Toppbyråkrater eier aksjer i oppdrettsnæringen

Oljedirektoratet har forbud mot å eie aksjer i samme næring. Det gjelder ikke byråkrater som jobber med vår nest største eksportnæring, havbruk, der flere i departement og direktorat har eierinteresser. Eksperter etterlyser strengere regler.

EIER AKSJER: Flere ansatte Nærings- og fiskeridepartementet og Fiskeridirektoratet eier aksjer i oppdrettsnæringen. Her fra laksegiganten Mowi sitt oppdrettsanledd ved Aukrasanden i Møre og Romsdal. Foto: Gorm Kallestad / NTB
EIER AKSJER: Flere ansatte Nærings- og fiskeridepartementet og Fiskeridirektoratet eier aksjer i oppdrettsnæringen. Her fra laksegiganten Mowi sitt oppdrettsanledd ved Aukrasanden i Møre og Romsdal. Foto: Gorm Kallestad / NTB Vis mer
Publisert

Kort fortalt

  • Flere ansatte i Nærings- og fiskeridepartementet og Fiskeridirektoratet har eierinteresser i fiskeri- og havbruksnæringen.
  • Antallet ansatte med slike aksjer økte under pandemien.
  • Reglene for aksjekjøp spriker mellom departementene og direktoratene.
  • Eksperter etterlyser strengere regler for å unngå potensielle interessekonflikter.
  • Nærings- og fiskeridepartementet og Fiskeridirektoratet har ikke vurdert å innføre aksjeforbud for sine ansatte.

I likhet med flere stortingspolitikere hadde 40 ansatte i Nærings- og fiskeridepartementet og Fiskeridirektoratet ved forrige årsskifte plassert sparepengene sine i fiskeri- og havbruksnæringen.

Det viser en kartlegging Børsen har gjort ved å koble ansattlister til aksjonærregisteret. Der er laksegigantene Mowi, Austevoll, Lerøy, Grieg og Salmar blant selskapene som ofte går igjen i byråkratenes porteføljer.

Flere hadde også investert i selskaper som driver med landbasert oppdrett, og selskaper som leverer tjenester og produkter til og fra næringen.

Enkelte av dem har jobbet direkte med utforming og forvaltning av lovverket som regulerer samme næring.

De største eierne

I flere deler av forvaltningen er det forbudt for ansatte å eie og handle aksjer og verdipapirer som inngår i organets kontroll- og tilsynssfære. Slike retningslinjer gjelder blant annet i Oljedirektoratet, og skal unngå tvil om deres uavhengighet i sakene de behandler.

Det gjelder ikke Nærings- og fiskeridepartementet. Ei heller Fiskeridirektoratet, som forvalter regelverket for landets nest største eksportnæring.

Steinar Høie jobbet i flere år som seniorrådgiver i departementets havbruksavdeling, med eierinteresser i Austevoll Seafood. Han er nå pensjonert, men ved utgangen av 2021, da han fortsatt var ansatt, var aksjene verdt 585 ooo kroner.

- Som byråkrat må man ha lov til å eie aksjer, men når man blir konfrontert med saker som omfatter selskaper der man har eierinteresser - da må man holde fingra av fatet, sier Høie.

Han beskriver en høy bevissthet i departementet, om håndtering av innsideinformasjon og habilitet. Selv oppgir han å ha måttet erklære seg inhabil én gang, da en sak om Austevolls datterselskap Lerøy havnet på hans bord.

- Da gikk jeg til sjefen og sa at «denne kan jeg ikke ta», sier Høie.

Samtidig oppgir han å ha jobbet med utvikling av regelverk og rammevilkår for hele næringen - som da også har omfattet selskapet han eier aksjer i.

- Er det helt uproblematisk?

- Det å generelt eie aksjer i ulike bransjer, selv om man i sitt daglige virke jobber med disse bransjene, ser jeg ikke på som et habilitetsspørsmål.

I direktoratet er tidligere fiskeridirektør Liv Holmefjord den desidert største eieren.

Hun eier knappe ti prosent av oppdrettsselskapet Bolaks, mens hennes familie kontrollerer resten. Det ble vurdert til å ikke være til hinder for ansettelsen da hun tiltrådte i 2008.

STOREIER: Tidligere fiskeridirektør Liv Holmefjord er medeier i familieselskapet Bolaks, som driver med oppdrett av laks og stamfisk i Bjørnafjorden i Vestland. Foto: Kjell Herskedal / NTB
STOREIER: Tidligere fiskeridirektør Liv Holmefjord er medeier i familieselskapet Bolaks, som driver med oppdrett av laks og stamfisk i Bjørnafjorden i Vestland. Foto: Kjell Herskedal / NTB Vis mer

Det er flere ganger stilt spørsmål ved hennes habilitet, men hun ble sittende i hele 12 år, inntil tidligere forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) overtok stillingen i 2021.

Siden har Holmefjord ledet arbeidet med å lage nye næringsplaner for norske havområder, på oppdrag fra regjeringen, fortsatt med betydelige interesser i familieselskapet.

Fiskeridirektoratet, der hun fortsatt jobber, opplyser at hun ikke ønsker å kommentere denne saken.

Forfatter: - Lang tradisjon

- I praksis er det byråkratene gjør, ofte vel så viktig som det politikerne på toppen gjør. Derfor er det nå på tide med en diskusjon om mer generelle regler på dette området, sier jusprofessor Eivind Smith ved UiO.

Han beskriver dagens lovverk som mangelfullt, og mener at fravær av generelle regler kan utfordre tilliten til at forvaltningen opptrer for fellesskapets beste.

- Det er ikke helt enkelt å utforme slike regler heller, men de bør i alle fall være strengere for eierskap i selskaper som sorterer inn under den avdelingen eller det organet der byråkraten jobber, sier Smith.

Journalist og forfatter Simen Sætre omtaler det som en veldig lang tradisjon at folk tilknyttet havbruksnæringen har ulike dobbeltroller.

- Det er en tradisjon man har godtatt, og som har ført til at mange rundt om, særlig langs kysten, føler seg maktesløse. De opplever at systemet er rigget for næringen, og har ikke tillit til at beslutningene som tas er nøytrale, sier Sætre.

Han har i flere år undersøkt næringen sammen med kollega Kjetil Østli, først til en artikkelserie i Morgenbladet og Harvest, deretter i arbeidet med boka «Den nye fisken» om konsekvensene av næringens framvekst.

ØNSKER STRENGERE REGLER: Journalist og forfatter Simen Sætre. Foto: Thomas Winje Øijord / NTB
ØNSKER STRENGERE REGLER: Journalist og forfatter Simen Sætre. Foto: Thomas Winje Øijord / NTB Vis mer

- Når denne praksisen har gått helt til topps, er det klart at folk på lavere nivå ser at det virker greit, og vil berike seg litt av det samme, sier Sætre.

Tidligere fiskeridirektør Liv Holmefjord er ett eksempel på det. Fiskeriminister fra 2009 til 2013, Lisbeth Berg-Hansen (Ap), er et annet. Hun kom direkte fra familiens oppdrettsselskap Sinkaberg-Hansen til statsrådsposten.

Året etter, i 2010, avdekket Dagbladet at Berg-Hansen hadde stanset innkreving av millionbøter for både sitt eget og fiskeridirektørens familieselskap. Tre år seinere fikk hun kritikk av kontrollkomiteen på Stortinget for å ha latt næringen løpe løpsk.

- Hvordan bør habilitetsreglene være for byråkrater som jobber med havbruk?

- Jeg ville aldri hatt eierskap i en næring jeg skrev om, og mener at det samme bør gjelde for embetsverk, politikere og forskere; at man holder en viss avstand til de næringene man skal styre og forvalte, sier Sætre.

Økte under pandemien

Børsens gjennomgang viser at antall ansatte i departement og direktorat med aksjer i fiskeri- og havbruksnæringen økte under pandemien.

Fra 2018 til 2020 eide mellom to og fire i departementet, og mellom åtte og 13 i direktoratet, slike aksjer. Ved utgangen av 2021 var antallet 19 begge steder.

I 2022 eide 15 departementsansatte og 25 direktoratsansatte slike aksjer:

  • En daværende ansatt i departementets avdeling for maritim politikk og kystutvikling eide i 2022 aksjer i Grieg, Austevoll og Salmar verdt henholdsvis 31 000, 26 000 og 69 000 kroner.

Vedkommende opplyser til Børsen å ha jobbet utelukkende med et annet felt en havbruk gjennom sin tid i departementet, og ønsker ikke å kommentere saken ytterligere.

  • John Isaksen, tidligere seniorrådgiver i departementets fiskeriavdeling, eide på samme tidspunkt aksjer i flere ulike selskaper, deriblant aksjer i havbruksgiganten Mowi verdt 50 000 kroner.

Han forteller at han var ansatt i departementet i rundt halvannet år, uten å ha vært involvert i havbruksrelaterte saker. Mowi-aksjene har han eid i mange år.

- Disse Mowi-aksjene har en kostpris på om lag 5000 kroner, og siden 2009 har jeg verken kjøpt eller solgt noen Mowi-aksjer, sier Isaksen.

Han oppgir å ha kjøpt aksjer over flere år, for relativt små summer, og ansett det som penger han potensielt kan tape.

- Jeg har hittil ikke kommet i en situasjon der jeg har følt at dette har stilt min integritet i tvil. Jeg har fulgt de retningslinjer som gjaldt i departementet, og har holdt meg unna aksjer som jeg prinsipielt kunne komme i en rollekonflikt ved å eie i min jobb, sier Isaksen.

  • En inspektør i direktoratets seksjon for fiskerikontroll og veiledning var i 2022 oppført med aksjer i Salmon Evolution, som driver med landbasert lakseoppdrett, til en verdi av nesten 265 000 kroner.

Fiskeridirektoratet mener at inspektørens eierinteresser ikke er i konflikt med arbeidet hen utfører, mens inspektøren selv ikke ønsker å kommentere saken.

  • Øvrige ansatte med aksjer i børsnoterte havbruksselskaper var i 2022 oppført med aksjer verdt fra en snau 200-lapp og opp til i overkant av 30 000 kroner.

Vil ikke ha aksjeforbud

Drøyt åtte år etter at Oljedirektoratet innførte aksjeforbud for sine ansatte, har verken Nærings- og fiskeridepartementet eller Fiskeridirektoratet vurdert tilsvarende regler.

- Hvorfor ikke? Hva taler mot slike regler?

- Nærings- og fiskeridepartementet har så langt vurdert at eksisterende regelverk er tilstrekkelig. Vi vil likevel fortløpende vurdere behov for justeringer, svarer ekspedisjonssjef i departementet, Lise Sofie Woie, per e-post via kommunikasjonsavdelingen.

Nærings- og fiskeridepartementets interne retningslinjer sier at ansatte skal rapportere inn om de eier, kjøper eller selger aksjer i selskaper der departementet forvalter statens interesser - uavhengig av verdi.

Fra i år må de også rapportere om eierskap eller aksjehandler i øvrige selskaper, dersom verdien overstiger 20 000 kroner. Tidligere gjaldt denne registreringsplikten verdier over 50 000 kroner.

Vurdering av de ansattes upartiskhet skal tas «fortløpende» i hver sak.

I en rapport om næringen stiller Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES) spørsmål ved «om tilsvarende forsterket uavhengighet bør innføres i tillegg til de alminnelige forvaltningsreglene og det etiske regelverket i statsforvaltningen».

- Er dette vurdert i direktoratet?

- Fiskeridirektoratet har retningslinjer på hvordan vi håndterer dette, og vi forholder oss til disse, svarer kommunikasjonsrådgiver Nadia Jdaini.

Deres ansatte har imidlertid opplysningsplikt om sitt eierskap, opplyser direktoratet, uavhengig av aksjenes verdi.

- Hver medarbeider har et særskilt ansvar for å melde inn denne type opplysninger, og utover det har seksjonssjefene ansvar for å følge opp at rutinen etterleves på personalnivå, sier Jdaini.