En prisvekst i galopp har fått sentralbanken til å jekke opp styringsrenta i et voldsomt tempo.
Hensikten er å få inflasjonen ned til målet på 2 prosent. Men kjerneinflasjonen, Norges Banks foretrukne indikator for prisvekst, var på hele 6,3 prosent i august.
Det er med andre ord et stykke igjen før sentralbanksjef Ida Wolden Bache kan si seg fornøyd.
- Vi lever i en veldig spesiell tid. Inflasjonen har ikke vært så høy på 40 år. Renteoppgangen har gått så raskt, vi har nesten ikke opplevd det før, sier sjeføkonom i Sparebank 1 SR-Bank, Kyrre M. Knudsen, til Børsen.
- Blir et tøft år
Nordmenn dropper måltider
Dyrtida svir kraftig for en stor gruppe nordmenn. En fersk rapport fra Forbruksforskningsinstituttet SIFO viser at seks prosent av norske hushold befinner seg i kategorien «ille ute». Det utgjør hele 150 000 hushold.
I to tredjedeler av «ille ute»-husholdene har ett eller flere husstandsmedlemmer droppet måltider på grunn av pengemangel, ifølge rapporten.
- Vi er særlig bekymret for de 150 000 husholdene som befinner seg på det laveste trygghetsnivået, sier SIFO-forsker Christian Poppe.
- Behovet er enormt
Roper varsko
Man skulle kanskje tro at det er på tide at staten gir mer direkte pengestøtte til de mest sårbare. Men Knudsen mener det vil være som å helle bensin på et allerede kraftig bål.
- Økt pengestøtte til de fattige nå vil føre til økte renter. Det er ikke et lett budskap å komme med. Men det er dessverre sånn det er, sier han.
Direkte pengestøtte til de mest sårbare er det som aller mest bidrar til å holde inflasjonen høy nå, ifølge sjeføkonomen.
Årsaken er at penger til de mest sårbare brukes umiddelbart til mat og basisvarer, mens middelklassens og de rikes penger går til huslån og investeringer – som ikke påvirker inflasjonen i samme grad, påpeker han.
Det har aldri vært så dyrt å være fattig som nå
Paradokset er altså at tradisjonell hjelp (direkte støtte) til de som trenger det mest nå, er det mest negative bidraget til inflasjonen nå, framholder han.
Ber om skattegrep
Ifølge Knudsen bør regjeringen aller helst hjelpe de mest sårbare ved hjelp av skattelette. Det tror han vil bidra til å få flere i arbeid.
- Det handler ikke om at vi skal gi mindre til de som sliter, understreker han, og fortsetter:
- Men det er en påminnelse om at når vi bruker penger over statsbudsjettet, så har det konsekvenser. Mitt drømmescenario hadde vært om vi snudde på det. Kan vi få flere i jobb litt raskt?
Han introduserer det som en mulighet å kutte skatten helt for dem med en inntekt inntil 150 000 kroner i året. Fra 150 000 kroner og noe opp kan skatten halveres.
Ber om langsiktige tiltak
Forbrukerøkonom i Nordea, Derya Incedursun, har flere ganger snakket om fattigdomsproblematikken i Norge, blant annet med bakgrunn i egen oppvekst. Hun er enig i at det ikke hjelper mye med noen ekstra kroner her og der - det finnes ingen quick fix, sier hun.
- Dette er et komplekst problem. Det man ser er at man tar tak i problemet for seint. Nå har vi hatt en periode med høy prisvekst - og man griper ikke inn og gjøre noe for dem som har lavert inntekt i samfunnet. Man lar det gå over en periode, og de fattige blir fattige. Det blir et problem som fester seg for mange, sier hun til Børsen.
Hun håper at regjeringen med statsbudsjettet, som legger fram neste uke, har gjort flere tiltak for å hjelpe dem med minst.
- Jeg er ikke i tvil om at det er et ønske fra politikerne å løse dette, men man trenger mer handlekraft. Å dele ut noen tusenlapper ekstra er veldig kortsiktig. Å redusere skatten - det er mer langsiktig, og kan komme flere husholdninger til gode på sikt.
- Unødvendig stivbeint
I tillegg tar Knudsen til orde for et prøveprosjekt fra NAV – og foreslår en periode på ett til to år framover:
Vil gi alle 16 000 i måneden
- Det bør ikke ha konsekvenser for NAV-ytelsen om du tjener ekstra penger. Jeg kan ikke alle detaljene i regelverket, men det er litt unødvendig stivbeint i ei tid som nå, hvor det er høyt press og en del sliter, og mange dessverre er utenfor det vanlige arbeidsmarkedet.
- Vi må justere opp ytelsene noe, men gjøre det veldig mye mer attraktivt å jobbe litt mer.
Knudsen tror skattekuttene han skisserer, i kombinasjon med de foreslåtte NAV-grepet, ville gjort det mer attraktivt for mange som er i ytelsessystemet, å jobbe litt mer.
