Vestens «økonomiske krigføring» mot Russland etter Putins militærangrep på Ukraina, har sendt den russiske rubelen «i fritt fall».

Den økonomiske panikkangsten rammer stadig flere russere: Over flere dager har folk strømmet til minibanker og banker for å ta ut penger. Noen minibanker skal også være tomme, ifølge NTB.

Voldsomt rubelfall

Torsdag er det første gang dollaren har kostet mer enn 110 rubler. Siden invasjonen av Ukraina har rubelen falt med nesten 30 prosent mot dollaren.

- Det er så enkelt som at alle ser at denne krigen kommer til å koste russisk økonomi forferdelig dyrt. Og det er ikke fordi krigføringen i seg selv er kostbar. Men når russerne har gjort noe så gærent, så vil andre ha mindre med dem å gjøre. Det rammer økonomien deres, sier sjeføkonom i Sparebank 1 Markets, Harald Magnus Andreassen, til Børsen.

Nytt bunnivå: «Søppel»

- Helt annet nivå

Det er ikke første gang Putins krigføring har bidratt til rubelfall. Både ved innrykket i Georgia i 2008, og ved Krim-annekteringen i 2014 falt valutaen mot dollar.

- Hvis du går til Georgia i 2008 var det egentlig merkverdig få reaksjoner, både når det gjelder økonomiske sanksjoner og når det gjaldt oppfatninga blant alle typer investorer. Min forståelse er at krigen skapte litt kortvarig turbulens, men som raskt normaliserte seg, sier professor i statsvitenskap ved NTNU, Jo Jakobsen, til Børsen.

- Også til en viss grad i 2014. Da var sanksjonene større. Du fikk en del skreddersydde sanksjoner mot enkelte sektorer. 2014 var verre for Russland, men samtidig til å leve med, sammenliknet med viktigheten av å annektere Krim, fortsetter Jakobsen.

Situasjonen vi ser i dag, omtaler han som på et «helt annet nivå».

Har tatt oligarkenes superyachter

- Nå har tiltroen til Russland og russisk økonomi kollapset fullstendig. Og troen på at dette kommer til å rette seg opp slik det normalt gjør i krigssituasjoner - den troen er på lavnivå. De fleste multinasjonale selskaper regner med å ikke med komme tilbake i overskuelig framtid. Noen har suspendert virksomheten. Sanksjonene går rett i hjertet på økonomien og sentralbanken, sier Jakobsen.

Fryst dollarreserver

Problemet for den russiske sentralbanken er at Vesten har fryst tilgangen til store deler av Russlands utenlandske valutareserver, påpeker sjeføkonom Andreassen.

Totalt utgjør denne «krigskassa», som var ment som en motstandskraft til sanksjoner, 640 milliarder dollar - 5 700 milliarder kroner.

- Det er mye penger. Det tilsvarer omtrent et halvt oljefond, sier Andreassen.

I et forsøk på å begrense rubelfallet har Russland satt opp styringsrenten til hele 20 prosent. Til sammenlikning er den 0,5 prosent i Norge.

Selvforsynte

Andreassen omtaler rubelstupet vi nå ser som «dramatisk». Han viser til at stadig flere aktører i Vesten som hadde noe med Russland å gjøre tidligere, nå vender dem ryggen.

- Fra idrett til kultur til bankene. Nå slutter oljetradere å kjøpe russisk olje selv om vi trenger oljen. Det er nesten ikke bedrifter som vil selge ting til Russland. De blir isolert.

Men i seg selv er dette ingen katastrofe for Russland, fordi landet i stor grad er selvforsynte, ifølge Andreassen.

- De kommer ikke til å fryse - fordi de har nok olje, gass og kull. Heller ikke til å sulte, fordi de har mye mat. Men mye annet blir forferdelig trist. Og kanskje det verste: Russerne vil forstå at de nesten sitter i fengsel hvor ingen vil ha noe med dem å gjøre.

Skyhøy oljepris

På sikt vil de kraftige sanksjonene ramme sivilbefolkninga hardt, ifølge NTNU-professor Jakobsen.

- Det vil være turbulens på kort sikt. Hvis de blir opprettholdt, som de sikkert blir, så vil det bli fryktelig merkbart for alle russere. Og problemet er at det er langt fra sikkert at regimet faller. Det har vi sett andre steder. Men folket får det mye verre. Det er det russiske regimet og Putin man prøver å angripe, men i praksis så er det alle i Russland som blir rammet - og ganske brutalt.

- Trenger regimeendring

Jakobsen tror det vil ta lang tid før vi får en normalisering i forholdet til Russland.

- Overordna sett tror jeg at det som har skjedd nå kommer til å være den endelige dytten inn i en ordentlig stormaktsrivalisering. Det vi hadde for noen måneder siden kommer nok ikke tilbake, det er jeg rimelig overbevist om, sier Jakobsen.

Norges verdier forduftet

Andreassen peker på én eneste mulig løsning på å snu den bekmørke nedadgående kurven.

- Den eneste løsningen er at russerne må erkjenne at det trengs et annet regime. Før vi i Vesten blir venner med Russland igjen, må ledelsen endres. Eller så må Putin endre seg, men det spørs det om han gjør, sier sjeføkonomen.

Det kan skje i morgen eller om ti år, legger han til.

- Det som skjedde etter Sovjetunionens fall var en åpning mot vesten: Vi tok dem imot, og de ble en del av vår del av verden. Nå har det gått helt galt. Jeg håper det primært skyldes én person, sier Andreassen.