Strømprisene:

Ut mot tyskerne

Energiminister Terje Aasland takker importert vindkraft for det han omtaler som «varierende» strømpriser så langt i 2024. I januar var prisene tre ganger så høye som historisk snittpris. Nå håper regjeringen på Acer i kampen mot tyske strømsubsidier.

MER AV ALT: Energiminister Terje Aasland sier løsningen på strømprisene er mer kraft og mer nett. I mellomtiden håper han Tyskland og Storbritannia endrer strømmarkedene til fordel for norske husholdninger. Foto: Heiko Junge / NTB
MER AV ALT: Energiminister Terje Aasland sier løsningen på strømprisene er mer kraft og mer nett. I mellomtiden håper han Tyskland og Storbritannia endrer strømmarkedene til fordel for norske husholdninger. Foto: Heiko Junge / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

FOLKETS HUS (Dagbladet): Energiminister Terje Aasland kommer hutrende inn i LOs høyborg på Youngstorget i Oslo. Han skal møte fagbevegelsen til frokostmøte om hvordan Norge skal få nok kraft fram mot 2030.

Men først skal Aasland møte Dagbladet om strømprisene. AKKURAT NÅ! koster det 125 øre per kWh i Oslo. Med strømstøtte blir det 95 øre inkludert moms, men uten påslag og kostnader til strømselskapene.

Snittprisen i Sør-Norge i januar har vært rundt en krone, som er ca. tre ganger så høyt som snittprisen i perioden 2013-2019.

Aasland brygger seg en kopp kaffe og setter seg ned.

- Prisene er et uttrykk for at det fremdeles er usikkerheter i strømmarkedet. Men vi har importert billig kraft i lange perioder i år, som er viktig. Da kan vi spare på vannet. Det er en fordel for norske forbrukere, næringsliv og industri at vi kan importere billig kraft til tider, sier Aasland.

Avviser høye priser

Så langt i år har Norge, ifølge Statnett, importert 2,32 TWh med strøm og eksportert 2,27 TWh. Et importoverskudd på 0,1 TWh. I januar eksporterte vi imidlertid 0,2 TWh mer enn vi importerte.

- Hva gjør det med tilliten til systemet når du sier at vi har importert over lange perioder i år, men vi likevel har hatt høye priser?

- Jeg er ikke enig i det. Vi har hatt store variasjoner i prisene.

- Har vi ikke hatt høye priser i januar?

- Jo, det har vært enkeltdager med høye priser.

- Snittprisen har vært over 100 øre per kWh i Sør-Norge, er ikke det høye priser?

- Det har vært dager med høy pris og dager med lav pris. Hadde vi ikke hatt mulighet for import så hadde prisen vært enda høyere. Da setter vannkraftprodusentene prisen ut fra at de må produsere på et tidspunkt og at de må være trygge på at de har nok vann.

- Vannkraftprodusentene kan jo holde igjen produksjonen til prisen er høy?

- Produsentene har også et ansvar overfor samfunnet, det vil si at når det er nok kraft i markedet kan de holde igjen på vannet.

- De kan også holde igjen på vannet når prisen er lav, under en forventning om at prisen skal opp igjen?

- Ja, det har de også mulighet til.

- Da holdes jo prisen høy uansett?

- Det er balansen i tilbud og etterspørsel som setter den prisen, sier Aasland.

- Produksjonsprisen på norsk vannkraft er beregnet til 12 øre/KWH mens prisen så langt i år nesten er ti ganger så høy?

- Jeg mener det er et blindspor å henge seg opp i produksjonskostnadene. For det første fordi ingen andre varer selges til produksjonskost heller, og for det andre fordi den produksjonskostnaden som sirkulerer bare gjelder for etablert regulerbar vannkraft og ikke for ny kraft. Den kostnaden er høyere.

Staten i pluss

Staten og kraftkommunene eier over 90 prosent av den norske vannkraften. De økte strømprisene norske husholdninger og bedrifter betaler i dyre dommer går dermed i all hovedsak til offentlig eide selskaper.

- Er det rettferdig at det offentlige håver inn mens vanlige folk betaler?

- Vi er opptatt av at vi skal ha lave priser med energisikkerhet i bånn.

- Men er det rettferdig?

- Det er fortjeneste ved å produsere kraft, det er også grunnlag for at en investerer.

- Er det ikke superprofitt nå?

- Du får ikke investert i ny vannkraft til 12 øre/KWH, det er et leketall. Beklager å si det. Går du inn og ser hva ny vannkraft koster, så ligger den mye høyere. Vindkraft på land er noe av det billigste vi kan bygge og det har en kostnad på kanskje 40 øre.

- Det er godt under halve prisen av det norske forbrukere og bedrifter betalte i januar?

- Det kan være, men jeg husker ikke snittprisen for januar.

- Den var over 100 øre i hele Sør-Norge.

- Ja, da er det bra vi har en priskorreksjon når prisen er over 73 øre.

- Fullt mulig å øke støtten

I en tale til EU i oktober sa Terje Aasland at «nasjonalistiske og populistiske løsninger blir stadig mer populære, og det er vanskelig å få støtte for langsiktige perspektiver».

- Er det nasjonalistisk og populistisk å mene at strømprisen det norske folk betaler bør være mer i samsvar med produksjonskostnaden?

- Hvis du bare forholder deg til Norge med det kraftsystemet du har i dag og ikke har kraftutveksling, så vil prisene være høyere. Vi vil være i en situasjon når det er tørrår og usikkerhet, så vil prisene bli ekstremt høye med stor mulighet for rasjonering. Vi har innført styringsmekanismen som gjør at vi i visse tilfeller hvis det blir prekært kan regulere eksporten og hvordan kraftprodusentene styrer vannet.

- Men hva sikter du til med nasjonalistiske og populistiske løsninger?

- Det er mange som mener vi kan selge strøm til 12 øre. Da får vi ikke mer kraft i Norge.

- Det er ingen som mener det.

- Rødt vil ha 35 øre som en makspris.

- Men dere kan jo forbedre strømstøtten?

- Det er fullt mulig å gjøre. Strømstøtten settes ut fra hvor mye vi mener fellesskapet skal gi i støtte. Vi mener innslagspunktet vi har lagt på 73 øre er et godt utgangspunkt.

- Du sier «fellesskapet skal gi i støtte», men er det ikke snakk om at husholdningene får tilbakebetalt en liten del av det de betaler inn i ekstraordinær høy pris til offentlige selskaper?

- Det er midler som vi bruker fra staten for å trygge folks økonomi.

- Men det offentlige går jo med stort overskudd med en strømpris på 100 øre, som det har vært i januar - selv når man betaler ut noe i strømstøtte?

- Det er fordi vi har regulert hele kraftbransjen inn i det offentlige systemet. Det er en offentlig eid og regulert bransje. Det er veldig bra, for da kommer overskuddene til fellesskapet som bruker pengene på eldreomsorg, skoler, veier og kultur. Det er kjempebra.

- Så de høye strømprisene er en form for skatt?

- Nei, det er ikke en form for skatt. Det er en prissetting i det kraftsystemet som er der i dag. I den prissettingen er det fremdeles usikkerhet, og vi forventer stor forbruksøkning i åra som kommer som vil spise opp Norges kraftoverskudd.

Vil ha «overkommelig pris»

- Vi kom ut av et kraftår i 2023 med 18 TWh i nettoeksport. Hvor stort må det norske kraftoverskuddet være for at vi skal få normale priser?

- Energikommisjonen har sagt at har vi et overskudd på 20-25 TWh vil det gi et utslag i prisen, og har vi gode Enøk-tiltak så vil det gi utslag i prisen. Har vi mer uregulerbar kraft som må produsere når det blåser, så vil det også gi billigere kraft.

- Må vi bare venne oss til disse prisene?

- Nei, vi har et klart mål om at vi skal ha et kraftsystem som leverer strøm til en overkommelig pris. Vi skal være en attraktiv arena for industrielle investeringer i Norge med kraft som basis, noe jeg mener vi er.

- Så vil det være sånn at skal vi få enda lavere priser må vi produsere mer kraft og bygge ut bedre nett så det ikke blir store prisforskjeller, og ytterligere styrke Enøk-arbeidet. Det gjør at folk kan bruke mindre strøm og blir mindre belastet med prisene når de er høye. Jeg tror vi kommer til å få mer variable priser, vi kommer til å ha veldig billig strøm når det blåser mye og er mye sol og når det ikke blåser og sola skinner vil prisene bli høyere.

- Det blåste veldig mye i januar, men prisen er fortsatt over det nivået der regjeringen selv mener husholdningene må få støtte?

- Ja, og vi hadde mulighet for import.

- Men det var fortsatt høye priser?

- Hadde vi hatt enda mer uregulerbar kraft, ville det vært billigere.

- Da må man kanskje gjøre noe med systemet som gjør at man ender opp med høye priser selv når det blåser?

- Det er mengden som blir produsert og forholdet mellom tilbudet og etterspørsel som setter prisen, sier Aasland.

Håper på Acer

I LO, som Terje Aasland nå straks skal møte, er de imidlertid ikke enig i at strømprisen settes i et perfekt marked der tilbud og etterspørsel møtes. Særlig har LOs strømgeneral Are Tomasgard trukket fram at Tyskland er ett strømmarked, som i praksis presser prisen opp i nord.

LO og Tomasgard har stilt krav om at avtalene om kablene reforhandles, hvis ikke Tyskland og Storbritannia endrer kurs.

Tyskland betaler i dag vindkraftprodusentene i nord for ikke å produsere strøm. Det presser prisen opp og øker prissmitten til Norge.

Statnett har ifølge Energidepartementet beregnet at prisene i Sør-Norge var 10-15 øre dyrere per kWh i 2022 på grunn av det tyske kraftsystemet.

- Hadde strømmarkedet vært fritt kunne vel ikke Tyskland kryssubsidiert prisen slik at handelen med Norge blir mer fordelaktig for dem?

- Vi ser at Acer har gått inn og tatt opp den problemstillingen. Hadde Acer hatt vedtaksmyndighet i denne saken, hadde de pålagt Tyskland å innføre flere prisområder.

- Hva sier du til Tyskland?

- Jeg sier vi må ha et system som baseres på at vi får utnyttet kraftsystemet på en best mulig måte. At Acer har tatt opp problemstillingen er riktig, vi må utnytte produksjonskapasiteten. I vårt samspill med resten av Europa er vi avhengig av å importere kraft når vi har mulighet for det. Derfor er jeg ikke særlig tilfreds med at Tyskland stenger ned produksjon fordi de har ett kraftområde og ikke klarer å flytte kraften internt i Tyskland.

- Det samme er det med Storbritannia der jeg sa veldig tydelig at Statnett må redusere effektkapasiteten på Englandskabelen fordi det var usymmetri i mulighetene for eksport og import. Det må være likeverdig.

- Det virker som den nye kabelen har vært en veldig bra deal for Tyskland?

- Jeg er opptatt av at vi skal utnytte produksjonskapasiteten, og når Tyskland ikke gjør det og får mer import er det en usymmetri i det systemet. Det har jeg tatt opp med Tyskland.

- Hva sier Tyskland?

- De vil ha ett prisområde. Da sier jeg at vi må utnytte kapasiteten slik at vi har tillit til at vi har et velfungerende system for kraftproduksjon og utveksling av kraft.

- Hva truer du med?

- Jeg har ikke noe å true med, men jeg er veldig glad for at Acer har tatt opp saken og peker på at det er en problemstilling som ikke er heldig.

- Så den norske regjeringen er avhengig av Acer?

- Nei, jeg sier at jeg også har tatt det opp med min kollega i Tyskland.