Nordea med fersk prognose

Varsler rentesjokk: - De er livredde

Flere kraftige rentehopp og et brutalt boligprisfall. Slik er de dystre utsiktene fra Nordea Markets.

DYSTERT: Mørke skyer over Oslo og dystre utsikter for norsk økonomi, ifølge ferske anslag fra Nordea Markets. Foto: Jil Yngland / NTB
DYSTERT: Mørke skyer over Oslo og dystre utsikter for norsk økonomi, ifølge ferske anslag fra Nordea Markets. Foto: Jil Yngland / NTB Vis mer
Publisert

- Høy prisvekst og økte renter gjør at det blir trangere tider for norske husholdninger, fastslår Nordea i en fersk analyse.

Storbanken mener det ligger an til en styringsrente på 3,25 prosent neste år, et solid hakk over Norges Banks egen prognose.

Det betyr mindre å rutte med for de fleste av oss. Nordea varsler dessuten et overraskende stort fall i boligprisene på et sted mellom 5 og 10 prosent neste år.

Langt fra ferdig

- Norges Bank har fått hastverk med å heve renten. De er livredde for at inflasjonen fester seg på et altfor høyt nivå. Med presset vi nå har i norsk økonomi og arbeidsmarked, mener vi at denne frykten er rettmessig.

Det skriver Nordeas sjeføkonom Kjetil Olsen og sjefstrateg Dane Cekov i rapporten «Economic Outlook» som legges fram i dag.

ARENDALSUKA: Oljefondet-leder Nicolai Tangen var i godt humør under Arendalsuka 2022. Video: Linn-Christin Marthinussen Vis mer

For bare fire måneder siden var styringsrenta 0,75 prosent. To strake doble rentehopp seinere ligger den nå på 1,75 prosent. Neste økning er ventet allerede 22. september.

- Norges Bank er langt fra ferdig, fastslår sjefstrateg Cekov.

Nordea anslår at styringsrenta skal opp ytterligere 1 prosentpoeng i løpet av året, og videre opp til 3,25 prosent ved utgangen av 2023 og deretter holde seg uendret hele det påfølgende året.

«Det vil i så fall gi en boliglånsrente rundt 4 prosent ved utgangen av 2022 og rundt 4,5 prosent i løpet av neste år», heter det i analysen.

Til sammenlikning var styringsrenta på 1,5 prosent og en vanlig boliglånsrente rundt 3 prosent i starten av 2020 - altså rett før coronapandemien sendte renta ned til historisk lave 0 prosent.

- Livredde

Olsen og Cekov peker på at det er et markant skifte vi er vitne til når Norges Bank nå hever rentene i rekordfart.

- Lenge var mantraet at de skulle gå gradvis fram fordi de var usikre på virkningene av høyere renter. Det har nå blitt stilt i skyggen av den høye prisveksten. De er livredde for at den høye og økende inflasjonen skal gi en pris- og lønnsspiral som gjør at inflasjonen fester seg på et altfor høyt nivå, heter det i analysen.

Nordea mener at selv med en styringsrente på 3,25 prosent gjennom hele neste år og 2024, «vil det ta tid å bringe inflasjonen ned» mot målet, som er 2 prosent.

Fredag får vi vite hva prisstigningen var i august. Juli-tallene fra SSB viste en prisvekst på 6,8 prosent, altså skyhøyt over Norges Banks inflasjonsmål.

- Festen er over

Norge er langt fra alene om å slite med galopperende priser på mat, drivstoff, strøm og egentlig det meste av alt annet. Prisveksten i eurosonen i august var hele 9,1 prosent, ifølge foreløpige tall.

DYRT: Strømanalytiker Tor Reier Lilleholt tror vinterprisene på strøm kan bli ekstreme i Sør-Norge. Reporter: Magnus Paus/Dagbladet TV Vis mer

Sentralbankenes svar på dette er altså høyere renter. Noe som vil merkes. Sjeføkonom Kjetil Olsen slår kort og godt fast:

- Nå er festen over. Privatøkonomien vil bli strammere for de aller fleste. For alle med mye gjeld vil utslagene bli store.

Olsen slår videre fast at vi like godt kan venne oss til et varig høyere rentenivå framover.

- Det er lett å tenke at den høye prisveksten bare har sammenheng med midlertidige forhold knyttet til pandemien og krigen i Ukraina. Bildet er langt mer sammensatt, fastslår han.

Bratt boligprisfall

Så langt i år har rentehevingene ikke ført til noe fall i boligprisene. Tvert om steg boligprisene med hele 1,9 prosent i august, ifølge tall Eiendom Norge la fram tidligere denne uka.

- Litt sterkere enn vi hadde forutsett, sa administrerende direktør i Eiendom Norge, Henning Lauridsen, til Børsen.

Nordeas ferske analyse konstaterer at det tar tid før rentehevingene har effekt på boligprisene, men at vi nå står overfor en «klar avkjøling»:

- Mengden boliger lagt ut for salg har økt over fjorårets nivåer. Samtidig gjør en raskt økende rente at kjøpekraften i boligmarkedet også vil bli redusert ganske hurtig. Det vil bidra til en klar avkjøling av boligmarkedet framover, heter det i analysen.

Nordea konkluderer med følgende:

«En boligprisnedgang på mellom 5 prosent og 10 prosent fra dagens nivåer i løpet av det neste året, virker for oss rimelig.»

Nordea-parhestene Olsen og Cekov mener dette likevel ikke er bud om noen full stans i boligmarkedet.

- En full stopp i boligmarkedet er imidlertid lite sannsynlig, heter det.

Globale anslag ned

Analysen anslår en vekst i verdensøkonomien neste år på beskjedne 2,3 prosent. Det er en kraftig nedjustering fra 3,2 prosent fra forrige anslag for bare tre måneder siden.

Brutt ned geografisk, anslår Nordea en vekst på 1 prosent i USA neste år (ned fra 2,1 prosent i forrige prognose), 0 i eurosonen (ned fra 1,5) og 4 prosent i Kina (ned fra 5).

- Overoppheting i amerikansk økonomi, strenge covid-restriksjoner og kraftig boligbrems i Kina, den stadig eskalerende energikrisen i Europa og en galopperende inflasjon bidrar til å gi verdens sentralbanker kraftig hodepine, heter det i analysen.

Nordea anslår at USAs sentralbank Fed vil presse rentene opp til 4 prosent neste år, mens den europeiske sentralbanken antas å heve rentene til 2,25 prosent.

- Inflasjonspresset er det høyeste på flere tiår. Sentralbankene kan meget mulig gå høyere enn disse anslagene, også selv om det skulle presse økonomiene over i resesjon, skriver Nordeas nordiske analyseteam.

Enorm gevinst for Norge

Er det så absolutt ingen som har noe å glede seg over i dette dystre bildet?

Å jo da, Norge, så klart.

«Den perfekte stormen i energimarkedet vil føre til en enorm gevinst for staten», heter det i analysen.

Faktisk kan statens inntekter fra olje og gass ende på utrolig 1400 milliarder kroner i år, og neste år stige ytterligere til nærmere 1500 milliarder kroner. Først i 2024 anslås inntektene å falle til bare 1000 milliarder kroner.

- Til sammenlikning er oljefondets verdi anslått til 12 000 milliarder kroner. Dermed kan petroleumsinntektene for 2022 bli tilsvarende 11,5 prosent av oljefondet, fastslår Nordeas sjefanalytiker Kjetil Olsen.

Merk at statens siste prognose for i år, fra så sent som i revidert budsjett rett før sommeren, var 960 milliarder kroner.

Nordea anslår også en gjennomsnittelig lønnsvekst neste år på 5 prosent. Banken fastslår at lønnsoppgjøret vil bli «ekstremt krevende».

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer