«Den perfekte storm» truer:

Venter sjokkpriser i norske matbutikker

I takt med skyhøye strømpriser og eksportproblemer øker matvareprisene. Høyre-politiker Lene Westgaard-Halle mener løsningen er digitale grep i landbruket. Landbruks- og matminister Sandra Borch mener det er naivt å tro.

KRISEØKNING: Prisene for både mat, strøm og bensin har de siste månedene skutt i været. Høyre-politiker Lene Westgaard-Halle mener regjeringen må ta grep i landbruket. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
KRISEØKNING: Prisene for både mat, strøm og bensin har de siste månedene skutt i været. Høyre-politiker Lene Westgaard-Halle mener regjeringen må ta grep i landbruket. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

De siste månedene har næringslivet ropt varsko. I tillegg til rekordhøye strømpriser og økte renter, har råvareprisene på mat skutt i været.

Det fører også til at matvareprisene over hele verden har steget til det høyeste på ti år, ifølge FNs organisasjon for ernæring og landbruk.

Organisasjonens egen indeks fastslår at matvareprisene steg med 3 prosent i oktober.

Det er tredje måned på rad at prisene stiger, og skal man tro ekspertene, ligger ikke trenden an til å snu med det aller første.

Grunnen er en «perfekt storm» av en rekke uheldige hendelser, kombinert med en pandemi som fører til store bølger i verdensøkonomien. Det har blant annet ført til en stor mangel på en lang rekke med varer og enorme transportproblemer.

Jord til bord

Stortingsrepresentant for Vestfold Høyre, Lene Westgaard-Halle, som selv også jobber som bonde, sier til Børsen at hun er svært bekymret for de høye matprisene.

- Jeg er veldig bekymret for hva de høye matvareprisene har å si for folk flest, på toppen av høye strømpriser og høyere skatt, sier Westgaard-Halle til Børsen.

Hun mener at regjeringen må ta et betydelig større grep for å hindre at dette blir et problem for forbrukeren.

- Det ene er at vi må se på hele matkjeden fra jord til bord, og se på hvem det er som tjener i prosessen, sier hun og legger til:

- Det er jo ikke bøndene i første instans som tjener stort på dette. Det er blant annet distributørene, som for eksempel Tine og Orkla, som er blant dem i verdikjeden som har god fortjeneste.

For hele fire av de ni rikeste milliardærene i Norge har tjent seg søkkrike på nettopp dagligvarebransjen.

På toppen av Kapitals liste over de 400 rikeste i Norge finner man blant annet navn som Odd Reitan, som er gründer og eier av Reitangruppen, Johan Johannson, som er hovedeier i Norgesgruppen og Stein Erik Hagen som er styreleder i Orkla.

Alle har de en kjempeformue på over 33 milliarder kroner.

Ikke sett på 20 år

Allerede i oktober varslet flere av landets store matvarekjeder at matprisene kommer til å øke betydelig. De advarte om store utfordringer for julehandelen, men det er ventet at matprisene for alvor kommer til å stige på nyåret.

- Bakgrunnen for prisøkningen er at det er en ekstrem råvaresituasjon med økte råvarepriser som vi ikke har sett på 20 år. For eksempel går prisen på sukker opp 40 prosent, vegetabilsk olje er opp 60 prosent og solsikkeolje er opp 70 prosent, har Jaan Ivar Semlitsch, konsernsjef i Orkla, tidligere uttalt til Børsen.

Orkla, som står for kjente merkevarer som Toro, Nidar, Nora, Grandiosa og Kims, leverer blant annet til Coop, Norgesgruppen og Rema 1000.

Det er ventet at prisene i dagligvarebutikken vil øke i takt med Orklas prisøkning.

- Det er helt nødvendig. Det har ikke vært en sånn situasjon på 20 år, sier Semlitsch til Dagens Næringsliv.

- Straffer næringslivet

Når matprisene øker er det matvaregigantene som håver inn penger. Det betyr penger rett ned i lommene til matvarebaronene.

Etter budsjettenigheten med SV har regjeringen økt formuesskatten. Likevel er det færre som må betale, ettersom bunnfradraget heves til 1,7 millioner kroner.

KREVER HANDLING: Stortingsrepresentant for Vestfold Høyre, Lene Westgaard-Halle, mener regjeringen må sørge for at forbrukeren ikke blir ruinert som følge av høye matpriser og sprømpriser. Foto: Hans Kristian Thonbjørgsen
KREVER HANDLING: Stortingsrepresentant for Vestfold Høyre, Lene Westgaard-Halle, mener regjeringen må sørge for at forbrukeren ikke blir ruinert som følge av høye matpriser og sprømpriser. Foto: Hans Kristian Thonbjørgsen Vis mer

Høyre har lenge vært en forkjemper for å senke formuesskatten, og Westgaard-Halle mener at en økt formuesskatt straffer næringslivet.

- Folk må få tjene penger, men vi er ikke for skattelettelser for at folk skal tjene seg rike. Er du rik, så skal du skatte mest. Men jeg mener at regjeringens skattepolitikk straffer næringslivet, og det mener jeg er en dårlig idé. Da kan man blant annet ikke skape nye arbeidsplasser som er viktige for samfunnet. Vi må skape mer, ikke skatte mer, sier hun til Børsen.

- Savner handling

Westgaard-Halle mener at regjeringen prioriterer feil når de ønsker økte matvarepriser, noe regjeringen la fram i tilleggsforhandlingene med jordbruket.

Hun mener at regjeringen må satse på et smartere landbruk, såkalt agritek, som senker kostnader og øker produksjonen, samtidig som det blir mindre forurensing. Dette sammen med mer konkurranse i dagligvaremarkedet.

- Senterpartiet hevder at vi har nær verdens billigste mat, men faktum er at de norske matvareprisene er blant Europas høyeste for flere matvaregrupper. Eksempelvis lå prisnivået for gruppene «melk, ost og egg» 74 prosent over gjennomsnittet i EU. De mener at det er vi som forbrukere som må betale mer for produktene til bøndene, sier hun.

Se svaret til Landbruks- og matminister Sandra Borch lenger ned i saken.

Hun mener at regjeringen i langt større grad burde prioritere smart landbruk og såkalt argoteknologi. Westgaard-Halle mener at dette er løsningen for å øke markedsinntektene til bøndene.

- De siste åtte åra har det skjedd en enorm digital utvikling. Det har kommet mange nye smartløsninger for landbruket som både er effektive og miljøvennlige. Det tjener både bonden og forbrukeren på, sier hun, og opplyser at hun selv har innført flere agroteknologiske løsninger på sin egen gård.

Markedet står for to tredjedeler av jordbrukets inntekter og dette varier mye fra matvare til matvare, og Høyre-politikeren påpeker at vi må tenkte nytt for å øke inntektene til bonden.

- Som bonde savner jeg litt handling her fra regjeringen. Jeg opplever ikke at regjeringen anser bønder som selvstendig næringsdrivende, noe vi absolutt er.

- Umulig å unngå

Landbruks- og matminister, Sandra Borch, sier imidlertid at det er umulig å unngå at noe av kostnadsveksten tas ut gjennom høyere priser.

- Forbrukerprisene på mat har de siste 12 månedene gått ned med 4 prosent i Norge og økt med vel 1 prosent i Sverige og Danmark. Den sterke prisveksten kommer til Norge både gjennom det vi importerer av mat direkte, og som meget sterk kostnadsvekst for norsk matproduksjon. Det er umulig å unngå at noe av denne kostnadsveksten må tas ut gjennom høyere priser, selv om regjeringen har gitt jordbruket en delvis kompensasjon for økning i gjødselpriser gjennom tilleggsforhandlinger, sier Borch til Børsen.

Hun understreker at situasjonen i jordbruket er krevende og at regjeringen allerede har tatt grep.

- Naivt

Påstanden til Westgaard-Halle om at matprisene i Norge er langt høyere enn i resten av Europa, mener Borch er feil å fastslå.

- Det er for så vidt riktig at prisene på mat i Norge både er blant Europas laveste og blant de høyeste. De er blant de laveste målt som andel av husholdningenes utgifter fordi vi har et meget høyt inntektsnivå. Og matprisene er blant de høyeste målt i absolutte tall, som mange andre varegrupper i Norge, sier matministeren.

Ifølge Borch er norske bønder langt framme med å ta i bruk teknologi. hun understreker at landbruk er blant de næringene i Norge med størst produktivitetsframgang.

- Det er naivt å tro at økt bruk av agroteknologi i jordbruket skal kunne skal kunne eliminere effekten av den voldsomme kostnadsveksten vi nå ser. Opp mot dobling, og delvis mer enn det av prisen på driftsmidler i jordbruket, vil måtte få konsekvenser for prisdannelsen, sier hun.

Likevel mener hun at mye av ansvaret ligger hos dagligvarekjedene.

- Jeg har hatt møter med flere aktører, deriblant dagligvarekjedene der dette har vært et tema. Møtene har vært en god start på en viktig og nødvendig dialog med sentrale aktører i matmarkedet, og dagligvarekjedene bør bidra til at prisveksten til forbrukerne blir så lav som mulig.

Vi bryr oss om ditt personvern

borsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer