Trusselen mot Europa: - Blir tørrere

Tørken i Europa er den verste på flere århundrer, og har ført til kritisk vannmangel i flere land. Skadepotensialet i Norge er derimot mindre enn på resten av kontinentet, mener NHH-professor Gunnar Eskeland.

HETEBØLGE: I Storbritannia varsles det opp mot 36 grader i helga. For bare noen uker siden ble den tidligere varmerekorden i landet knust. Foto: Joe Giddens
HETEBØLGE: I Storbritannia varsles det opp mot 36 grader i helga. For bare noen uker siden ble den tidligere varmerekorden i landet knust. Foto: Joe Giddens Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Snart kan Europa legge bak seg en av de heteste og tørreste somrene på århundrer. Hetebølger, skogbranner og vannmangel har ført til tapte avlinger og kutt i kraftproduksjonen. Samtidig har vann blitt rasjoneringsvare for tusener av europeiske innbyggere.

Verste på 500 år

Europakommisjonen slår nå kraftig alarm, og Andrea Toreti, seniorforsker ved kommisjonens forskningssenter, slår fast at det på nåværende tidspunkt ser ut til å være den verste tørken på 500 år, ifølge Sky News.

Tørken kan til og med være «mer ekstrem enn den i 2018».

- 2018 var så ekstremt at når vi så på en liste over de siste 500 åra, så var det ingenting som kunne sammenliknes med det, sier Toreti, som publiserte en studie på historiske tørker i 2019.

I 2018 ble riktignok Europa til en viss grad reddet av «fordelaktige» våte forhold i Sør-Europa, men det har man ikke nå.

- Dette året er virkelig eksepsjonelt, sier Toreti.

For Norge vil tørken og vannmangelen lenger sør på kontinentet derimot ikke ha så mye å si, ifølge professor i klima- og miljøøkonomi ved Norsk handelshøyskole (NHH), Gunnar Eskeland.

- På kort sikt merker vi det ikke så mye. Klimaendringer har ikke så mye skadepotensial i Norge som i mange andre land i verden og i Europa, sier han til Børsen.

Beskjeden påvirkning

Imidlertid har kraftutfordringene i Europa mye å si for at Norge nå befinner seg i en utfordrende situasjon. Eskeland trekker fram de politiske beslutningene i sammenheng med krigen i Ukraina og bruken av russisk gass som eksempler.

- Dette er sterkere og viktigere faktorer for kraftmarkedet enn det klimaendringer har vært og vil være på kort sikt, sier han.

- Selv på lang sikt vil ikke klimaendringer ha så mye å si for kraft- og energipriser i Europa. Andre konsekvenser av klimaendringene er viktigere, som vannsituasjonen i landbruket og økte forekomster av ekstremvær.

Norge vil bli beskjedent påvirket av dette i forhold til andre land, mener Eskeland.

SPANIA: Spania herjes av en voldsom hetebølge som har ført til flere skogbranner. Video: AP Vis mer

Glovarmt og knusktørt

Frankrike har nå registrert den tørreste julimåneden noensinne, mens England ikke har opplevd liknende tilstander på nesten 90 år. Bloomberg skriver at vannstanden i elva Rhinen, som er en viktig transportåre gjennom flere europeiske land, er så lav at varehandelen kan stoppe opp på deler av ruten.

Også Spania sliter. Fyllingsgraden i vannmagasinene har aldri vært så lave, og i landet herjer de verste skogbrannene på over 30 år. I Italia er 2022 beregnet å være det varmeste og tørreste året noen gang.

40 prosent av Italias jordbruksproduksjon består av risottoris, og denne er nå under press som følge av regnmangelen. Samtidig lider sveitsisk meieriproduksjon, og belgiske bønder har vanningsforbud på avlingene sine.

- Klimaet har blitt gjennomsnittlig varmere overalt, men vi merker jo ikke at vi lever i en gjennomsnittlig verden – det er ekstremene vi merker, sier meteorolog ved CICERO Senter for klimaforskning, Maria Sand.

Hun forklarer at hetebølgene som forekommer nå, er varmere enn tidligere. De varer lengre, og kommer også oftere.

- Dette er alvorlig, for hetebølger er dødelige.

- Norge blir våtere

45 prosent av EU-landene er utsatt for faretruende nivåer av tørke og 15 prosent er i beredskap, viser tall fra European Drought Observatory.

Heller ikke her til lands har situasjonen gått helt upåaktet hen. Magasinfyllinga i Maridalsvannet, som forsyner hovedstaden med drikkevann, er nå rekordlav som følge av mindre nedbør enn normalt. Dersom vannstanden fortsetter å gå ned, vil det bli aktuelt å innføre restriksjoner, ifølge Oslo kommune.

Derimot er det en tendens til at klimaet i Norge blir våtere, ifølge meteorolog Maria Sand.

Hun understreker imidlertid at det er større usikkerheter i endringer i nedbør enn endringer i temperatur og hetebølger.

- Enkelte studier viser også at vi kan få lengre perioder med tørke etterfulgt av mer styrtregn. Enkelt fortalt kan vi si at et varmere klima forsterker syklusen av vann på jorda, sier hun.

Dette betyr at det fordamper mer vann fra havene og at lufta holder på mer vann – og derfor faller det mer nedbør.

- Men i områder som ligger langt fra stormbaner, for eksempel i Sør-Europa, ser vi at det blir tørrere og at det kommer flere hetebølger, sier Sand.

Turbulent energisituasjon

Sand legger fram at tørke og hetebølger i Sør-Europa er en trend som vil fortsette også i framtida.

- For å få dempet denne trenden, må vi komme oss bort fra avhengigheten av kull, olje og gass, og over på fornybar energi. Nå har jo krigen i Ukraina vist oss hvor vanskelig det er med en rask omstilling, påpeker hun.

De høye temperaturene gjør at flere må bruke strøm til kjøling. Europa opplever allerede stor mangel på energi, og den pressede situasjonen har fyrt opp under kullkraftverkene.

Flere land har altså valgt å videreføre eller gjenåpne kraftverk som driftes av ikke-fornybare energikilder, blant annet Tyskland og Ungarn, som har besluttet å gjenåpne gamle kullkraftverk.

NHH-professor Gunnar Eskeland er likevel ikke bekymret for at dette blir et stort tilbakeslag.

- Jeg er ikke så pessimistisk ved hensyn til det. Det vi ser i Europa, er at de strammer seg opp og prøver å ha to tanker i hodet samtidig. Man får noen få justeringer i kursen av en kortsiktig krise, men det er naturlig og riktig at man likevel følger den langsiktige strategien.

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer