- Dette er et signal om at de strammer inn så mye at de risikerer resesjon, sier senioranalytiker i Danske Bank, Anders Johansen, til Børsen.
Han snakker om noe som kan høres veldig tørt og teknisk ut - invertert rentekurve - men noe mer treffsikker indikator på at amerikanerne står foran en resesjon har man ikke.
Ikke sett siden 1982
Det hele dreier seg om statsobligasjoner, som er verdipapirer utstedt av staten som investorer kan kjøpe. Det er i realiteten et lån til staten.
Disse obligasjonen har forskjellige varighet, og vanligvis vil en obligasjon på ti år ha høyere renter enn en obligasjon på to år.
Når det motsatte skjer, og de toårige obligasjonene har høyere rente enn de tiårige, da har rentekurven «invertert». Det som gjør det interessant er at de siste 70 åra har en invertert rentekurve vært et sikkert tegn på at man går inn i en resesjon de neste seks til 18 månedene.
Ifølge Federal Reserve Bank of San Francisco har rentekurven forutsett samtlige resesjoner siden 1955.
Kurven inverterte første gang i år i april, før 10-årsrenta igjen var høyest igjen fram til juni. Fra da av har rentekurven vært invertert, og med stadig større margin.
Akkurat nå er forskjellen mellom den toårige og tiårige renta større i toåringens favør enn den har vært siden 1982, ifølge Bloomberg. Den toårige renta sto onsdag i 4,2 prosent, mens den tiårige sto i 3,4 prosent.
«Stormskyer»: - Vil krasje
- Større sjanse for resesjon
Johansen påpeker at det er for lite data til å si noe om hva et så stort gap har å si, men:
- Intuitivt kan jeg si at jo mer rentekurven er invertert, jo større er sjansen for resesjon. Og den amerikanske sentralbanken har en dårlig historikk på å bevege seg unna resesjon.
Det stadig større gapet mellom de to statsobligasjonene kommer i kjølvannet av en rapport i forrige uke som viste gode tegn for amerikansk økonomi. I november ble det skapt mange nye jobber og svarene i en viktig spørreundersøkelse antydet også at aktiviteten i en rekke tjenestesektorer er på vei oppover.
Likevel er en del investorer redde for at den amerikanske sentralbanken (Fed) vil fortsette å sette opp rentene neste år, etter at banken har tatt dem fra tett på null til opp mot 4 prosent i løpet av ett år.
«Uåret 2023»: - Kan bli ganske tøft
- Markedet har tatt feil
Dette fører til høyere lånekostnader, noe som igjen fører til press på økonomien og det igjen kan utløse en resesjon.
- Markedet har trodd at Fed vil bli tvunget til å senke renteøkningsfarten. Det forrige året har vist oss at markedet har tatt feil igjen og igjen med denne antakelsen, sier Edward Al-Hussainy, senioranalytiker ved Columbia Threadneedle, til Financial Times.
Jonathan Cohn i storbanken Credit Suisse mener at det økende gapet i rentekurven antyder at investorer mener at Fed vil stå fast ved å bekjempe høy inflasjon «selv om den må ofre framtidsrettet vekst eller risikerer en resesjon».
Dette varsler trøbbel: - Reell bekymring
- Kraftig feber
I USA snakker man offisielt sett om en resesjon først når National Bureau of Economic Research sier at det er det. For at de skal komme til den konklusjonen må både bruttonasjonalproduktet, inntektene, sysselsettingen, industriproduksjonen og detaljsalget stupe.
- De bruker forskjellige ledende indikatorer. I utgangspunktet er de opptatt av at det skal være et signifikant fall, bredt i økonomien. Og de erklærer alltid resesjon i ettertid - gjerne lenge etter at resesjonen har startet, sier Johansen, og legger til:
- I prinsippet kan du ha kommet ut av resesjon før de sier den har begynt.
Selv for oss her hjemme på toppen av oljepengebingen er det verdt å følge med på hvordan det går i USA.
- USA er den største motoren i verdensøkonomien. En resesjon der, og hvor dyp den blir, påvirker resten av verden. Global vekst påvirkes av hvordan det går i USA, sier Johansen, og fortsetter:
- Man sier ofte at blir USA forkjølet, får resten av verden en kraftig feber. Det forsterkes andre steder.
