- Vi skal vinne, vinne, vinne 0g dere komme til å bli veldig stolte, og gruvearbeiderne må gjøre seg klare, fordi de kommer til å jobbe ræva av seg.
Donald Trump var allerede under nominasjonsvalget for republikanerne i 2016 helt klar på hva som var et av hans viktigste mål:
Få fart på kullindustrien igjen.
Gikk opp første halvår
Både i valgkampen og i sin tid som president har Donald Trump satt kampen for kullindustrien høyt på dagsorden, høyere enn klimaspørsmålet.
Han erklærte blant annet «slutt på krigen mot kull» da han med et pennestrøk strøk forgjenger Barack Obamas Clean Power Plan.
Derfor knekte Trump kullkoden
I tillegg meldte han USA ut av Parisavtalen, noe lederne i kullselskapene satte stor pris på, og valgte ut en tidligere kull-lobbyist som leder for miljøbyrået EPA.
I første halvår av Trumps presidentskap ga det positive utslag for kullindustrien. I USA vokste kullproduksjonen med 19 prosent.
Et av selskapene som for alvor fikk nyte godt av presidentens forkjærlighet for kull var Peabody Energy.
De var helt på kanten av konkurs, men klarte så vidt å komme seg over kneika i april 2017, akkurat tidsnok til å nye godt av Trumps forsøk på å gjenopplive kullindustrien, skriver CNN.
Juni året etter var selskapet verdsatt til 5,9 milliarder dollar, men oppgangen var høyst midlertidig.
- Dårlig deal
Når vi skriver november 2020 kutter selskapet igjen jobber og flørter med konkurs. Selskapet er verdsatt til bare rundt 100 millioner dollar, et verdifall på 5,8 milliarder dollar.
- Markedet er mektigere enn politikk, sier Jeff McDermot, sjef for Nomura Greentech, som investerer i ren energi.
Tallene for industrien som helhet er krise. På tross av at Trump lovet at han skulle få liv i den kriserammede kullindustrien, at han har brukt over en milliard dollar på den og fjernet miljøreguleringer, har ingenting hjulpet.
- Det har vært en veldig dårlig deal, spesielt i USA. Etterspørselen har falt og produksjonen har falt. Det betyr arbeidsplasser. Det har ikke vært en god satsing, sier Thina Saltvedt, sjefanalytiker i Sustainable Finance i Nordea til Børsen.
Flau over Trumps klimapolitikk
Tusenvis av jobber borte
Siden Trump ble president og fram til like før coronapandemien brøt ut hadde det, ifølge Forbes, forsvunnet 900 arbeidsplasser i kullindustrien, som på det tidspunktet utgjorde 50 400 arbeidsplasser. Men pandemien har gjort vondt verre for en allerede kriserammet industri.
Foreløpige tall for oktober viser at det har forsvunnet ytterligere 7200 jobber i kullgruvene, ifølge tall fra U.S. Bureau of Labor Statistics.
Det har med andre ord ikke gått som Trump ønsket.
Årsaken til at jobbene forsvinner er selvsagt nedgang i etterspørsel, noe som igjen fører til nedgang i produksjon. I løpet av Trumps regjeringstid har produksjonen gått ned med 31 prosent, på tross av en liten oppgang i 2017.
I sine velmaktsdager var kull kilden til halvparten av USAs elektrisitetskonsum, mens det i år er nede i 18 prosent.
Første gang på 130 år
I 2019 falt USAs kullkonsum for sjette året på rad. Da falt det helt ned til det laveste nivået siden 1964. For første gang siden 1800-tallet konsumerte USA mer energi fra fornybare kilder som solkraft, enn fra kull.
- Det er jo helt vilt. Sånn sett har det jo vært en veldig sterk industri. Kullindustrien har vært så mektig, den har vært dominerende. Det har gjort at Donald Trump har fått mye støtte fra den industrien i sin valgkamp, sammen med blant annet oljeindustrien, sier Saltvedt.
Ifølge tall fra U.S. Energy Information Administration (EIA) falt kullkonsumet med nesten 15 prosent fra 2018 til 2019 alene. På samme tid vokste forbruket av fornybar energi med en prosent.
«Elektrisitet fra kull har falt betydelig det siste tiåret og i 2019 falt det til det laveste nivået på 42 år. Naturgassforbruket i el-kraft-sektoren har økt betydelig i de seineste åra, og har i stor grad erstattet elektrisitetsproduksjonen fra nedlagte kullkraftverk», skriver EIA.
Samtidig har eksporten av kull gått kraftig ned. Fra 2018 har eksporten falt 48 prosent, ifølge Bloomberg.
Kina-tall overrasker
Trump-fiasko
Ifølge miljøorganisasjonen Sierra Club har 65 kullkraftverk blitt stengt ned siden Trump kom til makten, og ytterligere 72 kraftverk har røpet at de kommer til å stenge ned.
Coronaviruset har ikke gjort saken bedre. Etterspørselen etter energi har falt, og eksportmarkedet er nesten helt borte, ifølge Mark Levin, analytiker i The Benchmark Co.
- Nedstengningen av kullkraftverk vil fortsette, og Trump har ikke hatt noen betydningsfull påvirkning. Konsumet har falt kraftig i år, sier Levin.
Mary Anne Hitt i Sierra Club sier det enda tydeligere:
- Man kan trygt si at Trump ikke har hatt noen suksess med å gjenopplive kullindustrien.
Kostnadene faller
Saltvedt peker på at kostnadene ved å produsere fornybar energi nå har falt så kraftig at det begynner å bli konkurransedyktig på pris, selv uten statlige subsidier.
- Da når du et brekningspunkt. Investorer vil redusere risiko, og da har det politiske aspektet ved subsidier vært en utfordring. Ved en endring i det politiske regimet, også i USA, så blir det endring i tiltakspakker. Men nå blir det konkurransedyktig uten subsidier, så da fjerner du den risikoen, sier Saltvedt.
Hun peker på at finansmarkedene bidrar til et trykk på klimanøytralitet.
- Veldig mange sier nei til kull. Interessen for kull har falt kraftig de siste to-tre åra. Det bidrar til at nye investeringer blir mye vanskeligere, og det blir vanskeligere å hente penger i markedet, sier Saltvedt.
Nå ser det altså ut til å bli andre boller også i Det hvite hus. Selv om Donald Trump ikke har vedkjent seg nederlaget ennå, er det Joe Biden som vil være USAs president de neste fire åra.
Da kommer USA til å bli innmeldt i Parisavtalen igjen, og Biden har varslet at han vil satse på elektriske biler og å vinne tilbake industriarbeidsplasser, men denne gangen i den grønne industrien, og ikke i kull.
