Budsjettkrise

Tysk krise: - Huset brenner

En «budsjettbrems» fra 2009 og en rettsavgjørelse fra forrige uke har sendt den tyske regjeringen ut i en stor budsjettkrise.

MØRKE SKYER: Politikerne i den tyske riksdagen har en stor oppgave foran seg når de må finne en løsning på budsjettkrisen landet står overfor. Foto: Liesa Johannssen / Reuters / NTB
MØRKE SKYER: Politikerne i den tyske riksdagen har en stor oppgave foran seg når de må finne en løsning på budsjettkrisen landet står overfor. Foto: Liesa Johannssen / Reuters / NTB Vis mer
Publisert

«Huset brenner.»

Slik oppsummerer en person i regjeringsapparatet situasjonen overfor Bloomberg. Uttalelsen kom i kjølvannet av et krisemøte blant de tyske koallisjonspartiene på mandag.

For Tyskland er kastet ut i en budsjettkrise som ser ut til å bli svært krevende å jobbe seg ut av.

- Den største tabben

Mange mener at krisen kan tilskrives en «gjeldsbrems», som ble innlemmet i grunnloven i 2009.

«Gjeldsbremsen» betyr i praksis at regjeringen ikke kan budsjettere med et underskudd på mer enn 0,35 prosent av bruttonasjonalproduktet, justert for den økonomiske syklusen.

Den forbyr også alle Tysklands 16 føderale stater å ha et underskudd i det hele tatt.

Lenge har de fleste tenkt at budsjettbremsen fungerer fint, og at man må ha på plass instrumenter for å forhindre at det brukes for mye penger over statsbudsjettet.

Nå mener mange at «gjeldsbremsen» kanskje ikke var en så god idé.

- Det er den største tabben i tysk økonomisk politikk de siste 20-30 åra. Denne dumme tingen er nå i grunnloven, og du kan ikke bli kvitt den, sier Jens Südekum, professor i internasjonal økonomi ved Heinrich-Heine-Universität i Düsseldorf, til Financial Times.

Ble nektet overføring

Den tyske budsjettkrisa manifesterte seg først onsdag i forrige uke, da en tysk domstol blokkerte regjeringens plan om å overføre 60 milliarder euro med ubrukt lånekapasitet fra pandemibudsjettet til et «klima- og transformasjonsfond». Dette fondet finansierer prosjekter for å modernisere tysk industri og bekjempe klimaendringer.

Dommerne tok i stor grad utgangspunkt i prinsippene fra den grunnlovsfestede budsjettbremsen, og konkluderte med at å overføre pengene til fondet «ikke møter de konstitusjonelle kravene for nødlån».

Konsekvensen av det er at tyske ministere så snart som mulig må komme opp med en plan for hvordan de skal tette et hull på 60 milliarder euro i det tyske budsjettet.

De har foreløpig frosset alle nye investeringer, som følge av avgjørelsen fra domstolen, mens de prøver å finne ut hva som er de langsiktige konsekvensene, skriver Bloomberg.

Den sosialdemokratiske forbundskansleren Olaf Scholz og hans koalisjonspartnere De Grønne og Fridemokratene, skal nærmest sitte kontinuerlig ved forhandlingsbordet for å finne en løsning på krisen som kan velte hele koalisjonsregjeringen.

Kan suspendere gjeldsbrems

Tyske myndigheter kan suspendere gjeldsbremsen i krisesituasjoner, som de gjorde under pandemien. Den tyske finansministeren, Christian Lindner, insisterte på å forholde seg til gjeldsbremsen i år. Han kan komme til å måtte reversere den avgjørelsen, noe som vil være et smertelig nederlag for en mann som ser på seg selv som vokteren av Tysklands offentlige finanser.

Dermed er en av mulighetene som ligger på bordet, å suspendere gjeldsbremsen med tilbakevirkende kraft for 2023.

Krever reform

Uavhengig av hva som blir resultatet i år, raser nå debatten om gjeldsbremsen. Flere mener den må reformeres, mens andre fremdeles er tydelige på at de mener den fungerer godt.

- Måten den ble laget på, gjør at når vi er i resesjon, og når vi har en alvorlig krise, så kan vi aktivere nødklausulen, noe som er akkurat det som skjedde etter pandemien. Se hvor mye lån vi tok opp etter det, sier økonomiprofessor Lars Feld ved Universitetet i Freiburg.

Peer Steinbrück, tidligere finansminister og en av mennene bak gjeldsbremsen, mener det er på tide gjøre noen endringer.

- Vi må ha en gjeldsbrems, men den vi har, er åpenbart ikke i takt med tida lenger, sa han til Die Zeit denne uka.

Økonomiprofessor Südekum mener at den store feilen var å ta gjeldsbremsen inn i grunnloven.

- Resultat blir til slutt at det er dommere og advokater, og ikke økonomer, som vedtar finanspolitikk, sier professoren.

Regjeringen har gitt seg selv en frist til midt på dagen i dag til å komme til en enighet.