Professoren viste til at Holmes forskning kan ha fått omfattende ringvirkninger.

- Det har store konsekvenser, både når det gjelder forsinkelser i vaksineutrullingen, og ikke minst økonomisk. At man ikke er hyperkorrekt i en slik sammenheng, er svært vanskelig å forstå.

OUS bestrider på det sterkeste at et slikt brudd har funnet sted.

- Som Holme i dag selv sier ville det klokeste ha vært om opplysninger om utbetaling fra alle vaksinerelaterte legemiddelfirmaer i forbindelse med artikkelen i New England Journal of Medicine (NEJM) hadde framkommet fra første stund. Når det er sagt, noe forskningsetisk brudd eller uredelighet er det vanskelig å hevde at dette er, skriver leder for administrativ forskningsstøtte ved OUS, Peder Utne, i en e-post til Børsen.

- Godt ivaretatt

ASTRAZENECA-VAKSINEN: Overlege ved Rikshospitalet, Pål Andre Holme, sier det er en sammenheng mellom pasientene med blodpropp og AstraZeneca-vaksinen. Reporter: Marte Nyløkken Helseth. Video: Dagbladet. Vis mer

Utne sier til Børsen at brudd på forskningsetiske normer eller uredelighet vil forutsette at det både foreligger et objektivt og konkret brudd på en anerkjent forskningsetisk norm og at samtidig kan knyttes opp til en form for subjektiv skyld (forsettlig og grovt uaktsomt) på forfatters hånd.

- Som det framkommer av etterfølgende uttalelser, så ser man i ettertid at man skulle informert tidsskriftet, men å trekke dette videre til å bli en sak for en nasjonalt granskningsutvalg for uredelighet i forskning er etter min vurdering å dra denne saken altfor langt, sier Utne.

Han legger til at OUS ønsker å fremme og stimulere til samarbeid med industrien.

- Av denne grunn er det også utarbeidet egne retningslinjer som ivaretar at et slikt samarbeidet skjer på en etisk forsvarlig måte i henhold til gjeldende lov- og avtaleverk. Etter mitt skjønn er dette godt ivaretatt at Holme og hans medforfattere i denne konkrete saken.

Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

borsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer