Strømkrisa:

- Vår eksistens er truet

En undersøkelse blant bedrifter på Vestlandet avslører store utfordringer knyttet til økte kostnader.

BEKYMRET: Administrerende direktør i Kavli Norge, Kristine Aasheim, frykter for bedriftens framtid. Foto: Martin Nygaard
BEKYMRET: Administrerende direktør i Kavli Norge, Kristine Aasheim, frykter for bedriftens framtid. Foto: Martin Nygaard Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Dette er en sak fra Dagbladets lokalkontor i Bergen. Les flere nyheter fra Bergen her.

BERGEN (Dagbladet): Rundt 40 bedrifter fra bergensområdet tegner mandag et dystert bilde av utfordringene de nå står overfor. På toppen av økte priser og en høyere rente, skaper strømprisene på Sør-Vestlandet store problemer.

En medlemsundersøkelse gjennomført av Bergen Næringsråd i august, viser at de høye strømprisene er den største utfordringen for bedriftene. Hardest rammet er eiendomsbransjen, industrien, reiselivet og varehandelen.

Tips oss om Bergen

Har du et tips fra Bergen?

Blant de 401 respondentene rapporterte over halvparten av bedriftene at de øker omsetningen fra 2021. Samtidig rapporterte én av tre at de likevel forventet dårligere eller uforandret resultat grunnet høye kostnader og lavere marginer. Det er en dobling fra «normalåret» 2019.

Fra april til august var det også en markant økning i usikkerhet og negative forventninger til framtida.

Utfordrende for liten utfordrer

Bedriftene var dermed invitert til et krisemøte om strømkrisa mandag for å uttrykke bekymringene sine overfor flere stortingspolitikere fra Vestlandet.

Blant dem var Kavli og Q-meieriene.

- Vi trodde pandemien var vanskelig, men den var ingenting mot strømprisene, sa en representant fra selskapet.

Overfor Dagbladet utdyper administrerende direktør Kristine Aasheim utfordringene bedriften nå står i.

- Situasjonen er svært krevende. Når strømregninga i august er den samme som for hele 2021 på det nye meieriet vårt Q-Innovasjonshus på Jæren, så sier det seg selv at dette klarer vi ikke å bære som liten utfordrer. Vi kan ikke bare velte kostnadsøkningen over på forbrukerne, sier Aasheim, og peker samtidig på at de store prisforskjellene i landet skaper stor konkurransevridning.

Dette er en artikkel fra Dagbladet i Bergen. Les flere saker fra Bergen her.

- Vår eksistens er truet

I tillegg til antatt økte strømkostnader på nær 60 millioner, har bedriften mistet mellomfrakttilskudd, en delvis kostnadsdekning for transportulempene Q-meieriene har mot Tine. Dette utgjør ytterligere 50 millioner.

- Da taper vi 110 millioner i konkurransekraft. Det betyr et kraftig minusresultat. Vår eksistens er truet. Vi lover å kjempe videre for konkurranse på like vilkår, slik at vi kan gi forbrukerne mer innovasjon, mangfold og valgfrihet, sier Aasheim.

Det er samtidig vanskelig for bedriften å kutte drastisk i strømforbruket. Dette til tross for at de har investert i utstyr som skal kunne ta ned forbruket noe. Et meieri krever kjøling. De kan ikke skru av strømmen verken på maskinene eller i kjøleanleggene.

Har varslet permitteringer

Redusert konkurransekraft var også et stikkord da direktør for Odda Technology, Ingvald Torblå, tok ordet. Han kunne avsløre at han nylig måtte sende ut permitteringsvarsler.

- Vi har holdt på folk gjennom et rolig år, i påvente av at det skulle ta av, men nå har vi sendt ut permitteringsvarsler, sa Odda-sjefen.

Selskapet er både produsent og leverandør av koblingsprodukter til olje, gass- og subseaindustrien. Deres største konkurrenter befinner seg i utlandet. Et av norsk industris største konkurransefortrinn, billig og fornybar strøm, er i ferd med å visne.

- Vi trenger et krafttak nå. Vi må sørge for at bedriftene som kom seg gjennom covid, kommer seg videre, fortsatte Torblå.

Uventet Rødt-støtte

Stortingspolitikerne uttrykte alle forståelse for bedriftenes situasjon.

- Jeg synes det er bekymringsfull at så mange små og mellomstore bedrifter frykter for framtida. Og problemet løses ikke med midlertidige støtteordninger. Prisene må ned, sa Rødts Sofie Marhaug til Dagbladet etter møtet.

Rødt har vært tydelige på at de ønsker en makspris på strøm, noe det i dag ikke er flertall for. De er samtidig åpne for å diskutere andre løsninger.

- Bedriftene vi snakket med i dag vil at strømmen skal være billigere fordi den tross alt er billig å produsere i Norge. Det har alltid vært vårt konkurransefortrinn. Når en av deltakerne sier han vurderer å stemme Rødt, så tyder det på at flere - langt utover våre rekker - ser at kraft ikke er en hvilken som helst markedsvare, fortsatte Marhaug.

Utålmodig

Bedriftene uttrykte stor utålmodighet overfor politikerne. Høyre-nestleder Tina Bru deler den følelsen.

- Utålmodigheten går først og fremst på at dette ikke er en situasjon som har oppstått nå. Dette har vi levd med i snart ett år. Vi fikk heldigvis en ordning for husholdningene ganske raskt på plass, men allerede da uttrykte vi bekymring for næringslivet. Særlig små- og mellomstore bedrifter. Først nå er det tegn på at det begynner å bevege seg noe i regjeringsapparatet.

Høyre-nestlederen har forståelse for at det er komplisert arbeid å få på plass en god ordning, men mener like fult at dette arbeidet kunne vært påbegynt mye tidligere.

- Hadde de begynt på dette i januar, hadde de ikke sittet der de sitter nå og har masse møter med LO og NHO, og ikke klarer å bli enige.

- Ikke alle vil være enige

På et ekstraordinært møte neste mandag skal Stortinget diskutere kraftsituasjonen og de skyhøye strømprisene.

Arbeiderpartiets Linda Monsen Merkesdal kan ikke si så mye om hva regjeringspartiene vil ta med seg inn til dette møtet.

- Jeg har faktisk ikke så mye informasjon fra regjeringen. De har holdt kortene tett til brystet. Men jeg vet at både energiminister Aasland og næringsminister Vestre sitter og forhandler med NHO og LO, for å komme fram til en felles løsning. Og det vil måtte være styrken også, at det er en løsning alle kan være forent om. Men, som jeg også sa her i dag, så vil nok ikke alle være enige i at det er den rette løsningen. Sånn blir det alltid, sa Merkesdal til Dagbladet.

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer