Etter fullskalainvasjonen av Ukraina i fjor, har Vesten i ekspressfart beveget seg bort fra russisk energi. Resultatet er langt mindre inntekter for Russland, som inntil nylig var EUs viktigste kilde.
Stormakten ønsker å omdirigere gassen østover til land som gledelig tar den imot, som Kina.
- Kina har en strategi om at de skal ha mer av alt. Men den europeiske fella, ved å være altfor avhengig av Russland, den fella går nok ikke Kina i, sier Ole Hvalbye, gassanalytiker i SEB, til Børsen.
Storsatsing
Rørledningen Power of Siberia så dagens lys i 2019, og det forventes at makskapasiteten på 38 milliarder kubikkmeter årlig fra Russland til Kina vil nås innen 2025.
Denne rørledningen springer imidlertid ut av gassfelt i Øst-Sibir, som aldri har sendt gass til Europa. Ledningen er derfor uvesentlig når det gjelder Russlands plan om å omdirigere gass som ellers ville gått til Europa.
I mer enn et tiår har det vært snakk om en rørledning til - Power of Siberia 2 (PS-2). Naturlig nok ønsker Russland å få den i drift så snart som mulig - da gigantinntektene fra Europa har stupt.
Energianalytiker i Nordea, Thina Saltvedt, sier at Russland ikke har så mange alternativer for gassen sin nå.
Putin: - Situasjonen er ikke eksplosiv
- Når det er kuttet til Europa, er det ikke så mange andre steder å gjøre av den. Det er dette de ser på nå - å bygge en kjempelang, dyr rørledning fra Yamal-halvøya til Kina, sier hun til Børsen.
Yamal er et område som historisk har forsynt Europa med gass, blant annet gjennom Nord Stream, som ble rammet av sabotasje i fjor.
Holder Russland på vent
Men da Russlands statsminister Mikhail Misjustin besøkte Kina denne uka, fikk han ikke det han trolig var ute etter: En klar forpliktelse fra Beijing om å ferdigstille PS-2-prosjektet, skriver Financial Times (FT).
Moskvas hodepine er at Kina, en tettere partner siden invasjonen i fjor, ikke virker til å ha noe hastverk. Analytikere mener denne tilbakeholdenheten viser hvor svak forhandlingsevne et Russland i krig har, når det gjelder å lande avtaler med sin nabo i øst, skriver FT.
- Det er nok ubehagelig for Kina å stresse seg inn i en sånn avtale. Det er ubehagelig. De er absolutt interesserte i Power of Siberia 2, men vil bruke tid på å forhandle, tror Hvalbye.
Ifølge Saltvedt er Russland i en mye mer «kinkig stilling» enn Kina.
- Kina trenger mer gass framover, men har god tid. Russland har ikke så mange alternativer, sier hun.
Skiparadis koples til Putin
Hvalbye mener Russlands forhandlingsevne nå er betydelig svekket.
- De har trukket det korteste strået. Skutt seg selv i foten. Den største kunden var Europa, helt åpenbart.
Ifølge Hvalbye har landet per dags dato en gasskapasitet til Europa på 1240 terawattimer (TWh) i året - da er Nord Stream 1 og 2 utelatt. Til Asia er kapasiteten til sammenlikning bare 215 TWh.
Strupingen av gassforsendelser til Europa er ifølge Hvalbye «et ordentlig skudd for baugen», som gjør at de sliter finansielt.
- Nå sender de om lag 200 TWh i året omtrent. Det er ingenting, sier han og legger til:
- De har tapt sin egen største kunde. Så den nye infrastrukturen til Asia er til Kina.
- Mer desperat
Rørledningen var et tema da presidentene Xi Jinping og Vladimir Putin møttes i mars. Før Xis besøk omtalte Putin prosjektet som «århundrets avtale», ifølge Reuters. Men i en felles uttalelse etter møtet het det bare at begge parter «vil gjøre en innsats for å fremme arbeidet med utredning og godkjenning» av rørledningen.
Snur etter Danmark-beskjed
Saltvedt viser til at Kina har gassleveranser fra mange andre land, mens for Russlands del er det ikke så mange som lenger ønsker å kjøpe gassen deres.
- Det er Kina som åpenbart styrer forhandlingene nå. Russland har konkurranse fra andre tilbydere, sier hun og legger til:
- Kina har flere de kan få gassen fra, til forskjell fra Russland, som er mer desperat.
- For godt til å være sant
Hvalbye omtaler Kina som en langsiktig aktør, når det kommer til energimiksen.
- Hvis du sammenlikner med Europa, som var veldig avhengig av gassinnførsel fra Russland, og som fikk altfor mye gass altfor billig, det var for godt til å være sant. En sånn felle vil nok ikke Kina gå inn i, sier han.
SEB-analytikeren viser til at Kina har etterspørselsvekst når det kommer til energi, en innstilling der de skal spre energikildene, og satser stort på fornybart, gasskraftverk og kullkraft.
Slik overlever han sanksjonene
- Kina har en litt annen strategi, som er: «Vi trenger mer av alt. Vi kan ikke belage oss på én».
En ny ledning vil ta lang tid å bygge og vil bli kostbar for Russland, ifølge Hvalbye, som sier at Asia selv etter 2023 vil være en liten konsument av russisk gass i forhold til det Europa pleide å være.
- Russland er veldig interessert i å få dette gjennom. De har enorme økonomiske interesser i langsiktige avtaler med nasjoner. Dette koster et titalls milliarder dollar og vel så det. Du må ha en veldig langsiktig mottaker av gassen for å regne det hjem. Jeg tror Kina har kontroll over denne situasjonen, de sitter med esset i ermet. Det kan de bruke for alt det er verdt. Så lenge de viser begrenset interesse, jo mer desperate vil Russland bli, sier han.
