Selskapet har levert deler til Mars-roveren:

Toppsjef: - Regjeringen motarbeider oss

Den norske teknologibedriften Inventas føler seg motarbeidet av regjeringen. De er spesielt oppgitt over den økte arbeidsgiveravgiften på lønninger over 750 000.

SKEPTISKE: Kjetil Thorvik Brun i Inventas og stortingsrepresentant for Høyre, Lene Westgaard-Halle, er begge svært kritiske til regjeringens påslag på arbeidsgiveravgiften. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
SKEPTISKE: Kjetil Thorvik Brun i Inventas og stortingsrepresentant for Høyre, Lene Westgaard-Halle, er begge svært kritiske til regjeringens påslag på arbeidsgiveravgiften. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer
Publisert

- Så snart vi hørte dette her, så ble bremsen satt inn, sier Kjetil Thorvik Brun, leder for strategi og forretningsutvikling i Inventas.

Han tar imot Børsen i selskapets lokaler på Tøyen i Oslo. Her er det rad på rad med dataskjermer der de ansatte sitter og utvikler morgendagens teknologiske løsninger. Det er verksted der de kan lage fysiske prototyper av det de jobber med, men også gamingrom og popkornmaskin for arbeidsmiljøets skyld.

- Neeei, men nesten hver dag, smiler Brun, når Børsens misunnelige, utsendte godtemons lurer på om det blir popkorn hver dag.

Sterk vekst

Inventas er en norsk teknologibedrift, som har begynt å opparbeide seg en pen CV.

De har levert sensorer til Mars-roveren, utvikler helseteknologi for prematurfødte barn og hjelpemidler for eldre og jobber med bærekraftsteknologi. For å nevne noe.

PÅ EN ANNEN PLANET: Selskapet har levert sensorer til Mars-roveren, som i 2021 blant annet leverte dette bildet. Den befinner seg på Mars blant annet for å kartlegge bakken på planeten. Foto: Nasa/UPI/Shutterstock/NTB
PÅ EN ANNEN PLANET: Selskapet har levert sensorer til Mars-roveren, som i 2021 blant annet leverte dette bildet. Den befinner seg på Mars blant annet for å kartlegge bakken på planeten. Foto: Nasa/UPI/Shutterstock/NTB Vis mer

De siste åra har de vokst kraftig, og har nå kontorer i sju byer rundt omkring i landet, og rundt 170 ansatte. De vil gjerne at veksten skal fortsette, så de kan ansette flere folk, men de føler ikke de får noe drahjelp av regjeringen.

Det som førte til at Inventas måtte tråkke på bremsepedalen når det kommer til nyansettelser er ifølge Brun regjeringens avgjørelse om å legge på en ekstra arbeidsgiveravgift på 5 prosent på lønninger over 750 000 kroner i budsjettåret 2023.

- Det ene er det rent faktuelle beløpet, det andre er signalene som sendes. Det viktigste for næringslivet er forutsigbarhet, for det er det vi planlegger, ansetter og jobber sammen med kundene etter, sier Brun, som opplevde at de måtte kaste om på kalkylene midt i en budsjettperiode.

AVGIFT: Da statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) presenterte statsbudsjettet for 2023, inneholdt det også en økning i arbeidsgiveravgiften på lønninger over 750 000. Foto: Annika Byrde / NTB
AVGIFT: Da statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) presenterte statsbudsjettet for 2023, inneholdt det også en økning i arbeidsgiveravgiften på lønninger over 750 000. Foto: Annika Byrde / NTB Vis mer

Han er oppgitt over det han opplever som en ekstraavgift som «kom plutselig ut av det blå».

- Vi er et 100 prosent ansatteid selskap. Det er ikke storkapitalen dette her. Vi jobber mye etter at vi skal bygge arbeidsplasser, og gi folk kule ting å jobbe med, fastslår Brun.

- Får konsekvens for ansettelser

Utfordringen for Inventas er at de i stor grad baserer seg på spesialistkompetanse, og der er konkurransen hard.

- Jo mer spisset kompetanse, jo dyrere er den. Det krever lengre utdannelse, og det er jo en privat investering fra hver enkelt ansatt også. Vi trenger å speile det gjennom lønn, sier Brun.

Selv om ikke alle ansatte hos Inventas tjener over 750 000 kroner, så er det likevel en betydelig andel.

- Det er for oss som for alle andre bedrifter en margin på kostnad og inntekter. Når kostnadene økes på arbeidsgiveravgiften, så får det en konsekvens på hvor mange vi har mulighet til å ansette, sier Brun.

- Ekstraskatt på kompetanse

Med på besøket hos Inventas er Høyres stortingsrepresentant, Lene Westgaard-Halle. Som selverklært teknologinerd gjør hun store øyne når Brun presenterer ting Inventas har utviklet.

Hun omtaler Inventas som «drømmebedriften» - et godt eksempel på det vi skal leve av etter olja.

Westgaard-Halle deler Bruns skepsis til den ekstra avgiften på lønninger over 750 000 - en ekstraavgift Høyre har kuttet i sitt alternative statsbudsjett.

- Denne skatten er en ekstraskatt på kompetanse. Det er i hovedsak kompetansearbeidsplasser som rammes. Jeg mener det er ganske alvorlig, fastslår Høyre-politikeren.

Hun er bekymret for at regjeringen stikker kjepper i hjulene til bedriftene som er avgjørende for blant annet grønn omstilling, ved å gjøre det dyrere for dem å ansette.

- Det er ikke bare skatten, det er signalet. De sier: «Ja ja, vi skal satse på kompetanse, bærekraft og framtidas løsninger». Og så skattlegger du det spesifikt. Det er ganske utfordrende, sier Westgaard-Halle.

- Slår tilbake

Statssekretær i Finansdepartementet, Lars Vangen (Sp), sier at 2023-budsjettet var krevende, og at de har understreket at avgiften er midlertidig.

- Dette har vi gjort for å nettopp gi den forutsigbarheten næringslivet trenger, sier Vangen.

Han peker på at de reduserte oljepengebruken for å dempe prisvekst og redusere presset på renta, det var ekstraordinære utgifter knyttet til blant annet strømstøtten, og at arbeidsgiveravgiften må ses som en del av det bildet.

- Når det er sagt så er jeg uenig i beskrivelsen til Høyre om at dette er «ekstraskatt på kompetanse». Det er ikke slik at de som tjener under 750 000 kroner ikke har kompetanse. Det er vel så viktig arbeid og kompetanse hos sykepleiere, lærere og andre arbeidsfolk som tjener under 750 000 kroner, fastslår Vangen.

- Krevende

Inventas er også en konsulentbedrift. De hjelper andre bedrifter med å utvikle produktene sine. Brun sier at regjeringen har kommet med en del ting som er rettet mot rådgivernæringen, som gjør at de opplever at de ikke er så veldig ønsket.

- Det er krevende når du sitter med en sånn oppfatning, og så kommer denne typen tiltak. Da lages det usikkerhet, sier Brun.

- Dere føler dere motarbeidet av regjeringen?

- Ja, vi gjør det. Absolutt. Så er det dramatisk å si at man gjør det på absolutt alt, for sånn er det ikke. Men på dette: Definitivt. De bør ha en konsistens i det de formidler. Ønsker man å bidra til skiftet man står oppe i, så er det viktig at man lytter og har dialog.

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer