Trippel smell for bourbon whisky

En helt unik eiendomsskatt vanner ut bourbon-brennerienes jubel over rekordproduksjon. Tilsett dobbel dose straffetoll - så har du en cocktail som er direkte ødeleggende.

FAT: Bourbon må lagres på fat for å kunne kalles bourbon. Det er i ferd med å bli en kostbar affere. Foto: Kelly vanDellen / Shutterstock / NTB
FAT: Bourbon må lagres på fat for å kunne kalles bourbon. Det er i ferd med å bli en kostbar affere. Foto: Kelly vanDellen / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

For første gang i historien kan bourbon-produsentene rapportere om rekordmange 10 millioner fat som ligger og godgjør seg på lagre i Kentucky.

Det høres umiddelbart ut som en gladnyhet for bransjen. Men handelskrig, pandemirestriksjoner og økt straffetoll kaster lange skygger over destilleriene i den amerikanske delstaten.

På toppen av dette, viser det seg at det ikke bare er her i Norge at eiendomsskatt kan utløse opphetet debatt - slik laksemilliardær Gustav Witzøe klarte gjennom et mye omtalt intervju med Børsen i starten av årets valgkamp.

Kentucky har nemlig sin helt spesielle variant. Den rammer bourbon-produsentene i staten på en måte som ingen andre spritprodusenter i verden utsettes for.

Lagring koster

Delstatens skatteregler definerer nemlig bourbonfat som fast eiendom. Reglene er videre utformet slik eiendomsskatten må betales for hvert eneste år de edle dråpene ligger til lagring.

- For hvert eneste år fatene ligger på lager, må eiendomsskatten betales. Igjen og igjen. Så om du drikker en bourbon som er fatlagret i 18 år, så har den whiskyen blitt skattlagt like mange ganger, sier Eric Gregory, president i Kentucky Distillers Association, til CNBC.

Tallenes tale er klar i så måte. Whisky-produsentene i Kentucky må ut med 33 millioner dollar (283 millioner kroner) i eiendomsskatt for lagringsfatene i 2021. Det er solide 140 prosent mer enn for ti år siden.

UNIKT: Eikeatene som amerikansk whisky av typen bourbon er lagret på, brennes på innsiden. Foto: Andrew Caballero-Reynolds, AFP / NTB
UNIKT: Eikeatene som amerikansk whisky av typen bourbon er lagret på, brennes på innsiden. Foto: Andrew Caballero-Reynolds, AFP / NTB Vis mer

Gregory konkluderer med at rekordmange fat til lagring er «en historisk milepæl som kommer med en høy pris».

- Denne ublu skatten er diskriminerende og ødeleggende, sier han i en pressemelding.

- Du finner ingen andre steder i verden med en liknende skattlegging. Japansk, skotsk, kanadisk eller irsk whisky har ikke denne skatten. Ikke whiskyen som lages i Tennessee (nabostaten, red.anm.) heller. Vi er det eneste stedet i verden som skattlegger lagringsfat. Det er konkurransevridende, fremholder whisky-toppsjefen.

Gigant-bransje

Utfordringene for produsentene av den maisbaserte whiskyen fra Kentucky stopper imidlertid ikke med dette.

Det kommer vi straks tilbake til. Først noen fuktige fakta:

Kun whisky produsert i USA kan kalles bourbon, og Kentucky står for 95 prosent av all eksport til resten av verden. Det er lovbestemt at bourbon må en tur innom eikefat på veien fra destillering til flasketapping.

KRAV: Bourbon må inneholde minst 51 prosent brennevin produsert på mais, og den må lagres på eikefat. Foto: Andrew Caballero-Reynolds, AFP / NTB
KRAV: Bourbon må inneholde minst 51 prosent brennevin produsert på mais, og den må lagres på eikefat. Foto: Andrew Caballero-Reynolds, AFP / NTB Vis mer

Ifølge bransjetall sysselsetter produksjonen av de edle dråpene over 20 000 personer i Kentucky og årlig omsetning oppgis til 8,6 milliarder dollar (74 milliarder kroner).

Med slike tall ble det også merkbart da masiwhiskyen ble dratt inn i handelskrigen mellom USA og resten av verden. Vi skal tilbake til 2018, da daværende president Donald Trump innførte straffetoll på import av stål og aluminium.

Det ene tok det andre. For handelspartnerne svarte selvfølgelig med straffetoll på amerikanske varer. Så da Trump trappet opp handelskrigen med blant annet å innføre 25 prosent straffetoll på whisky fra Skottland og Irland, var veien kort til en tilsvarende straffetoll motsatt vei.

Noe som har tatt ned eksportverdien for amerikanske whiskyprodusenter med 341 millioner dollar (2,9 milliarder kroner), ifølge bransjeorganisasjonen.

- Veldig ødeleggende

- Det er ingen vinnere i en handelskrig, det er bare snakk om konsekvenser. Og vi er en konsekvens. Straffetollen er veldig ødeleggende, og det i en strid som ikke direkte handler om whisky, sier Gregory.

- Denne straffetollen er ødeleggende på begge sider av Atlanterhavet, for produsenter, bønder, restauranter og for kunder. Den er blitt en betydelig klamp om foten på veien ut av coronapandemien, sier Lisa Hawkins, PR-sjef for den amerikanske bransjeforeningen for spritprodusenter, til CNBC.

Nå frykter bransjeforeningene og produsentene en mulig dobling av straffetollen fra 1. desember for amerikansk whisky.

- Det vil være et hardt slag, og trolig føre til at enkelte produsenter blir tvunget helt ut av det europeiske markedet, sier Gregory.

Vi bryr oss om ditt personvern

borsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer