Norges Banks renteøkning:

Tok rentegrep: - Skaper nok irritasjon

Kort tid etter at Norges Bank varslet rentehopp, beroliget BN Bank sine kunder: De vil ikke skru opp renta. Det er en torn i siden på andre banker, tror banktopp.

HEVER IKKE RENTA: BN Bank og direktør for personmarked, Endre Jo Reite, har bestemt seg for å ikke heve renta før jul. Foto: BN Bank ASA / Kristoffer Wittrup
HEVER IKKE RENTA: BN Bank og direktør for personmarked, Endre Jo Reite, har bestemt seg for å ikke heve renta før jul. Foto: BN Bank ASA / Kristoffer Wittrup Vis mer
Publisert

- Det skaper nok litt irritasjon at vi og et par mindre banker går ut og sier at vi ikke øker renta, sier Endre Jo Reite, direktør for personmarked i BN Bank, til Børsen.

Og irritasjon var det nok av på torsdag, da sentralbanksjef Ida Wolden Bache annonserte at styringsrenta skal opp igjen - til 4,5 prosent.

Det var også ganske overraskende, gitt at de aller fleste sjeføkonomer i forkant hadde ventet at sentralbanken ville la renta stå fast på 4,25 prosent gjennom julestria.

- Noen vil bli skjøvet utfor stupet

Renteøkningen betyr at på litt over to år har styringsrenta blitt satt opp fra 0 til 4,5 prosent, noe som for alvor merkes på lommebøkene til vanlige folk.

Det gjør eksperter og økonomer bekymret. Jon Berge, kommunikasjonssjef i Kredinor, mener rentehevingene vil bli dramatisk for mange, og sier «noen vil bli skjøvet utfor stupet».

Berge mener bankene har en viktig rolle akkurat nå.

- Bankene kan nå vurdere om de virkelig må heve renten i takt med styringsrenten. Det blir spennende å se om det blir en større dynamikk i boliglånsmarkedet etter torsdagens beslutning, sier Berge til Børsen.

- Har is i magen

Den vurderingen har altså BN Bank allerede gjort, og kommet fram til at en ny renteheving ikke er nødvendig for dem i denne omgang.

Det begrunner de med at det har vært mange rentehevinger etter hverandre, som ikke har fått full effekt på økonomien ennå.

- Vi har ikke merket den fulle effekten av hvor trang økonomi folk har ennå. Det riktige hadde vært å ikke øke renta på nytt enda en gang, før man ser den fulle effekten. Vi ville derfor umiddelbart varsle våre kunder om at de ikke trenger å bekymre seg for at renta blir skrudd opp nå. Vi har is i magen fram til neste møte, sier Reite.

BN Banks resonnement er at enda flere vil merke en enda trangere økonomi i tida som kommer, og at det er noe Norges Bank ser i januar, og dermed kan komme til å sette ned renta fortere.

- Vi ville tjent noen ekstra kroner på å øke renta, men samtidig påført mange kunder mer unødig usikkerhet enn de trenger og fortjener, sier Reite.

Han tilstår at det er begrenset hvor lenge banker kan frigjøre seg fra Norges Banks styringsrente.

- Men vi er i en midlertidig periode hvor vi tror Norges Bank er litt tøffere i kommunikasjonen enn de faktisk kommer til å være, sier Reite.

Flere kan droppe renteøkning

Jan Ludvig Andreassen, sjeføkonom i Eika Gruppen, tror det er flere banker som kommer til å droppe renteheving denne gangen, og viser til at rentekurvene peker nedover overalt - i EU ganske dramatisk.

- Mange vil nok tenke på om det er bryet vært, og samtidig få en fin markedsføringseffekt, samtidig som det er en god gjerning. Mange har lyst til å gjøre en god gjerning også, sier Andreassen.

- Tror du flere banker vil gjøre som disse nå har gjort og droppe renteheving?

- Ja, jeg tror noen vil heve, og noen ikke vil gjøre det. Det handler litt om egenkapitalen i banken. Her vil vi se veldig stort sprik i laget.

Så er det store spørsmålet: Hva tenker Norges Bank om flertallet av bankene dropper renteheving? Målet med den høyere renta er jo å få ned inflasjonen og styrke den norske krona.

- Jeg tror Norges Bank ville tenke at det er veldig bra. De vil ikke plage folk, men de ønsker en sterkere kronekurs. Renteheving gir en sterkere krone, og om man kan gjøre det uten å plage husholdningene, så tenker nok de at det er en fin utvikling.

Ber politikerne løse det

Løsningen på den strammere familieøkonomien mange kjenner på ligger uansett hos politikerne, mener sjeføkonomen.

«Sjeldent får en finansminister mulighet til å score på åpent mål, men nå har han fått en lissepasning i julegave fra Norges Bank», skriver Andreassen på sin egen blogg.

HAR LØSNINGEN: Sjeføkonom i Eika Gruppen, Jan Ludvig Andreassen, mener politikerne kan hjelpe husholdningene ved å heve minstefradraget. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
HAR LØSNINGEN: Sjeføkonom i Eika Gruppen, Jan Ludvig Andreassen, mener politikerne kan hjelpe husholdningene ved å heve minstefradraget. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

Løsningen, mener sjeføkonomen, er rett og slett å heve rentefradraget for kalenderåret 2024 fra 22 til 28 prosent. Det vil ifølge ham utgjøre nesten et halvt prosentpoeng i renteøkninger.

- Politikere og LO-folk som klager på Norges Bank kan bare gjøre jobben med å endre rentefradraget. Det koster ikke en kalori. Da vil plutselig husholdningene ha bedre råd. Det tåler norsk økonomi nå, sier Andreassen, og kommer med følgende krystallklare beskjed til politikerne:

- Slutt å klage og begynn å jobbe!

For han mener rentehevingen til Norges Bank kan bli sett på som vellykket for husholdninger dersom bankene litt etter litt setter opp renta, mens regjeringen hever minstefradraget.

- Så vil den sterkere krona gi lavere matvare- og importpriser. Da har dette vært et sjakktrekk, men det er mange hvis, fastslår sjeføkonomen.