Hallgeir Kvadsheim

«Uåret 2023»: - Kan bli ganske tøft

«Nytt år, nye muligheter», begynner å få en hul klang etter tre år med krise på krise.

DYSTER BESKJED: Hallgeir Kvadsheim kommer ikke med noe glansbilde av 2023. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
DYSTER BESKJED: Hallgeir Kvadsheim kommer ikke med noe glansbilde av 2023. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet Vis mer
Publisert

Mange har de siste to åra stått med glasset hevet på slaget tolv nyttårsaften, og tenkt at «endelig var det året over». Men håpet om et normalår har svunnet kjapt. 2022 startet med nedstengninger, og ikke lenge etter at munnbindene ble kastet brøt det ut krig i Europa.

Samtidig har galopperende priser skyldt over landet, og mange avslutter året i køen foran Fattighuset.

Og for dem som tenker at alle gode ting er tre, er det neppe slik at tunge tider blir ført vekk med fyrverkeriet om få uker.

- Vi går inn i 2023 med en inflasjon vi ikke har sett på nesten 30-40 år. Det gjorde vi ikke da vi gikk inn i 2022. Vi har en rente vi ikke har sett på ti år, og det spås at den skal videre opp, lyder Hallgeir Kvadsheims dystre oppsummering av neste år, et år han omtaler som «uåret 2023».

Frykter inkassoøkning

Siviløkonomen er best kjent fra TV-suksessen «Luksusfellen», og nå styreleder i Inkassoregisteret AS, som skal gi nordmenn oversikt over alle inkassosakene sine. Og nettopp inkassosmellen - den tror Kvadsheim at vil melde seg for mange på nyåret.

- Inkassoselskapene sier til oss at det ikke har vært så høy økning i høst, men at de frykter hva som vil skje utover vinteren og våren. Kredinor sier at de allerede har merket en viss økning hos de unge. Det er et faresignal, sier han, og utdyper:

SISTE ÅPNINGSDAG: Joker Melsom i Vestfold har vært i drift i nesten 100 år. Lørdag 15. oktober var det derimot kroken på døra for lokalbutikken. Video: Nina Hansen/Dagbladet Vis mer

- Det er gjerne de unge som merker de økte prisene først. Matvare og husleie slår ofte hardere ut på økonomien, også har de mindre oppsparte midler. Det ble en litt dyr sommer for mange, hvor man skulle ta igjen for to år med pandemi. Noen har kanskje makset kredittkortet, også har inflasjonen kommet på toppen.

Kvadsheim påpeker imidlertid at det er lave arbeidsledighetstall, og at det aller viktigste for norske husholdninger tross alt er å ha jobb. Men heller ikke på denne fronten er det spesielt positive prognoser.

Dystre prognoser

I Norges Banks forventningsundersøkelse ble det tydelig at næringslivslederne mister troa på egen lønnsomhet framover. Nesten én av tre forventet å ha færre ansatte de neste tolv månedene.

- Det er mørke skyer også på den horisonten, med pessimisme blant bedriftene. Norges Bank snakker om en myk landing i økonomien, spørsmålet er om de klarer det. Men Norges Bank sliter litt med at de ikke vet hvordan renteøkningene treffer, fordi de baserer seg på bakoverskuende tall. Men jeg er optimistisk. Jeg tror 2023 blir tøff, men at 2024 blir bra, sier Kvadsheim.

Nylig ble også en Sifo-rapport med illevarslende tall for norske husholdningers økonomi lagt fram. Den viser at nesten alle har fått merke at levekostnadene har økt betydelig. 130 000 holdninger oppgir at de er ille ute økonomisk, 280 000 fører seg inn i kategorien slitere.

- Dette er jo selvrapportering, noe vi må ta forbehold om. Men at 420 000 husholdninger sier de er ille ute eller sliter viser en ganske stor alvorlighetsgrad i hvor dårlig økonomien er. Undersøkelsen ble oppdatert i september, som vil si at de siste renteøkningene ikke er tatt med. Det er dårlige værvarsler forskerne har lagt fram, sier Kvadsheim.

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer