Varsler skyhøy oljepris

Amerikansk storbank varsler at oljeprisen vil stige nesten 50 prosent. - Det kan skje, sier norske eksperter.

SPÅR OPPGANG: Den amerikanske storbanken Bank of America mener oljeprisene kommer til å gå kraftig opp fram til neste sommer. Foto: AFP PHOTO / Karen BLEIER / NTB
SPÅR OPPGANG: Den amerikanske storbanken Bank of America mener oljeprisene kommer til å gå kraftig opp fram til neste sommer. Foto: AFP PHOTO / Karen BLEIER / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Bank of America spår at oljeprisen vil gjøre et byks i løpet av det neste halvåret, og ende på 120 dollar fatet innen juni neste år, skriver CNN.

- Trodde vi var gale

Det vil i så tilfelle være en oppgang på hele 45 prosent fra det nåværende, ganske høye, nivået på 83 dollar fatet.

- Prisene har veldig lett for å skyte i været når etterspørselsforholdene er så stramme som de er nå, sir Francisco Blach, sjef for globale råvarer i Bank of America.

Han har lenge vært tydelig på at han mener oljeprisene vil bli svært høye, og i juni spådde han at oljeprisen etter hvert ville nå 100 dollar fatet.

- Da trodde folk vi var gale. Men her er vi, sier Blanch.

Da coronapandemien la sitt lammende grep rundt hele verdensøkonomien førte det til et historisk oljeprisfall. I desember 2019 var prisen 65 dollar fatet, før det stupte til 20 dollar fatet i april 2020.

Alle restriksjonene som følge av coronaviruset sendte etterspørselen helt ned på et bunnivå. Men ettersom verden sakte men sikkert har åpnet opp igjen, har prisen gradvis steget. Og oppgangen er altså ikke over ennå, mener Bank of America.

- Kan ikke utelukkes

At prisene skal opp så mye som den amerikanske storbanken spår, er ikke norske eksperter like sikre på.

- Det virker høyt, men det kan ikke utelukkes. Hvis du ser på bevegelsene på naturgass og kull de siste månedene, så har vi sett priser som går langt over hva man trodde var mulig, sier senior oljeanalytiker i Arctic, Ole-Rikard Hammer, til Børsen.

Han forklarer at det som har skjedd i oljemarkedet det siste året har vært en veldig rask innhenting av de ubalansene som oppsto i forbindelse med coronakrisen.

- Etterspørselen er snart tilbake på de nivåene som gjaldt før corona slo inn, og så har produksjonen blitt kuttet av OPEC, av Russland og den har falt av naturlige årsaker i USA, sier Hammer.

Lave lagernivå

Markedet har snudd 180 grader i løpet av veldig kort tid, påpeker Hammer, og sier at på kort sikt er lagernivåene en viktige del av det som danner grunnlaget for oljeprisen.

- Lagernivåene er kommet ned på såpass lave nivåer at det er vanskeligere for markedet å håndtere uforutsette hendelser, sier oljeanalytikeren.

Han legger til at også de tror på relativt høye oljepriser neste år, selv om det må noe uforutsett til for at de skal nå 120 dollar.

- Etter finanskrisen så var innhentingen veldig lik som den har vært etter corona. Mot slutten av 2010 så gikk prisen fra dagens nivå til 120 dollar i løpet av noen måneder. Det handlet om at oljeproduksjonen i Libya falt ut, sier Hammer.

Bra for Norge

Skulle prisene nærme seg de nivåene Bank of America spår, er det i alle fall noen som kan juble, og blant dem er den norske stat.

- For AS Norge er det bra. Det er økte skatteinntekter og bedre inntjening for oljeselskapene, sier sjefstrateg Erik Bruce i Nordea.

- Hva slags betydning får det for regjeringen når de skal snekre sammen et statsbudsjett?

- 120 dollar er nesten 40 dollar mer enn der hvor vi er i dag og det Finansdepartementet har lagt til grunn, så det betyr mye høyere inntekter. Jeg vil tror det går mer til sparing i pensjonsfondet. Jeg tror ikke man tilpasser oljepengebruken til at man får mer inntekter, sier Bruce.

Han tror ikke prisene vil nå 120 dollar, selv om også han fastslår at «det kan skje».

Skulle det skje er det også noen som vil merke den høye oljeprisen. Bensinprisene vil gå opp, og det vil bli dyrere for alle som bruker olje i produksjon av andre varer.

- Det slår litt skjevt ut, sier Bruce.

Bekymring i USA

Likevel vil det ikke slå voldsomt ut i Norge, der drivstoffet er høyt avgiftsbelagt. Da er historien en ganske annen i USA.

- Biden er bekymret over høye oljepriser, fordi det rammer forbrukerne. Det rammer skjevt fordi at for de fattige så utgjør energi en veldig stor del av utgiftene, de blir rammet hardere, sier han.

- Oljeprisen slår rett ut på pumpeprisen, det er ikke så mye avgifter.

Som følge av dette har president Joe Biden forsøkt å presse Opec-landene til å åpne oljekranene. Det har de så langt ikke vist noen vilje til å gjøre.

Ifølge Blanch i Bank of America er det heller ingenting som tyder på de kommer til å gjøre det. Årsaken er at i mange av oljenasjonenes budsjetter så må oljeprisen være mellom 70 og 75 dollar for at de skal gå i null.

- OPEC er ikke interessert i å presse prisene ned til 60 dollar fatet. De har null interesse, sier Blanch.

Vi bryr oss om ditt personvern

borsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer