Tordner mot lakserikinger: - Slutt å syt!

Stortingspolitiker Geir Jørgensen retter kraftig skyts mot oppdrettsbaroner og kystordførere.

HAMRER LØS: Geir Jørgensen mener tida er overmoden for nye skatteregler rettet mot laksenæringa. Nå ber han kritikerne ta seg en fiskebolle. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
HAMRER LØS: Geir Jørgensen mener tida er overmoden for nye skatteregler rettet mot laksenæringa. Nå ber han kritikerne ta seg en fiskebolle. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Vis mer
Publisert

- Nå har det vært full fest i toppetasjen i altfor lang tid. Formuene har økt med milliard etter milliard. Nå må sutregjengen ta seg sammen, tordner stortingspolitiker Geir Jørgensen.

Rødt-politikeren tar nå et kraftig oppgjør med rikmannsopprøret i kjølvannet av regjeringens skattebombe mot den norske havbruksnæringen. Laksegigantene Mowi, Salmar og Lerøy Seafood har alle tatt straksgrep og hevet kjøp av vekst som følge av skatte-«trusselen».

Laksebaroner og kystordførere har hudflettet forslaget. En samlet næring frykter også for tapte arbeidsplasser og brems i nye investeringer.

Jørgensen fnyser av reaksjonene.

- Dette minner mer om en koordinert kampanje. Ordførere som springer de rikestes ærender. Mange lokalsamfunn har i dag store problemer med å få velferdstjenesten til å gå opp. Nå er det på tide at de folkevalgte kommer seg på jobb og retter fokus mot samfunnet de er satt til å tjene - ikke et knippe rikinger.

RØDT: Bjørnar Moxnes forteller at han ikke har noe imot rikinger, men han legger ikke skjul på at de rikeste må betale mer skatt, dersom han kommer til makten. Reporter: Mats Rønning. Video: Ingebjørg Iversen / Dagbladet TV Vis mer

- Superprofitt

Jørgensen - som bor i Hadsel i Vesterålen og selv har jobbet som fisker - mener kritikerne må ta seg en (fiske)bolle.

- Slutt å syt! Få næringer har like mye makt, og like stor lobby som laksenæringa. Dette er ikke noe distriktsopprør, det er noen av de aller rikeste i Norge som kjemper med nebb og klør for å beholde sin superprofitt, framholder han.

Allerede i 2019 foreslo et offentlig utvalg, ledet av professor Karen Helene Ulltveit-Moe, å innføre grunnrenteskatt i havbruk.

- Når grunnrenteskatt ble foreslått av utvalget Karen Helene Ulltveit-Moe ledet om skatt på oppdrettsnæringa, klarte lakselobbyen å få forslaget skutt ned allerede før stortingsbehandling, sier Jørgensen.

- Astronomiske overskudd

Han mener at tida nå er overmoden for nye skatteregler.

- De siste tjue åra har oppdrettsnæringa fått ta seg til rette i fjordene som de vil, på bekostning av miljøet og villaksen, med astronomiske overskudd og utbytter. Den foreslåtte laksebaronskatten regjeringa har lagt fram, er et steg i riktig retning, og kan flytte penger fra laksebaronene til felles velferd langs kysten.

Mowi - med verdens rikeste nordmann John Fredriksen som største eier - har sablet ned skatteforslaget. I en børsmelding i slutten av september tryglet selskapet regjeringen om å revurdere forslaget om grunnrenteskatt.

- Havbruksnæringen er en framtidsnæring vi som nasjon ønsker at skal vokse og det forelagte skatteforslaget påvirker investeringsevnen og viljen svært negativt, heter det i børsmeldingen.

Laksegigant advarer

Mowi viste til at skattegrepet ville utløse en total skattebyrde for lakseoppdrettsselskaper på 62 prosent, og sendte videre en tydelig advarsel:

- Mowi er et globalt selskap, og laks er ikke stedbunden. Den kan produseres både til vanns og på land over hele verden - nær de store markedene. Hvis forslaget om 62 prosent skatt blir vedtatt, står havbruksnæringen i Norge overfor det største tilbakeslaget i dens 50-års historie og den ledende posisjonen Norge har står for fall.

Jørgensen mener utspillet er overdrevet.

- Mer enn hver tiende milliardær i Norge kommer fra oppdrettsnæringa. Norge har de siste ni månedene eksportert rekordmye sjømat for 109 milliarder kroner. Tre fjerdedeler av denne eksporten er av oppdrettslaks - så det er penger nok i næringa.

- Deres tur

- Du mener skatteforslaget er utelukkende positivt?

- Ja, det er den mest rettferdige måten å gjøre det på. Vi har bygget landet på grunnrenteskatt. Det ble innført for oljenæringa på slutten av 60-tallet, og det samme gjelder for vannkraft. Nå er det havbruksnæringa sin tur.

Tross kraftfulle reaksjoner, står finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) fjellstøtt bak skattegrepet:

- Hvis vi ikke hadde gjort dette grepet, hadde vi måttet kuttet i sykehus, politi eller forsvar. Ellers måtte vi økt skattene, uttalte Vedum til Dagbladet for to uker siden.

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer