De siste åra har verdensøkonomien stått overfor det ene sjokket etter det andre. Det har i stor grad handlet om coronapandemien og Russlands blodige og brutale invasjon av nabolandet Ukraina.
Inflasjonen har skutt i været, forsyningskjedene har vært under enormt press og energiprisene har vært skyhøye.
Kraftig advarsel: - Det er knusende
- Udiskutable framskritt
Men nå er det positive tegn å spore, ifølge Det internasjonale pengefondets (IMF) kvartalsrapport, «World Economic Outlook».
«Den globale økonomien fortsetter å hente seg gradvis inn etter pandemien og Russlands invasjon av Ukraina. På kort sikt er tegnene på framskritt udiskutable», konkluderer IMFs sjeføkonom Pierre-Olivier Gourinchas.
Han peker på at WHO har slått fast at covid-19 ikke lenger er en internasjonal folkehelsekrise, problemene i forsyningskjedene er kraftig redusert, og at den økonomiske aktiviteten har vist seg motstandsdyktig.
I tillegg er både energi- og matprisene på vei ned, og den globale inflasjonen faller raskere enn IMF hadde ventet.
«Likevel er det fremdeles mørke skyer på himmelen, og det er for tidlig å feire», konkluderer Gourinchas.
- Begynner å bite
Varsler lønnsfest
Men vi tar de gode nyhetene først, for et lyspunkt for IMF er graden av sysselsetting. Tallene fra arbeidsmarkedet er jevnt over sterke, men folk flest, altså arbeidere både i Norge og ute i verden, har fått en gjennomsnittlig reallønnsnedgang på 3,8 prosent fra første kvartal 2022 til første kvartal 2023.
«Dersom arbeidsmarkedene fortsette å være sterke, så bør vi forvente - og ønske velkommen - at reallønnen tar igjen det den har tapt. Dette betyr at den årlige lønnsøkningen vil være sterk en god stund, selv når inflasjonen faller», fastslår Gourinchas.
Tok fem grep - ble rik
Årsaken til reallønnsnedgangen er inflasjonen, som fortsatt er en utfordring. IMFs anslag viser at den globale inflasjonen vil falle fra 8,7 prosent i 2022 til 6,8 prosent i 2023 og 5,2 prosent i 2024.
Det som bekymrer IMF mer er at kjerneinflasjonen, som ekskluderer energi- og matpriser, ser ut til å være vanskeligere å få ned. Den ventes å synke gradvis fra 6 prosent i år, til 4,7 prosent i 2024. Det er en oppjustering på 0,4 prosentpoeng fra tidligere anslag.
«Mer bekymringsfullt er det at kjerneinflasjonen i avanserte økonomier er ventet å forbli uendret på 5,1 prosent i år, før den faller til 3,1 prosent i 2024. Det er åpenbart at kampen mot inflasjonen ikke er vunnet ennå», konkluderer IMF-sjefen.
Verdensledernes frykt: - Veldig skadelig
Veksten vil falle
IMF anslår at den globale veksten faller fra 3,5 prosent i fjor, til 3 prosent både i år og neste år. Det er en marginal oppjustering av IMFs egne anslag fra april i år, men tallene er likevel «svake i et historisk perspektiv».
IMF konkluderer også med at det er flere momenter som taler for at det kan bli verre enn anslagene, enn det motsatte.
«Inflasjonen kan forbli høy og til og med øke dersom vi får flere sjokk, inkludert de som kommer fra en intensivering av krigen i Ukraina og ekstremvær-hendelser, som kan tvinge fram mer restriktiv pengepolitikk», heter det i rapporten.
Rekorddyrt
Siste fase
IMF håper at vi nå har nådd siste fase av inflasjonssyklusen som startet i 2021.
«Men håp er ikke politikk, og avslutningen kan bli vanskelig å få til», skriver Gourinchas.
Ifølge deres anslag ligger det ikke an til at de store økonomiene har behov for flere store renteøkninger.
«Likevel er det viktig å unngå å sette ned rentene for tidlig, det vil si inntil den underliggende inflasjonen viser klare og vedvarende tegn på å gå ned. Vi er ikke der ennå», konkluderer Gourinchas.
