Trump-«gave» utløste krise

Før han gikk av trampet Donald Trump inn i konflikten om et omstridt territorium i Nord-Afrika. Det får Spania lide for.

SKAPTE KRISE: Et år etter at Donald Trump bestemte seg for å belønne Marokko, får Spania kjenne konsekvensene på kroppen. Foto: Alex Edelman / AFP / NTB
SKAPTE KRISE: Et år etter at Donald Trump bestemte seg for å belønne Marokko, får Spania kjenne konsekvensene på kroppen. Foto: Alex Edelman / AFP / NTB Vis mer
Publisert

Det har snart gått ett år siden Donald Trump motvillig måtte gi seg som president, men ettervirkningene av en av hans siste avgjørelser er fremdeles veldig synlige.

Kontroversiell «gave»

For i desember i fjor bestemte Trump seg for å belønne Marokko. Årsaken til det var at Marokko ble med på den såkalte Abraham-avtalen, der de lovet å jobbe for å forbedre sitt diplomatiske forhold til Israel.

Trumps svært kontroversielle «gave» til Marokko var å gi sitt godkjentstempel på deres annektering av Vest-Sahara, en annektering omtrent et samlet verdenssamfunn har fordømt siden Marokko gikk inn i landet etter at den tidligere kolonimakten Spania trakk seg ut i 1975.

Trumps belønning var også et brudd med USAs standpunkt fram til det tidspunktet

«Marokko anerkjente USA i 1777. Da er det bare passende at vi anerkjenner deres suverenitet over Vest-Sahara», tvitret Trump, ifølge Washington Post.

Dermed satte han i gang en kjedereaksjon, skriver Berlingske.

Svært dårlig naboforhold

Med USAs støtte i ryggen har Marokko fått stadig større selvtillit, noe som til de grader irriterer nabolandet Algerie, som også har bidratt med støtte til befolkningen i Vest-Sahara, og støtter deres uavhengighetskrav.

Morten Bøås, seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) forteller til Børsen om et svært dårlig naboforhold som strekker seg langt tilbake, og som er preget av total mangel på tillit og av mistrohet.

- De mistror hverandres motiver. Begge har, i stedet for å prøve å forstå hverandre, bestemt seg for at dette nabolandet liker vi svært dårlig. De ser hverandre i beste fall som skarpe konkurrenter og ofte rett og slett som fiender, sier Bøås.

Likevel har forholdet mellom de to stort sett vært fredelig, dog iskaldt, de siste 50-60 åra.

- De har stort sett holdt seg til å bedrive diplomatisk ugagn med hverandre, sier Bøås.

Konflikten blusset opp

Men det er sjeldent mye som skal til for at konflikten blusser opp igjen, og det var midt i dette anstrengte forholdet Trump trampet inn med fyrstikker og bensin i desember i fjor.

- Algerierne irriterer seg over, og bruker for alt det er verdt, at Marokko var med på de såkalte Abraham-avtalene til Trump. Da den israelske utenriksministeren var i Marokko tidligere i år, så fikk det algerierne til å tenne på alle pluggene, sier Bøås.

I tillegg mener Algerie at Marokko støtter opposisjonell aktivitet i Algerie.

- Men akkurat nå blusset det altså opp igjen da Trump anerkjente Marokkos annektering av Vest-Sahara?

- Det er helt riktig. Det var det marokkanerne fikk av Trump for å være med på denne avtalen. Det er ikke mer enn en irritasjon for Algerie, men nok til at de ser rødt, sier Bøås.

Omstridt territorium

Vest-Sahara er et omstridt territorium som både Marokko og Den saharawiske arabiske demokratiske republikk (SADR), ledet av frigjøringsbevegelsen Polisario, krever råderett over.

Etter at Spania trakk seg ut brøt det ut en geriljakrig, som pågikk fra 1975 til 1991, da det ble inngått våpenhvile. Marokko har lagt krav på tre firedeler av landet, mens SADR kontrollerer resten, et ufruktbart ørkenområde.

Gjennom landet har Marokko bygget en 2700 km lang mur. Majoriteten av saharawiene, som SADR representerer, lever i flyktningleirer sørvest i Algerie.

Konflikten får nå også konsekvenser for Vest-Saharas tidligere koloniherre Spania, for de er helt avhengig av gassforsyning fra Algerie.

Gassavtalen utløp

Problemet er at gassforsyningsavtalen fra 1996 gikk ut søndag, og inntil videre kan de se langt etter noen ny avtale, skriver BBC. Ikke fordi de selv har gjort seg upopulære, men på grunn av nabokonflikten i Nord-Afrika.

Den viktigste gassledningen fra Algerie til Spania, som forsyner Spania med halvparten av gassen de trenger, går nemlig gjennom Marokko, som også tjener en pen slump penger på gasshandelen, alt ettersom hvor mye gass som sendes gjennom ledningen.

- Sånn sett burde de jo være innstilt på å la gassen flyte. Nå er det igjen høye olje- og gasspriser, og da øker nok selvtilliten i Alger. Det pleier å være stille fra dem når prisene er lave. Akkurat nå går det ut over Spania, men Algerie selger antakelig såpass mye, at akkurat det er noe de kan leve med, sier Bøås, og fortsetter:

- Marokko har ikke denne typen inntekten. I en relativ gevinst-tankegang, som helt klart er med på å forme logikken, så er de mer opptatt av hva motparten tjener og hvor viktig det er for dem, enn hva de tjener selv. Kanskje tenker de at nå flommer pengene inn uansett, så dette har vi råd til.

Energikrise

Når Algerie nå har slått av gassledningen risikerer Spania å stå foran en voldsom energikrise.

Spania får også gass fra ytterligere en ledning fra Algerie, men de er svært bekymret for at den ikke kan dekke etterspørselen, ifølge El Pais.

Spania trenger ikke bare gassen til industri og til oppvarming i det som også i Spania kan bli kalde vintrer - naturgassen brukes også i kombikraftverk, som produserer elektrisitet.

Disse anleggene fungerer som en reserveløsning til fornybar energi. Når det ikke er sol eller vind er det stort sett forbrenning av naturgass, samt atomkraftverk, som forsyner landet på Den iberiske halvøya med elektrisitet.

Spania har sikret seg en naturgassreserve tilsvarende det de trenger i 43 dager, skriver Reuters. Ifølge miljø- og energiminister Teresa Ribera skal myndighetene i Algerie ha forpliktet seg til å tilby Spania mer gass, om de trenger det. Det går gass direkte til Spania via en annen gassledning også, men denne har mindre kapasitet, så spørsmålet er om Spania får nok.

Spania hadde nok foretrukket at de fremdeles kunne få gass gjennom den nå stengte ledningen, men det dårlige forholdet mellom de to nordafrikanske landene har også ført til et brudd på alle diplomatiske forbindelser.

- Når den gamle fiendskapen og mistilliten dukker opp igjen, så bruker de sitt sedvanlige mønster og gjør det de kan for å stikke kjepper i hjulene for hverandre. Etter at begge har brust ferdig med fjæra, pleier det å legge seg igjen, forklarer Bøås.

Vi bryr oss om ditt personvern

borsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer