Verdens to viktigste kunstige vannveier er i knestående.

Flere rederigiganter unngår Rødehavet - og Suezkanalen - i frykt for angrep fra houthiopprørere.

Samtidig er skipsfarten gjennom Panamakanalen amputert på grunn av tørke og klimaendringer.

Det fører med seg uheldige konsekvenser for verdenshandelen.

Trues av dobbeltkrise

Publisert

Kort fortalt

  • Konflikter og klimaendringer skaper problemer for global skipstrafikk i Suez- og Panamakanalen.
  • Angrep fra houthimilitsen har ført til at skipstrafikken i Suezkanalen har blitt halvert, og skip må ta en lengre rute rundt Afrika.
  • Klimaendringer har ført til tørke og lavere vannstand i Panamakanalen, noe som reduserer antall skip som kan passere hver dag.
  • Dette fører til forsinkelser i vareleveranser og høyere fraktkostnader, som kan bli overført til forbrukerne.
  • Norske rederier er også påvirket av situasjonen.

Rundt 17 prosent av den globale skipstrafikken dirigeres vanligvis om Suez- og Panamakanalen. Den siste tida har denne andelen gått betydelig ned.

- Samlet sett skaper situasjonen i kanalene komplikasjoner, lavere effektivitet og høyere kostnader for frakt av varer i verdens viktigste motorveier til havs.

Det sier Harald Solberg, administrerende direktør i Rederiforbundet, til Børsen.

Konflikt og klimaendringer gjør nemlig at trafikken ikke går som normalt.

Advarer om økte priser

I en fersk rapport advarer analyseselskapet S&P at shippingkostnadene vil skyte i været, og at det blir forbrukerne som må ta regninga.

- Shippingkostnader vil etter hvert bli overført til produktet, noe som betyr at alle produkter som fraktes med skip, vil merke effekten av stadig flere flaskehalser, skriver de i rapporten.

- Økende etterspørsel etter tonnkilometer kan bety høyere inntjening for rederiene, men også høyere priser for forbrukere av sjøtransporterte produkter, fortsetter de.

Solberg påpeker at den konkrete effekten på inflasjon er vanskelig å anslå, fordi det vil avhenge av hvor langvarig situasjonen blir.

- Men det er verdt å merke seg at ratene for containerfrakt har økt siden angrepene i Rødehavet startet i november.

Tar flere dager ekstra

Den 19. november i fjor kapret houthimilitsen, som i 2014 tok makta i Jemens hovedstad Sana, handelsskipet «Galaxy Leader» i Rødehavet.

Siden har den iranskstøttede gruppa angrepet flere titalls andre sivile skip med droner, raketter og hurtigbåter.

Angrepene skal være en motrespons på Israels bombing av Gazastripen.

Ifølge houthiene angriper de bare skip som seiler under israelsk flagg, er israelsk-eid eller er på vei til israelske havner.

Det viser seg imidlertid at mange av skipene som har blitt angrepet, ikke har tilknytning til Israel.

Flere rederier har derfor valgt å seile gigantomveien rundt Afrika i frykt for å havne i kryssilden.

Seinest tirsdag advarte houthimilitsens jemenittiske leder Abdul Malik al-Houthi om at angrepene mot skip vil bli trappet opp dersom de israelske angrepene mot Gaza ikke stanses.

Samme dag skal to lastefartøy ha blitt angrepet.

USA og Storbritannia har de siste ukene gått til motangrep. Seinest torsdag hevdet amerikanske myndigheter å ha utført til sammen sju angrep mot houthimilitsens fartøy og krysserraketter.

Flere av verdens største rederier har inntil videre besluttet å stans all skipsfart gjennom Rødehavet på grunn av flere angrep fra Houthi-militsen. Orlogskaptein og forsker ved Sjøkrigsskolen, Tor Ivar Strømmen, sier den dramatiske situasjonen kan få alvorlige konsekvenser for verdensøkonomien. Vis mer

Vanligvis tar om lag 12 prosent av verdens shippingtrafikk veien gjennom Suez-kanalen, men ifølge Solberg har denne andelen nærmest blitt halvert som følge av angrepene.

- Konsekvensen er at sentrale deler av skipstrafikken nå velger omveien rundt Afrika. Dette øker seilingstida med 10-12 dager og vil føre til forsinkelser i vareleveranser og høyere kostnader, sier Solberg.

Skipsleia er en av de viktigste handelsrutene mellom Europa og Asia.

Tørker ut

Situasjonen er enda strammere for skipstrafikken som går gjennom mellom USA og Asia.

Seiler man om Panamakanalen, tar turen 32 dager - riktignok uten ventetid. Til sammenlikning tar ruta om Kapp det gode håp i Afrika rundt 49 dager.

Stadig flere skip har sett seg nødt til å seile denne ruta den siste tida. Klimaendringer og tørke har nemlig ført til at færre skip slipper gjennom Panamakanalen hver dag.

Det er innsjøen Gatún som gjør det mulig for Panamakanalen å fungere.

Ved begynnelsen av årets tørkeperiode hadde innsjøen en historisk lav vannstand.

Værfenomenet El Niño, som fører med seg en uvanlig høy overflatetemperatur i havet, gjør samtidig at tørken forverres.

Som følge av vannmangelen har kanalmyndighetene sett seg nødt til å senke den daglige trafikken gjennom kanalen med hele 40 prosent sammenliknet med fjoråret, ifølge New York Times.

Dette skaper store køer og forsinkelser i varehandelen.

Kan merkes i Norge

Solberg forteller at situasjonen i Panamakanalen også har innvirkninger på rederier med norsk opprinnelse.

- Norske rederier seiler jevnlig gjennom kanalen og møter de samme utfordringene, sier han.

VENTER: Ferske satellittbilder fra Panamakanalen viser skip som står i kø for å bli loset gjennom kanalen. Foto: EO Browser / Sentinel Hub / ESA
VENTER: Ferske satellittbilder fra Panamakanalen viser skip som står i kø for å bli loset gjennom kanalen. Foto: EO Browser / Sentinel Hub / ESA Vis mer

Den lave vannstanden i kanalen har ført til at skipene heller ikke kan seile fullastet gjennom kanalen. Ifølge forbundslederen gir dette ytterligere forsinkelser og høyere kostnader for varefrakten.

- Hvordan regntida blir i år, vil være avgjørende for hvor lenge denne utfordringen vil vedvare, sier Solberg.

Vanligvis går 5 prosent av den globale skipstrafikken gjennom Panamakanalen. Kanalen svært viktig for frakt av enkelte råvarer som innsatsfaktor i industrien.