- Det er litt for mye snakk om stønader og nivået på ytelsene. For veien ut av fattigdom går gjennom arbeid, fastslår Tonje Brenna.

Det er en måned siden hun overtok nøklene til statsrådkontoret i Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Programerklæringen er klar.

- I tider som nå, hvor det er veldig tøft for mange, er vi enda mer avhengige av å få inkludert flere inn i arbeidslivet. Jeg er alltid litt bekymret for at systemet vårt støter folk ut. Og i den debatten som går nå, må vi snakke mindre om ytelser og mer om en aktiv og inkluderende arbeidslivspolitikk, sier Brenna til Dagbladet.

Svimlende sum

Akkurat det har du kanskje hørt at ulike arbeidsministre med varierende politiske farger har sagt også før. Men det du aldri tidligere har sett maken til, er hvordan statsbudsjettets evig tikkende bombe vokser til uante høyder neste år.

- Jeg har gjort alvorlige feil

Det er bare å holde seg fast:

Neste år vil det bli utbetalt 580 milliarder kroner over folketrygden. Det er svimlende 60 milliarder kroner mer enn i år. Veksten var omtrent like stor fra 2021 til 2022.

- Det er enormt, innrømmer Brenna, og slår fast:

- Jo mer utgiftene øker, desto viktigere blir det å få folk i jobb.

Tikkende bombe

Brenna varsler nå at hun er i gang med en stortingsmelding som skal komme til våren.

- Det er blitt litt for mye snakk om nivået på ytelser, og ikke så mye om å få inkludert flere. Jeg vil dreie debatten, og er i gang med en stortingsmelding om hvordan vi kan inkludere flere i arbeid. Også har vi jo allerede satt av nesten 11 milliarder kroner i neste års statsbudsjett til arbeidsmarkedstiltak for inkludering i arbeidslivet, sier Brenna.

Men tilbake til den tikkende bomba. Dette er økningene:

• Alderspensjon er den største utgiftsposten over folketrygden og også den som øker mest. Neste år er anslaget på utgiftene til alderspensjon 317 milliarder kroner. Det er en økning på 27 milliarder kroner fra saldert budsjett for 2023.
• Uføretrygd lander på 125,6 milliarder kroner neste år. Opp 7,2 milliarder.
• Sykepenger øker med 8,8 milliarder kroner til 56 milliarder kroner.
• Arbeidsavklaringspenger får et hopp på 8,2 milliarder kroner. Neste år skal det utbetales 44,1 milliarder kroner over denne posten.
• Dagpenger øker fra 9,4 milliarder kroner i år til 12,8 milliarder kroner neste år.

- Vi blir stadig færre arbeidstakere for hver pensjonist her i landet. Samtidig har vi en stor gruppe, særlig unge, som ikke kommer seg inn på arbeidsmarkedet. Det betyr at vi må bli enda flinkere på å få flere inn i arbeidslivet. Mer penger er ikke alene svaret, fastslår arbeids- og inkluderingsministeren.

Ingen quick fix

Brenna innrømmer at det ikke finnes ett enkelt svar på hvordan:

- Jeg skulle ønske jeg hadde en oppskrift. Ett svar. Men det finnes ingen quick fix som løses med en sum i ett statsbudsjett. Dette er et arbeid som må fortsette hver dag, hvor vi er avhengig av partene i arbeidslivet og at systemene våre fungerer godt sammen. Penger løser ikke dette alene, sier Ap-statsråden.

For en uke siden fastslo 35 år gamle Brenna at vi må jobbe lenger før full alderspensjon kan innkasseres. I dette intervjuet retter hun blikket mot de som ikke har en jobb å gå til i det hele tatt.

MENINGER

Må jobbe lenger

- Et viktig grep blir å få systemene til å fungere godt sammen. For eksempel må det bli enklere å jobbe litt, dersom du kan det, uten å miste ytelser. Helsetjenester, utdanningstilbud og arbeidsmarkedet må kombineres mer sømløst, og særlig for de unge. Så hjelper det ikke at regjeringen er opptatt av dette, vi må også få arbeidsgivere som ser at det kanskje ikke er altfor mye risiko å ta inn folk som kanskje ikke er helt friske hele tida, sier Brenna.

Stort gap å tette

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) har gjentatte ganger advart om at Norge står midt i en bemanningskrise. Et stort flertall av NHOs medlemsbedrifter forteller jevnlig at de mangler kvalifisert arbeidskraft.

Dette underbygges også av tall fra Nav. Norske bedrifter mangler 53 000 arbeidstakere, kunne Nav-sjef Hans Christian Holte fortelle til Børsen tidligere i år.

Nav-alarm: - Skrikende behov

Samtidig er ledigheten relativt lav, nærmere bestemt 2,2 prosent helt ledige eller arbeidssøkere på arbeidsmarkedstiltak hos Nav ved utgangen av oktober. Men mange av de Brenna skal forsøke å få inn i arbeidslivet, finnes ikke på akkurat den statistikken. Gapet er stort.

- Hvordan skal du bidra til å tette hullene?

- Mange unge kan føle seg litt maktesløse i systemet. Du vet ikke helt hvor du skal begynne om du er litt syk, mangler noen karakterer fra vitnemålet og samtidig lurer på hva slags ytelse du kan få fra Nav. Vi må ha mer skreddersøm, tilpasse tilbudet til den enkelte og ikke slippe de. Vi skal ikke gi opp noen, svarer Brenna.

Følger deg opp

Neste år skal Nav bruke nesten 11 milliarder kroner på arbeidsmarkedstiltak. Brenna forteller at pengene blant annet går til jobbsøkerkurs, opplæringstiltak, oppfølging, arbeidspraksis og lønnstilskudd til arbeidsgivere.

Regjeringen vil øke pensjonsalderen

- Nesten 2 milliarder kroner er satt av til varig tilrettelagt arbeid. Det sikrer at over 13 000 personer som ellers ikke ville kunne delta i arbeidslivet, kan bidra i en jobb, sier Brenna.

Videre lister hun opp flere andre tiltak:

• Ungdomsgarantien som skal sikre egen veileder med tilpasset og tett oppfølging fra Nav for å komme seg i jobb eller utdanning.
• Prosjekt med tettere oppfølging av mottakere av arbeidsavklaringspenger.
• Forsøksordning med arbeidsorientert uføretrygd for uføre under 30 år er nå til utredning.

- Jeg sier til våre unge: Vi skal følge deg opp til du står på egne bein. Jeg tror nemlig at de aller fleste har et sterkt behov for å føle tilhørighet et sted og vite at noen ringer deg om du ikke møter opp, sier Brenna.