- Vi ser at mange selskaper med ganske middelmådige resultater har veldig store lønnspakker. Vi ser grådighet nærme seg et nivå vi ikke har sett før, noe som blir veldig kostbart for aksjonærene, sier Nicolai Tangen til Financial Times.

Stemmer mot store lønnspakker

Så langt i år har Oljefondet stemt mot lederlønningene i flere store amerikanske selskaper.

Oljefondet, som i snitt eier 1,5 prosent av alle børsnoterte selskaper i verden, stemmer mot lederlønninger på Intels generalforsamling denne uka. Denne lønnspakka er beregnet til mellom 179 millioner og 600 millioner dollar.

Det samme gjorde de på Apples generalforsamling i mars, der lønnspakka til sjefen i 2021 var beregnet til mellom 91 millioner og 135 millioner dollar.

I tillegg har de stemt mot lønningene hos IBM, der de bemerket at lønna hadde vært jevnt høy på tross av skuffende resultater.

- Dersom aksjonærer ikke bli strengere med tanke på hvordan de stemmer, så vil dette bare fortsette. Vi føler til en viss grad at aksjonærene ikke har gjort jobben sin, sier Tangen, som likevel legger til at det i hovedsak er styrene og de administrerende direktørene som må ta størsteparten av skylda for utviklingen.