Etter ei uke med store demonstrasjoner i Oslo, valgte Fosen-aksjonistene, som protesterte mot at det er gått over 500 dager siden Høyesterett fastslo at 151 vindturbiner på Fosenhalvøya i Trøndelag er ulovlige uten avbøtende tiltak, å avslutte aksjonen.

I lederen i Finansavisen, som ble publisert samme dag, argumenterer Trygve Hegnar blant annet for at reindrift «ikke bare er kultur», og viser til at Høyesterett i sin dom over vindturbinene på Fosen, åpnet opp for «avbøtende tiltak, og det er økonomi».

Videre skriver han at han «gjerne skulle se, eller få vite, hva de seks samefamiliene tjente netto før og etter at vindturbinene kom».

- Det er ikke nok å hevde at livsgrunnlaget er blitt dårligere hvis økonomien er like god. Teoretisk kan staten også kjøpe ut deler av de 2100 reinsdyrene. Alt har en pris. Investeringen i vindturbinene var seks milliarder kroner og det vil koste 1-2 millioner kroner for hver av de 151 turbinene som rives, skriver han videre.

«Vi kan ikke la samene herje med oss. Ved en dialog mellom departement, grunneiere og samer bør dette kunne løses», skriver Hegnar.

- Gufs fra fortida

Hegnars leder fikk same og lokalpolitiker for Arbeiderpartiet, Johan Vasara, til å reagere kraftig. På Twitter tok han til orde for at Hurtigruten, hvor Hegnar sitter som styreleder, burde kaste ham, og omtalte det som «en skam».

- Jeg dro den kanskje litt langt, men det var et uttrykk for frustrasjon. Vi vet jo av erfaring at den typen overskrifter, ord og uttrykk fester seg. Det var et gufs fra en nordnorsk fortid som jeg håpet at vi var ferdige med, sier Vasara til Dagbladet.

Han mener Hegnar forlot Fosen-saken, og beveget seg over i en mer nedverdigende debatt om minoritet versus majoritet med valg av tittel.

- Og det forplanter seg og forsterkes nedover i næringskjedene til pauserom og skolegårder, og til bredden av samfunnet når det først får feste seg.

Dagbladet har vært i kontakt med Hegnar Media. De opplyser at Trygve Hegnar ikke ønsker å gi noen kommentarer i forlengelsen av hans innlegg.

Hegnars kommentarer til selve Fosen-saken har Vasara imidlertid ingen kommentarer til.

- Det er forhold som er grundig vurdert av Høyesterett, og ikke noe for oss vanlige lekfolk å spekulere på. Konsesjonen er erklært ugyldig og da må vindmøllene anses ulovlige. Min kritikk går på måten han velger å karakterisere en hel folkegruppe. Da spesielt ordvalget i selve overskriften, sier Vasara.

- Vil utrede mest mulig

- Rasistisk

Vasara får støtte av Truls Gulowsen. Han er leder i Naturvernforbundet, som har vært imot utbyggingen på Fosen siden starten.

Gulowsen mener Hegnars argumenter er «forferdelig å lese».

- Det er en provoserende og utrolig rasistisk argumentasjon. Det er ikke sånn vi skal behandle minoriteter i rettsstaten Norge.

I tillegg til Hegnars ordbruk, reagerer Gulowsen også på innholdet i lederen, og mener at Hegnar ikke har forstått at Fosen-saken dreier seg om menneskerettigheter og en dom fra Høyesterett.

- I et anstendig samfunn så er det noen verdier vi velger å stå på uansett hva det koster. I Fosen-saken kommer kostnadene fordi man har overkjørt samiske rettigheter i førsteomgang, sier han og fortsetter:

- Vindturbinene er bygget over hodet på de som pekte på at dette var et problem, og konsekvensene må tas av de som har bygget det. Det samme gjelder en ulovlig brygge eller ei hytte i strandsonen. Det må fjernes uansett hva det kostet å sette det opp. Har man gjort noe galt, så skal man ikke høste fordelene av det bare fordi det er vanskelig og kostbart å reparere.

Ekspert: Annerledes for «vanlige folk»

- Helt irrelevant

Gulowsen peker på at de økonomiske argumentene allerede er blitt presentert for Høyesterett.

- Og deres konklusjon er at det ikke er tilstrekkelig. Så hva Hegnar mener ut fra sitt kalkulator-perspektiv er helt irrelevant. En rettsstat skal følge en dom fra Høyesterett og respektere den.

- Her er det ikke reineierne eller samene som herjer med oss. Her er det storsamfunnet som har herjet med samene. Vi har anerkjent å gi dem minoritetsbeskyttelse og grunnleggende rettigheter som er strengere enn resten av samfunnet.

Gulowsen reagerer også på Hegnars forslag om å kaste penger på problemet, ved å si at staten i teorien kan kjøpe ut deler av de 2100 reinsdyrene, og at «alt har en pris».

- Om reindriftsutøverne hadde akseptert å få erstatning på grunn av tapte beiterettigheter, ville det ha ødelagt for framtidige generasjoners rett til å utøve beskyttet urfolkskultur. Så dette handler også om å forsvare de mulighetene til neste generasjon, sier Gulowsen.