Tjener milliarder: - Helt latterlig

Mens strømprisene har ridd Norge og Europa som en mare, er det enkelte som tjener fett på svingningene. - Jeg er bekymret, sier norsk ekspert.

AALBORG: Sammen med Aarhus blir Aalborg omtalt som en by der tradere tjener enormt på strømspekulasjon. Foto: Johnny Valente / Shutterstock / NTB
AALBORG: Sammen med Aarhus blir Aalborg omtalt som en by der tradere tjener enormt på strømspekulasjon. Foto: Johnny Valente / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert

Kort fortalt

  • Danmark omtales som et «Silicon Valley for energitrading», ettersom danske selskaper tjener stort på dette.
  • Dette bekymrer eksperter, som blant annet frykter at praksisen kan undergrave tilliten til det grønne skiftet.
  • Tomas Moe Skjølsvold, professor ved NTNU, mener det er viktig at overgangen til fornybar energi oppfattes som rettferdig.
  • Bloomberg-kommentator tar til orde for mer tilsyn, og advarer om at industrien i Danmark har blitt for stor til å kunne ignoreres.

Strømprisene har de siste åra vært en brutal torn i siden på husholdninger og bedrifter, i Norge og Europa.

Utviklingen har fått Næringslivs-Norge til å rope et rungende varsko om kroken på døra.

Men for noen betyr prissvingningene cash i kassa.

Danmark huser mange selskaper som tjener stort på strømspekulasjon. Landet blir omtalt som et «Silicon Valley innen europeisk energitrading».

Selskapene, mange basert i Aarhus og Aalborg, skal bruke svært avanserte metoder for å tjene på kortsiktig strømhandel.

- Jeg er bekymret

Selv om det er helt lovlig praksis, frykter flere at aktørene på en uheldig måte utnytter det grønne skiftet og overgangen til fornybar energi.

- Jeg er bekymret for det. Det grønne skiftet er noe vi må igjennom, og det er viktig at det gjøres på en måte som oppfattes og virker rettferdig for folk. Energi begynner å bli en knapp ressurs, sier Tomas Moe Skjølsvold til Børsen.

Han er professor i Teknologi- og Vitenskapsstudier ved NTNU.

- Vi har hatt voldsomme prisutslag for folk flest i Norge og særlig i Europa. Hvis du har aktører som tjener voldsomme beløp på slike ting som dette, så kan det undergrave tilliten og støtten til et sånt samfunnsprosjekt, fortsetter han.

PROFESSOR: NTNU-professor Tomas Skjølsvold leder det nasjonale forskningssenteret FME NTRANS, som analyserer ulike omstillingsveier til lavutslippsamfunnet. Foto: NTNU
PROFESSOR: NTNU-professor Tomas Skjølsvold leder det nasjonale forskningssenteret FME NTRANS, som analyserer ulike omstillingsveier til lavutslippsamfunnet. Foto: NTNU Vis mer

Tjener «latterlig» mye penger

Bloombergs kommentator Javier Blas mener Danmark er blitt et «Silicon Valley innen europeisk energitrading».

Dette er nå en milliardindustri i landet, påpeker han, og nevner flere selskaper. Deriblant Danske Commodities - et datterselskap heleid av norske Equinor.

Han omtaler aktørene i Danmark som «en ny art tradere som endevender Europas energimarkeder - i hovedsak i det skjulte».

Én handelsdag eksemplifiseres slik:

En høstmorgen i fjor rullet ei tåke inn over Øst-Europa. Da bildene fra værsatellitten tikket inn hos traderne i Danmark, ble data umiddelbart matet inn i komplekse handelsalgoritmer.

Med minimal menneskelig innblanding kjøpte maskinene strømkontrakter verdt flere millioner euro.

Veddemålet handlet om at kraftprisene i Ungarn ville klatre rett etter soloppgang. Tåka skulle sørge for at solenergiproduksjonen var mye lavere enn forventet.

- Det er helt latterlig hvor mye penger de tjener. Det er milliarder å tjene på å trade strøm i Europa, sier Mogens P. Sørensen til nettstedet. Han er konsulent og tidligere kraft-trader.

Prisen kan bli kunstig høy

Slik virksomhet er et eksempel på noe som følger med omstillingen Norge og Europa gjennomgår, ifølge Skjølsvold.

- Det er ikke bare å bytte et kullkraftverk med et vindkraftverk – man får en rekke andre fenomener: nye aktører, nye logikker og det dannes nye former for verdier. Traderne identifiserer og kapitaliserer på de nye verdiene.

Bloomberg-eksperten tar til orde for mer tilsyn og regulering, fordi industrien i Danmark har blitt for stor til å ignoreres. De største selskapenes samlede overskudd skal ha vokst fra rundt 100 millioner til 5 milliarder dollar på få år.

Én bekymring er at slik spekulasjon kan gå på bekostning av et velfungerende strømnett.

Dette handler om balanse mellom tilbud og etterspørselen i nettet. Et nett som er preget av fornybar energi, som sol og vind, er mer variabelt, forklarer Skjølsvold:

- Når du handler, så kan man se for seg at man påvirker priser på måter som gjør at man ikke får den balansen mellom tilbud og etterspørsel. Prisen kan bli kunstig høy fordi den drives opp av den typen trading.

- En legitim innvending

Det advares også mot risikoen for at gevinster blir privatisert, mens samfunnet tar regninga for tap - selv om bransjen selv benekter det.

Skjølsvold deler denne bekymringen.

- En del av overgangen til fornybar har blitt drevet fram av aktiv statlig politikk. Der har samfunnet tatt mye av risikoen i en tidlig fase av teknologiutrulling og utvikling.

Han viser til blant annet elbilmarkedet, som har dratt mye nytte av ulike ordninger.

- Risikoen er sosialisert. Nå har man fått et marked på toppen der, som gjør det mulig for noen å være smarte og skumme fløten og få et utbytte som ikke står i forhold til det samfunnet har investert. Det er en legitim innvending mot den typen aktivitet.

Frykter narrativ

En annen bekymring er at folk mister tilliten til at det grønne skiftet gjøres på en rettferdig måte.

Skjølsvold sier det er svært viktig at denne tilliten ikke rakner i befolkningen. Han sammenlikner med Fosen-saken i Norge.

- Hvis man får et narrativ i befolkningen om at noen aktører skor seg på omstillingen på bekostning av andre, så er ikke det noe som bidrar til bedre stemning for det videre arbeidet med utrulling av fornybar energi.

Det er også systematisk risiko knyttet til at aktiviteten er konsentrert i to danske byer, advarer Bloomberg-forfatteren. I 2022 skjøt Equinor inn 37 milliarder krisekroner til Danske Commodities, på grunn av økte energipriser.

Ifølge Skjølsvold er ikke Equinors eierskap i seg selv problematisk.

- Det er et ledd i det jeg oppfatter som deres strategi for å få mye bredere interesse i energifeltet enn de har hatt. De får mye kritikk for sin olje- og gassvirksomhet. Jeg mener det er bra at de er i andre markeder.

Likevel har de et ansvar for at tradingen drives ansvarlig, og ikke på en måte som undergraver tilliten til den grønne omstillingen, framholder han.

Danske Commodities har foreløpig ikke besvart Børsens henvendelser.