Siden 2011 har Tyskland faset ut kjernekraftverkene, en kontroversiell beslutning som mange er kritiske til.
Den brutale energikrisen som følge av mangelen på russisk gass, har gjort utfasingsprosessen vesentlig mer komplisert.
- Galskap
Nå raser debatten igjen. At myndighetene nekter å revurdere kjernekraft i ei tid med krise, omtaler opposisjonen som «galskap», ifølge Deutsche Welle.
- Tyskland har satt seg i et kjempedilemma, for å si det forsiktig, gjennom den politikken de har ført, sier professor i politisk økonomi ved Høyskolen i Innlandet, Ole Gunnar Austvik, til Børsen.
Fukushima-katastrofen i Japan er hovedårsaken til at Tyskland har faset ut kjernekraften, påpeker professoren.
- Land som Finland og Frankrike tenker helt motsatt, at det ikke er risikofylt og bygger videre.
De tre siste tyske kjernekraftverkene skulle nedlegges 31. desember i år.
Ifølge Tysklands økonomiminister Robert Habeck (De Grønne) beholdes to av dem nå som reservekraftverk i tilfelle det trengs for å stabilisere strømnettet i Sør-Tyskland i vinter.
Det vil de være fram til april neste år. Det siste i Nord-Tyskland skal stenge som planlagt ved slutten av året.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger