- Jeg synes det er provoserende, sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik om at lederlønningene har steget betraktelig mer enn for vanlige arbeidere.
Denne uka går startskuddet for årets lønnsoppgjør, som kan bli et av de tøffeste og mest spennende på lenge. Mandag kom de viktige tallene fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) som anslår hvor mye prisene vil stige i 2023.
Tirsdag vedtar LO sine krav før de harde forhandlingene.
For industriarbeiderne var lønnsrammen i fjor på 3,7 prosent, mens enkelte ledere hadde en lønnsvekst på over 20 prosent.
- For alle de som har opplevd at det er vanskelig å komme seg gjennom hverdagen og at det er vanskelig å betale regningene sine, enten det er mat eller strøm, det å da sitte å se på at enkelte drar av gprde med lønnstillegg i den størrelsen er umoralsk og provoserende, sier Følsvik i NRKs Politisk kvarter.
Mens fjoråret endte med at mange arbeidstakere fikk reallønnsnedgang - altså fikk mindre å rutte med - truer et nytt år med uvanlig høy vekst i prisene.
- Kan ta ett år
Fasiten fra TBU er at de forventer en økning av prisene på 4,8 prosent det kommende året.
- Sprenger ramma
Samtidig er NHO forsiktige med å ville kompensere hele prisveksten i lønnsoppgjøret. NHO-toppen Stein Lier Hansen sier til VG at det ligger an til reallønnsnedgang også i år.
- Ja, det betyr det, men det kan være nødvendig for å sikre norske arbeidsplasser. De som taper mest dersom bedriftene svekkes, er de som mister jobben, sier Hansen.
Nå rykker den mektige lederen for Fellesforbundet, og medlem av Aps sentralstyre, Jørn Eggum ut. Han mener hans medlemmer har tapt i møte med inflasjonen.
- Prisveksten på blant annet dagligvarer og energivarer har vært langt høyere enn forutsatt. Dette gjør industriarbeidere har mindre å rutte med nå enn de hadde i 2020, sier fagforeningstoppen til Dagbladet.
Eggum mener de ansatte i industrien har vært disiplinerte og gjort sitt for å dempe den høye inflasjonen. Han kritiserer andre grupper for å stikke av med mye høyere lønnsvekst, og dermed gjøre det vanskeligere for arbeidsfolkene i årets oppgjør.
- Ulovlig
- Funksjonærene i industrien, ansatte i helsevesenet innenfor Spekter, statsansatte og folk i finansnæringen sprenger ramma fra frontfaget, sier Eggum.
- Uvesen
Han mener store bonusutbetalinger er et problem som gjør at noen får langt høyere lønnsvekst enn andre. Han kritiserer praksisen sterkt.
- Bonus er et uvesen som utfordrer avtaleverk og oppslutningen om kollektiv lønnsdannelse.
- Stor usikkerhet
Eggum reagerer særlig på tallene viser at ledere har en langt høyere lønnsvekst enn de om jobber på gulvet. Mens det brede lag fikk dårligere råd, hadde mange ledere reallønnsvekst og vel så det i 2022.
- Vi forventer at også ledere og funksjonærer forholder seg til rammene i lønnsoppgjøret. Når de på toppen springer ifra skapes det større forskjeller mellom folk. Administrerende direktører i privat sektor har hentet mellom 6,9 og 21,3 prosent lønnsvekst. Det er skammelig!
