- Dette er bare en ny runde med forsøk på å skremme regjeringen til å dempe lakseskatten, mener Hansson.

Dagbladet kunne nylig fortelle at sjømatnæringen legger investeringer for 40 milliarder på is som følge av regjeringens mye omtalte lakseskatt - eller grunnrenteskatt for havbruket, som den egentlig heter.

Men stortingspolitikeren fra MDG har liten tro på at spådommene stemmer.

- De er veldig lite troverdige når man ser overskuddene i næringen. Mowi satte personlig rekord i overskudd i fjor, sier Hansson.

Kan bli skatte­­sjokk

- Bløff

Han viser til at verdens største oppdrettsselskap, norskeide Mowi, onsdag kunne melde om rekordoverskudd på over 10 milliarder kroner. Seinere samme dag meldte det samme selskapet at de skal kutte 435 jobber.

- Er det oppspinn fra næringen da?

- Ja, det er en bløff. Oppdrettsindustrien prøver å bløffe regjeringen med trusler om investeringstørke.

Debatten går nå høyt om hvordan den varslede lakseskatten skal innrettes. Regjeringen foreslo i høst en skattesats på 40 prosent, som skulle gi rundt 3,8 milliarder kroner i statskassa.

Men beregninger fra analytikere og næringen selv viser at summen i stedet ville havne på 11 milliarder kroner.

Endrer skattebomba

Dagbladet kunne nylig erfare at skatten i gode år kan bli enda høyere.

«Utpressing»

Hansson mener laksenæringen driver «utpressingstaktikk» for å få regjeringen til å gå for en mild løsning. Han har en klar oppfordring til Støre, Vedum og co.

- For det første må regjeringen virkelig ikke la seg skremme av de greiene.

Mens Sjømat Norge advarer om mindre investeringer, færre arbeidsplasser og mindre miljøsatsing, mener Hansson regjeringen må holde hodet kaldt.

- Det er veldig lite troverdig at Norges nest mest lønnsomme næring som produserer kjempeoverskudd på samlebånd plutselig ikke vil investere mer, sier Hansson og legger til:

- Når det gjelder arbeidsplasser er det slett ikke sånn at det forsvinner arbeidsplasser i oppdrettet, selv om nyinvesteringene bremser.

40 mrd. lagt på is: - Fortvilende

- Lite smart

Han mener regjeringen i stedet nå må bruke kreftene på å stille strengere miljøkrav til oppdrettsnæringen.

- Trusler om å kutte i miljøsatsingen er ekstra avslørende for oppdrettsnæringen, for miljøinvesteringer er ikke noe de bør få bestemme selv. Regjeringen gir fra seg sin beste mulighet på lenge hvis den ikke prioriterer å bruke lakseskatten som miljømotor, sier Hansson.

Hansson tror heller ikke næringen vinner gjennom med sine advarsler.

- Denne taktikken fra oppdrettsnæringen virker lite smart når vi alle ser hvor enormt lønnsom næringen er, og at næringen avslører at de tror at de bestemmer om man skal satse på miljøet eller ikke, sier Hansson.

MDG-profilen sier han ikke vil legge seg opp i den nøyaktige innretningen på skatten. Han sier det viktigste er prinsippet om en grunnrenteskatt.

Kystopprør mot Vedums skattebombe

- Det er et riktig og nødvendig prinsipp at det innføres en grunnrenteskatt og at samfunnet får en større del av overskuddet som er basert på ressurser som tilhører fellesskapet.

- Brutal sannhet

Oppdrettsnæringens interesseorganisasjon, Sjømat Norge, avviser at de driver med noen form for trusler eller utpressing. Direktør kommunikasjon og næringspolitikk, Kristin Langeland, sier de de bruker mye penger på miljø og bærekraft.

Hyller lakse-milliardær

- Havbruket har uavhengig av norske myndighetskrav investert tungt i klima- og miljøforbedrende tiltak gjennom flere år, og vil fortsette med det, sier Langeland til Dagbladet.

Hun gjentar samtidig advarslene om konsekvensene ved en høy lakseskatt.

- Det er derimot en brutal sannhet at regjeringens foreslåtte tredobling av skatten vil få konsekvenser, både for veksten i antall nye lønnsomme jobber langs kysten, for leverandørindustrien og norsk verdiskapning, sier Langeland, som håper regjeringen ikke lytter til Hansson og MDG.

- Jeg håper regjeringen og Vedum velger å lytte til næringen, egne ordførere og distriktene fremfor Miljøpartiet de Grønne og Rasmus Hansson i denne saken. Så oppfordrer jeg Hansson til å ta seg en tur ut og snakke med bedriftene i stedet for å avvise deres situasjon som bløff, sier Lamgeland.