- Sentralbankene har begynt å innse at deres kunnskap om hvordan deres handlinger forplanter seg til inflasjonspress, ikke er det de trodde. De erkjenner nå at de flyr i blinde.
Slik lyder dommen fra toppøkonomen Jan Loeys i den amerikanske storbanken J.P. Morgan Chase i et intervju med danske Finans. Han mener det de siste åra har blitt vanskeligere for sentralbankene å spå den økonomiske veksten, og hvordan den samspiller med inflasjon og renter.
Vil stenge: - Veldig, veldig farlig
- Hyppigere svingninger
Spesielt det siste året har vært en turbulent reise for den globale økonomien. Stort sett over hele verden må sentralbanksjefer forholde seg til en skyhøy inflasjon.
Ukraina-krigen har ikke bidratt til å gjøre ting enklere, med galopperende energipriser. Alt dette kommer i kjølvannet av at nettopp sentralbankene stimulerte økonomien kraftig under coronapandemien, for å unngå en økonomisk katastrofe.
Loeys, som har jobbet i den amerikanske storbanken i 36 år, sier at både finansmarkedene og sentralbankene håper at det vi nå står oppe i er en engangshendelse, og at en brems i økonomien, eller en resesjon, vil få inflasjonen ned til to prosent igjen.
- Men sånn blir det ikke. Vi vil se flere hyppigere svingninger i makroøkonomien fra nå av, advarer Loeys.
Dystre utsikter: - Kollaps
«Inflasjonsreligion»
Han mener at de økonomiske syklusene blir kortere i åra som kommer, og at vi kommer til å se flere voldsomme opp- og nedturer.
- Hver gang økonomien kollapser, vil vi se at beslutningstakere, enten det er penge- eller finanspolitiske, skynder seg for å bringe økonomien tilbake til full sysselsetting og folk tilbake i arbeidsstyrken. Det er dette som vil skape større svingninger, sier Loeys.
Ifølge ham har det han omtaler som en «inflasjonsreligion», altså målet om en inflasjon på 2 prosent, gitt lengre perioder med rolige, økonomiske oppsving, noe mange har nytt godt av.
Loeys mener likevel det hatt sin bakside, ved at økonomien har blitt kjørt på for lavt bluss, og at ledigheten mange steder har vært høyere enn den burde.
Som et resultat av dette har ulikheten økt, og også misnøyen blant velgerne verden rundt. Dette har i sin tur ført regjeringer inn på et mer aktivistisk spor, der de tar litt avstand fra globaliseringen.
- Konstant bekymret
- Enkel konklusjon
Sjefstrateg i Nordea, Erik Bruce, deler ikke alle Loeys' analyser, men gir ham likevel rett i at den framvoksende populismen kan bidra til at det blir mer urolig i økonomien.
- Det er mer populistiske regjeringer, som fører en mindre forutsigbar og god pengepolitikk, sier Bruce til Børsen.
Sjefstrategen er likevel mer uenig med amerikaneren når han hevder at alt har blitt kastet så rundt på at «sentralbankene flyr i blinde».
- Vi har vært gjennom en pandemi, og vi har aldri sett liknende effekter på økonomien. Da må vi kanskje tilbake til verdenskrigen. Det er veldig lett å konkludere med at alt er forandret. Sånn sett er jeg skeptisk til at verden har blitt så forandret på få år, sier Bruce.
Det er også noen flere strukturelle endringer, i tillegg til den nevnte populismen. Bruce trekker fram at man er ferdig med å integrere Kina i verdensøkonomien. Integreringen av Kina ga et press nedover på inflasjonen, grunnet masse billig arbeidskraft.
Da coronapandemien slo inn over verden, satte sentralbankene rentene ned i et historisk høyt tempo. Disse ekstremt lave rentene er nå gårsdagens nyheter, og det siste året har sentralbanker verden over skrudd dem raskt opp igjen.
Likevel er rentene fremdeles lave, og Bruce påpeker at de ikke kan falle så mye mer.
Samtidig mener han altså at det er lett å overdrive konsekvensene av pandemien, som skapte noen flaskehalser man ikke forutså. Bruce mener det vil løse seg etter hvert.
- Et tapt år
- Mer turbulent
At sentralbankene har vært for forsiktige i politikken er han ikke enig i.
- Sentralbankene har gjort alt for å få fart på økonomien. Akkurat nå er fokuset på inflasjon. Jeg vil tro at arbeidsmarkedet og høy sysselsetting vil komme i fokus igjen når og hvis inflasjonen kommer ned, sier Bruce.
Samtidig er det et grep sentralbankene tok under pandemien, som de kan kritiseres for.
- De undervurderte det inflasjonspresset som kom fra pandemien og gjenåpningen, og kjørte rentene for lave under pandemien. I etterpåklokskapens navn er det helt klart. Om de kommer til å gjøre det samme igjen i framtida, er høyst usikkert, sier Bruce.
Selv om han ikke deler alle Loeys analyser, ser han ikke bort fra at de kommende åra kan bli mer urolige enn åra fram til pandemien var.
- Det er mer populistiske politikere. Det og at Kinas inntog er over, og mer geopolitisk usikkerhet og konflikter, er kanskje det som tilsier at det kan bli mer turbulente tider framover også, konkluderer sjefstrategen.
