Verdensøkonomien er under sterkt press på grunn av krigen i Ukraina, sanksjonene mot Russland og coronapandemien, og markedet undervurderer følgene av det. Det mener David Roche, president i Independent Strategy.
I et intervju med CNBC sier han at han tror Vestens eneste mulighet etter den seineste utviklingen i krigen i Ukraina er et regimeskifte i Russland, fordi han ikke tror Vladimir Putin kommer til å trekke de russiske styrkene tilbake uten en seier.
Spår kollaps: - Veldig dystert
- Han kommer ikke til å forhandle tilbaketrekking mot lettelser i sanksjoner, så sanksjonene vil vedvare. Jeg tror implikasjonene for Europa vil bli en resesjon, fordi sanksjonene sannsynligvis blir tøffere og bevege seg mot en total energiblokade, sier han.
Forsyningsproblemer
Vesten har innført en rekke sanksjoner mot Putin og hans regime, men EU har foreløpig ikke innført importforbud på russisk olje og gass, selv om det har vært diskutert. Ifølge Vladimir Putins tidligere økonomiske rådgiver, Andrej Illarionov, er det verktøyet som for alvor vil legge press på russerne. Men det vil også svi for Europa.
David Roche tror ikke investorer kommer til å klare å skille mellom politikk og marked framover.
- Dette er et enormt forsyningssjokk som kommer til å fortsette innen mat, energi, metall, og jeg kan bare fortsette på lista. Det vil skje samtidig som vi har inflasjon over hele verden og stigende renter. Samtidig vil det også bli forsyningsproblemer fra Kina på grunn av coronapandemien, som folk ikke snakker om, men som åpenbart er en annen side av det globale systemet, sier David Roche.
Han mener at samlet sett vil dette bli for mye for aksjemarkedet.
- I en normal resesjon går produksjon og etterspørsel ned, og inflasjonen ned. I denne typen resesjon, en «krigs-sesjon», vil produksjonen gå ned samtidig som at kostnadene og inflasjonen stiger, sier han.
- Tilbudssidesjokk
Anders Johansen, sjefstrateg i Danske Bank, mener Roche har noen gode poenger i sin analyse.
- Hele hans påstand er at normalt når sentralbanken setter opp rentene så er det for å få ned etterspørselen. Når inflasjonen kommer som følge av lavere tilbud, et tilbudssidesjokk, så hjelper det ikke å sette opp renten på samme måte som hvis det er etterspørselsdrevet. Og det er jo helt riktig, sier han, og fortsetter:
Rubel-mysteriet: - Veldig spent
- Det er et av de dilemmaene man står i nå. Det å sette opp rentene for å kvele inflasjonen er mye mer krevende nå, enn når man gjør det fordi inflasjonen kommer fra høy etterspørsel. Det gir mening det han sier.
- Vil ikke påvirke hele Europa
Likevel tror han det er landene som ligger nærmest Russland som i første omgang kommer til å bli hardest rammet.
- De som har flytende gasspriser og ikke lange kontrakter. Så er det litt vanskelig å si hvem det gjelder. Men: Vi ligger inne med at Tyskland får en resesjon i år, men det gjelder ikke hele Europa. Men i den grad sanksjonene blir hardere, i første omgang ved at tyskerne dropper russisk kull fra sommeren og olje fra Russland fra nyttår, da vil det få effekter på større deler av økonomien. Med dagens innretning ser vi ikke for oss at det vil påvirke hele Europa, men jo flere råvaremarkeder som blir påvirket, jo flere land blir påvirket, sier han.
Johansen forteller at den store diskusjonen vil handle om gass, fordi det ikke vil være mulig å erstatte russisk gass verken på kort eller mellomlang sikt.
Refser ordning: - Må stoppes
- Den eneste måten å få det til på er å redusere etterspørselen. Det vil medføre en resesjon i Europa, som da må innstille industri og rasjoner på bruken. Da må man redusere på husholdninger, men der går gassen mest til oppvarming og matlaging og da er det krevende å rasjonere, sier han.
Han tror det vil bli en resesjon i Tyskland, den største økonomien i Europa, som også er landet som mottar mest gass fra Russland.
- Jeg tror det sitter langt inne å innføre importforbud på gass. Det er ikke bare Tyskland som importerer gass fra Russland, det gjelder også Italia og Frankrike. Om du gjør grep som påvirker folk direkte, så tar du en risiko, sier han.
