Spår dobbel renteheving:

- Trangere for veldig mange

Torsdag ventes det at renta igjen blir satt opp - dobbelt, ifølge ekspertene.

NYTT RENTEMØTE: Sentralbanksjef Ida Wolden Backe kommer torsdag med ny rentebeslutning. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
NYTT RENTEMØTE: Sentralbanksjef Ida Wolden Backe kommer torsdag med ny rentebeslutning. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB Vis mer
Publisert

Når inflasjon tok over for pandemi tidligere i år, har også styringsrenta endret retning. Etter å ha ligget på null siden mai 2020, hevet Norges Bank renta første gang i september i fjor, et kvart prosentpoeng. Siden doblet de dette i desember, før nye 0,25 prosentpoeng ble lagt til i mars.

Så kom det et dobbelt rentehopp i juni, og styringsrenta er nå på 1,25 prosent. Torsdag har Norges Bank nytt rentemøte, og flere økonomer så i slutten av juli for seg en ny dobbel renteheving.

- Det er vanskelig å treffe på, men jeg blir nok ikke overrasket om det blir 0,5 prosentpoeng. Det blir spennende å se, sier forbrukerøkonom i Nordea, Derya Incedursun, til Børsen.

Øker over alt

Dersom styringsrenta fra torsdag lyder 1,75, er det høyeste siden februar 2012. Under finanskrisa i 2008 var imidlertid virkeligheten en helt annen. Da var styringsrenta på det meste oppe i 5,75. Det er imidlertid økte priser på matvarer, drivstoff og strøm som gjør at det blir vanskelig for mange framover, mener hun.

- Det blir nok en god del trangere for veldig mange, fordi det ikke bare er renta som går opp. Mange har jo tatt den med i beregninga, og man er forberedt på det når man tar opp lån. Det er en del husholdninger med lav inntekt som vil kjenne det betydelig. Nå er det også en ny gruppe, husholdninger med normalinntekt, som ikke har vært bekymret for økonomien før nå.

MÅ STRAMME INN: Forbrukerøkonom Derya Incedursun tror det blir færre kafé- og restaurantbesøk på folk framover. Foto: Nordea
MÅ STRAMME INN: Forbrukerøkonom Derya Incedursun tror det blir færre kafé- og restaurantbesøk på folk framover. Foto: Nordea Vis mer

Incedursun tror veldig mange må stramme inn forbruket framover, for å tilpasse seg en ny økonomisk situasjon.

- Vi bor jo i et av verdens rikeste land, vi har hatt og har god velstand sammenliknet med andre land i verden. Akkurat nå må man kanskje legge bort det litt. Det blir ikke så mange kafé- og restaurantbesøk, kanskje må man stramme inn på det sosiale livet og gjøre om på livsstilen, sier hun.

Folk må sannsynlig bite tennene sammen godt inn i 2023, tror forbrukerøkonomen, som regner med at både høye strømpriser, matpriser og drivstoff vil følge første halvdel av det nye året. Incedursun sier imidlertid at de fleste husholdningene vil klare seg, og at hun tror prisene skal stabilisere seg.

- I tillegg venter Norges Bank at arbeidsmarkedet holder seg sterkt og at lønningene vil stige, legger hun til.

Sterkere inflasjonspress

Sjeføkonom i DNB markets, Kjersti Haugland, tror også Norges Bank kommer til å heve renta med et halvt prosentpoeng.

- Det vil i så fall være i kontrast til det de selv signaliserte i juni, ved forrige korsvei. Da sa de at neste heving mest sannsynlig kom til å være på et kvart prosentpoeng, sier hun til Børsen, og legger til:

- Det var hvis ting gikk som de hadde sett for seg. Men inflasjonspresset framstår nå som enda sterkere enn det de hadde lagt til grunn da.

UVANLIG: Leder for allokering og globale renter i Storebrand, Olav chen, sier at den doble rentehevingen er veldig uvanlig i Norsk sammenheng. Video: Dagbladet TV / Ivan Larsson Vis mer

Sjeføkonomen viser til at statistikken viser et sterkt og tiltakende prispress, og at arbeidsmarkedet har vært strammere enn forventet.

- Med et strammere arbeidsmarked og en lav arbeidsledighet, er det sannsynlig at den høye prisveksten får gjennomslag i lønningene, og da igjen vil inflasjonen bite seg fast på et høyt nivå lenger. Derfor tror vi at rentehevingen vil gå raskere enn det Norges Bank så for seg ved forrige korsvei, sier hun.

Forbrukerøkonom Incedursun kan imidlertid betrygge med at det månedlige terminbeløpet for dem med annuitetslån på boligen ikke kommer til å øke så mye som mange frykter. Hun forklarer terminbeløpet er relativt konstant, og at renteheving betyr at det trekkes mindre i avdrag, og mer i renter.

- Terminbeløpet endres ikke tilsvarende endringene i renta, men vil i stedet innebære en forskyving mellom renter og avdrag, noe som for eksempel gjør nedbetalingstida lenger.

Som eksempel bruker hun et boliglån på tre millioner kroner med 2,5 prosent rente. Dersom renta går opp med 0,5 prosentpoeng, vil det månedlige terminbeløpet øke med 800 kroner. Dersom terminbeløpet hadde fulgt endringene i renta, ville det økt med 1250 kroner.

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer