Klimautvalget 2050:

Varsler kraftige kutt for Norge

Klimautvalget legger fram sin rapport i Stavanger. De mener det ikke bør gis flere tillatelser til leting og utvinning av olje før det er lagt en sluttstrategi for petroleumsvirksomheten.

STREK I REGNINGA: Norges klimaregnskap går ikke opp. Klimautvalget går blant annet inn for kraftig brems i leting og utbygging av olje og gass. Foto: Cornelius Poppe / NTB
STREK I REGNINGA: Norges klimaregnskap går ikke opp. Klimautvalget går blant annet inn for kraftig brems i leting og utbygging av olje og gass. Foto: Cornelius Poppe / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Fredag overrekker Klimautvalget formelt sin rapport til klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap).

I den ligger konkrete forslag for hvordan Norge skal nå målet om å bli et lavutslippssamfunn innen 2050.

Utvalget foreslår blant annet at det ikke bør gis flere tillatelser til leting og utvinning av olje på norsk sokkel før det er lagt en sluttplan for petroelumsvirksomheten.

- I et lavutslippssamfunn er så å si alle utslipp fjernet for godt. Politikken må ha dette som utgangspunkt, sier Martin Skancke, siviløkonom og leder av Klimautvalget 2050, i en pressemelding.

- Spørsmålet er ikke hvilke utslipp som skal reduseres, men hvilke små utslipp som gjenstår i 2050. Alt annet må bort.

- Ikke nødvendig

Flere av forslagene utvalget presenterer i sin rapport, retter seg direkte mot oljenæringa.

I tillegg til å etterlyse en plan for avviklingen av norsk petroleumsvirksomhet anbefaler utvalget at det blir vedtatt en permanent stopp i letevirksomhet som ikke er direkte tilknyttet eksisterende infrastruktur.

Til E24 sier klimaminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) at det ikke er nødvendig å legge en plan for oljenæringas sluttfase.

Han påpeker at norsk politikk allerede er tydelig på at olje og gass skal fases ut.

- Og at det som skal være igjen de neste tiåra må ha så lave utslipp som mulig. Vi må lage gode, konkrete strategier for å bidra til å legge godt til rette for det, sier han.

Hildegunn T. Blindheim, administrerende direktør i Offshore Norge, uttrykker at det ikke vil være fornuftig for Norge å slutte å lete etter olje og gass.

- Vi vet det vil være behov for olje og gass fram mot 2050. Europa vil etterspørre mye hydrogen, inkludert blått hydrogen og naturgass. Skal vi greie å levere det, er vi helt avhengig av å finne nye ressurser og da må vi fortsette å lete, sier hun.

Blindheim påpeker at de er enige om at utslippene må reduseres, og at hele olje- og gassbransjen jobber med dette.

- Må gravlegges

Lars Haltbrekken (SV) sitter i Energi- og miljøkomiteen på Stortinget.

- Denne må få umiddelbare konsekvenser for norsk oljepolitikk. De nye tillatelsene man legger til rette for i 2024, kan man ikke fortsette med, sier han til Børsen.

- De sier to ting: Full stopp i nye tillatelser inntil det finnes avviklingsplan. Og: Permanent stopp i områder uten infrastruktur. Dette betyr pernanent stopp i nordområdene, sier Haltbrekken.

- Alvoret i klimakrisen er så stort og er blitt oversett i så mange år at nå må det handles.

Rødt-representant Sofie Marhaug mener at rapporten tar en knusende oppgjør med klimatiltakene dagens regjering vektlegger mest.

- Rapporten viser at regjeringen er på helt feil kurs i klimapolitikken, sier hun.

- Den er en marsjordre til oss på Stortinget om å få på plass en skikkelig plan for grønn omstilling og utslippskutt, vekk fra fossilalderen.

Ola Elvestuen, Venstres klimapolitiske talsperson og medlem i Energi- og miljøkomiteen på Stortinget, er enig i at oljeletinga må stanses.

- Regjeringens mantra om at oljesektoren skal utvikles ikke avvikles, må etter denne rapporten gravlegges. Det er gir ikke lenger noen mening å lete etter mer olje, mener han.

- Kritisk

Klimautvalget har også sett på landbruket. De oppfordrer regjeringen til å sette egne klimamål for utslipp, opptak og lagring av karbon i sektoren.

Ifølge Miljødirektoratet står jordbruket i dag for i overkant av ni prosent av klimagassutslippene.

Gro-Anita Mykjåland, klima- og miljøpolitisk talsperson for Senterpartiet, sier til Børsen at dagens rapport er viktig. Senterpartiet stiller seg imidlertid kritiske.

- Ut fra det vi har fått sett, er vi kritiske til flere av utvalgets forslag. Særlig når det kommer til olje- og gassnæringen, skogen og jordbruket sin fremtid i lavutslippssamfunnet. Vi skal ha med oss folk og omstille næringene våre gjennom utvikling - ikke nedlegging. Da må vi ha en jordnær tilnærming som ivaretar sosial og geografisk fordeling, sier hun.

Leder i Naturvernforbundet, Truls Gulowsen, roser arbeidet til Klimautvalget.

- Det er tydelig at ekspertutvalget som Solberg-regjeringen nedsatte har tatt oppdraget på alvor. De evner å tenke langsiktig, helthetlig og mer systematisk der politikerne nøler, sier han i en pressemelding.

Også leder i Framtiden i våre hender, Anja Bakken Riise, roser rapporten.

- Klimautvalget er som gutten som sier at keiseren er naken. Dette er et oppgjør med teknologioptimismen som lenge har rådet i norsk klimapolitikk. Der teknologi for fangst og lagring er viktig, er det aller viktigste faktisk å redusere oljeutvinningen, sier hun til Børsen.

- Og fremfor å tro at Norge kan fortsette med levemåter som sprenger planetens tåleevne, må politikerne sørge for at vi faktisk kan leve bærekraftige liv.

Må ta grep

Det er bred enighet om at klimapolitikken må styrkes. I dette ligger også en forståelse for at Norge står overfor drastiske endringer dersom målene skal nås.

Klimautvalgets leder bekreftet fredag formiddag til NRK at utvalget blant annet går inn for kraftig brems i leting og utbygging av olje og gass.

- Skal vi kutte 90-95 prosent av utslippene, er det egentlig ikke snakk om hva vi skal kutte. Det er egentlig snakk om hva de små utslippene som skal være igjen i 2050.

- Den andre sektoren er jordbruket, fortsatte Skancke.

Med rimelige forutsetninger, vil jordbruket være det desidert største utslippssektoren i 2050, anslo utvalgslederen.

Vil ikke ha oljestans

- Rapporten understreker at vi skal igjennom en enorm omstilling i alle deler av samfunnet. Det er ikke overraskende, sier Nikolai Astrup til Dagbladet. Han sitter i energi- og miljøkomiteen for Høyre.

Han mener at mangel på tilgjengelig kraft er det største hinderet for denne omstillingen nå.

- Store deler av denne omstillingen handler om å erstatte fossilt med fornybart. Derfor må vi øke krafttilgangen. Mangel på kraft er i ferd med å kortslutte klimaomstillingen, sier Astrup.

Han viser til at strømnettet på Østlandet er «fullbooket» fram til 2033.

- Det betyr at alle industribedrifter som vil gå fra fossilt til elektrisk vil få nei. Og Østlandet er ikke alene om å være i denne situasjonen, sier Astrup.

I motsetning til utvalget ønsker ikke Astrup og Høyre umiddelbar stans av nye prosjekter på norsk sokkel, men mener at letevirksomheten må dreies fra olje mot gass.

- Vi bør utvikle norsk sokkel, men det må skje innenfor rammen av klimamålene. Russlands invasjon av Ukraina viste oss hvor sårbare vi er for tilbuds-sjokk i energipolitikken, sier Astrup.

- Vi kommer til å trenge energiinnholdet fra norsk sokkel lenge, men naturgassen vi eksporterer må gradvis omdannes til utslippsfritt blått hydrogen i tråd med våre klimaforpliktelser. Dette er i tråd med det utvalget anbefaler.

Han mener det er et paradoks at de som snakker høyest om å stenge norsk sokkel, også er svært opptatt av rettferdig omstilling.

- Er det noe som er urettferdig er det energikriser, som rammer sårbare husholdninger og industriarbeidsplasser hardest. Store deler av europeisk industri er lagt ned. Det er ikke sikkert at det kommer opp igjen, sier Astrup.

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer