Klimakrisen:

Verdens første elektriske vei

Sverige gir gass for utslippsfri tungtransport.

HELELEKTRISK: I prosjektet ved Arlanda har svenskene testet en helelektrisk lastebil som har gått mellom fraktterminalen på Stockholm lufthavn Arlanda til Roserbergs logistikkområde. Sverige skal bygge opp mot 3000 kilometer el-vei innen 2035. Foto: eRoadArlanda
HELELEKTRISK: I prosjektet ved Arlanda har svenskene testet en helelektrisk lastebil som har gått mellom fraktterminalen på Stockholm lufthavn Arlanda til Roserbergs logistikkområde. Sverige skal bygge opp mot 3000 kilometer el-vei innen 2035. Foto: eRoadArlanda Vis mer
Publisert

Svenske myndigheter jobber med det grønne skiftet og vil for alvor forsøke å oppnå klimamålene i Parisavtalen. I forrige måned lanserte landets infrastrukturminister Thomas Eneroth planen for hvordan de gir gass for å fase ut fossile brensler.

- Vi vil bli verdens første fossilfrie velferdsstat. Innen 2045 kan vi ikke ha noen CO₂-utslipp i atmosfæren, og for transportsektoren betyr dette at vi må redusere CO₂-utslippene med 70 prosent i 2030 sammenliknet med utslippene i 2010, sa Eneroth på pressekonferansen.

Han lanserte en ny elektrifiseringskommisjon som er et tverrfaglig utvalg sammensatt av 17 medlemmer fra svensk næringsliv og politiske organer.

SKINNER: Strømmen blir ledet fra en skinne som er nedfest i veibanen, eller fra en overhengende ledning langs veien. Foto: eRoadArlanda.
SKINNER: Strømmen blir ledet fra en skinne som er nedfest i veibanen, eller fra en overhengende ledning langs veien. Foto: eRoadArlanda. Vis mer

Det svenske Trafikverket planlegger å bygge Sveriges første permanente elektriske vei, hvor biler kan lade mens de kjører. De skal også bygge ut tilbudet for ladestasjoner i stor skala.

Testet fire løsninger

Siden 2016 har svenskene testet ut elektriske veier på fire forskjellige veistrekninger rundt om i landet. De fire løsningene som er testet i Sverige har blitt gjennomført i Lund, Sandviken, på Gotland og på Arlanda.

- Når vi har disse veiene på plass, vil det redusere utslippene med 50 prosent. Vi må øke tempoet for å nå kravene i Parisavtalen. Nu kör vi, sa en entusiastisk infrastrukturminister Tomas Eneroth på pressekonferansen.

GIR GASS: Den svenske infrastrukturministeren Thomas Eneroth skal bruke over en milliard kroner de nese to åra for å finne den beste løsningen for en elektrisk vei for tungtransport i Sverige. Foto: Reuters/NTB
GIR GASS: Den svenske infrastrukturministeren Thomas Eneroth skal bruke over en milliard kroner de nese to åra for å finne den beste løsningen for en elektrisk vei for tungtransport i Sverige. Foto: Reuters/NTB Vis mer

Målet er å bygge en 2000 kilometer lang elektrisk vei innen 2030, og dette skal økes til 3000 kilometer innen 2035.

Nå skal testingen evalueres, og den permanente veien, som kan bli verdens første permanente elektriske vei, vil ifølge Trafikverket enten bygges på E20 mellom Örebro og Hallsberg eller på vei 73 mellom Nynäshamn og Västerhaninge.

Vil bestemme seg i 2021

- Nå utreder vi begge alternativene i samråd med alle aktørene i prosjektet. Vår målsetting er å velge en av løsningene i løpet av 2021, sier Jan Pettersson, programsjef for elektrifiseringsprogrammet i Trafikverket.

GOTLAND: Kobberspoler og gummimatter ble lagt ned i veibanen på Gotland, hvor verdens første elektriske veistrekke med induktiv lading testes. Foto: Electreon
GOTLAND: Kobberspoler og gummimatter ble lagt ned i veibanen på Gotland, hvor verdens første elektriske veistrekke med induktiv lading testes. Foto: Electreon Vis mer

Bygger hurtigladere

Samtidig som de svenske transportmyndighetene planlegge en utvidelse av elektriske veier, skal de også analysere behovet for hurtiglading for tunge kjøretøy på større veier.

I prosjektet ved Arlanda har svenskene testet en helelektrisk lastebil som har gått mellom fraktterminalen på Stockholm lufthavn Arlanda til Roserbergs logistikkområde.

- Prøveprosjektet har vært svært vellykket. Med unntak av et par justeringer i begynnelsen har vi sett at dette fungerer meget godt, sier prosjektleder i eRoadArlanda Sofia Lundberg til Dagbladet

Det er forskjellige tekniske løsninger som har blitt testet ut. Tre forskjellige former for elektrisitet i bakken, og i Gävle benytter de seg av kjøreledninger i lufta på samme måte som for trikker og tog.

Strømførende skinner

I Arlanda fungerer løsningen som er testet ved at strømførende skinner er støpt ned i veien. Skinnene er 15 cm brede og 15 cm dype, og gir strøm til lastebiler hver 50. meter gjennom en elektrisk arm montert under testkjøretøyene. Ved hjelp av magneter finner den elektriske ladearmen fram til skinnene som lader elbilen mens den kjører.

KJØRELEDNING: På teststrekket i Gävle benytter de seg av kjøreledninger i lufta på samme måte som for trikker og tog. Foto: Region Gävleborg
KJØRELEDNING: På teststrekket i Gävle benytter de seg av kjøreledninger i lufta på samme måte som for trikker og tog. Foto: Region Gävleborg Vis mer

I Norge har Statens vegvesen og Sintef sett på mulighetene for å elektrifisere deler av det norske veinettet. I 2016 startet de forskningsprosjektet ELinGO, hvor Statens vegvesen var ansvarlige og Sintef hadde prosjektledelsen. Opprinnelig var det Statens vegvesen som tok initiativet til prosjektet.

Prosjektets konklusjon

De avsluttet sitt arbeid i 2018, og konkluderte med at de mest trafikkerte veiene i Norge var velegnet for elektrisk vei. Prosjektet handlet opprinnelig om E39 mellom Stavanger og Trondheim, men også andre veier ble vurdert.

I rapportens sluttnotat skriver de:

«Norge har satt ambisiøse klimamål. Innen 2050 skal vi være et lavutslippssamfunn. Innen 2030 skal Norge være klimanøytralt og ha kuttet minst 40 % av utslippene. Overfor EU har man forpliktet seg på at en stor andel av disse utslippskuttene skal tas innen ikke-kvotepliktig sektor. I praksis betyr det at Norge i åra framover må være forberedt på å ta store kutt i klimagassutslippene innenlands. Da kommer man ikke utenom store kutt i transportsektoren. Samtidig viser Nasjonal transportplan 2018-2029 (NTP) at vi ligger an til å nesten doble mengden godstransporten på vei i tiden fram til 2050.»

GOTLAND: Kobberspoler og gummimatter ble lagt ned i veibanen på Gotland, hvor verdens første elektriske veistrekke med induktiv lading testes. Foto: Electreon
GOTLAND: Kobberspoler og gummimatter ble lagt ned i veibanen på Gotland, hvor verdens første elektriske veistrekke med induktiv lading testes. Foto: Electreon Vis mer

Havnet i en skuff

I Statens vegvesen har utredningen havnet i en skuff, og kilder i etaten sier til Dagbladet at tilbakemeldingene fra politisk hold er at Norge ikke skulle være aktive, men avventende til hva som skjer utenfor landet.

Erling Sæther jobber med utredning av infrastruktur, og var engasjert i ELinGO-prosjektet som direktør for næringspolitikk i NHO Logistikk og Transport da det ble gjennomført. Han stiller seg undrende til at politikerne tilsynelatende ikke har tatt noe av prosjektet videre.

- I Norge har vi sittet med en holdning at vi ikke vil engasjere oss før vi ser hva svenskene eller tyskerne gjør. Det virker som politikerne tror at teknologien kommer av seg selv og at næringslivet tar seg av å løse problemene, sier Erling Sæther.

Han påpeker at Norge har gode ordninger for pilotprosjekter, men at man i større grad må gå inn i analysene og mulighetsstudiene for å se om det er noe å bygge videre på.

- Dette gjelder særlig prosjekter som omhandler nasjonal infrastruktur.

FLERE LØSNINGER: Erling Sæther etterlyser en klarere plan for hvordan man skal nå målene i NTP, og mener det er nødvendig å jobbe med flere løsninger parallelt. Foto: Knut Falch / Scan-Foto
FLERE LØSNINGER: Erling Sæther etterlyser en klarere plan for hvordan man skal nå målene i NTP, og mener det er nødvendig å jobbe med flere løsninger parallelt. Foto: Knut Falch / Scan-Foto Vis mer

- Regjeringen kan gi et klart og tydelig mandat til Vegdirektoratet om å utrede muligheten for en elektrisk vei i Norge. Et av målene i Nasjonal transportplan er at halvparten av lastebilene skal være elektrifiserte i 2030. Det er langt fram dit, og skal man nå det målet må det flere løsninger til. Da må man både se på el-veier, batterier, biogass og gjerne hydrogen. Vi må ikke være for bombastiske på en metode, men jobbe med flere løsninger parallelt, sier Sæther.

Gitt 1 million kroner

Da Dagbladet henvendte seg til Klima- og miljødepartementet ble vi henvist til Statens vegvesen og Samferdselsdepartementet. De svarer at det jobbes med flere spor for å utvikle et klimanøytralt Norge. Regjeringen har gitt 1 million kroner i oppstartsmidler til Grønt Landtransportprogram, som skal koordinere innsatsen for overgangen til elektriske lastebiler i næringstransporten.

Strøm og hydrogen

- Det forskes på mange ulike teknologier som kan gi nullutslipp. Felles for disse er at de har en elektromotor. Denne må forsynes med strøm fra et batteri, fra ei brenselscelle (hydrogen) eller ved en form for lading underveis. Norge har fulgt dette arbeidet gjennom Elingo. De fleste av teknologiene er fortsatt på forsknings- og utviklingsstadiet. For hydrogen har Enova gitt støtte til innkjøp av hydrogenlastebiler og hydrogenstasjoner, skriver statssekretær Anders Tyvand i Samferdselsdepartementet.

- Stemmer det at dere avventer å se hva som blir gjort i Sverige eller Tyskland før dere eventuelt tar noen grep?

- Norge og Sverige har av og til litt ulike tilnærminger og forutsetninger for nullutslippsløsninger og teknologi for transportsektoren. Dette skyldes flere forhold. Blant annet har Norge en stor skipsindustri, mens Sverige og Tyskland har en stor bilindustri. Det er naturlig at Sverige og Tyskland, med blant annet Scania, Volvo og tilsvarende er i front for lastebiler. Det at ikke alle satser på samme hest er i utgangspunktet en bra ting, for det bidrar til at vi får en større og mer variert verktøykasse for klimavennlig teknologi, svarer Anders Tyvand.

Savner politisk engasjement

Ifølge Sæther er var det ti lastebiler i Norge ved utgangen av 2020 som var elektriske. Det tallet, eller norske politikeres involvering i elektrifisering av transportbransjen, er heller ikke noe som imponerer miljøbevegelsen.

- Jeg savner et helhetlig politisk initiativ som er rettet inn mot nyttetransporten. Det har kommet mange gode miljøtiltak inn mot privatbilisme og kollektivtransport, men man trenger også i større grad å tilrettelegge for gode klimatiltak for godstransporten, sier Christine Holtan Bøgh, fagansvarlig for transport i miljøstiftelsen ZERO.

ETTERLYSER TILTAK: Christine Holtan Bøgh, miljøstiftelsen ZEROs fagansvarlige for transport, etterlyser tiltak fra politikerene som legger bedre til rette for elektrifisering av nyttetrafikken. Foto: Caroline Dokken Wendleborg / ZERO
ETTERLYSER TILTAK: Christine Holtan Bøgh, miljøstiftelsen ZEROs fagansvarlige for transport, etterlyser tiltak fra politikerene som legger bedre til rette for elektrifisering av nyttetrafikken. Foto: Caroline Dokken Wendleborg / ZERO Vis mer

- Det er absolutt på tide at konkrete mål for elektrifisering og ladepunkter langs de store veiene legges inn i Nasjonal transportplan. Parisavtalen forplikter, og politikerne har selv satt ambisiøse mål for å kutte klimagassutslippene. Da er det helt nødvendig med å løfte blikket og innføre nye og tøffe klimatiltak, sier Christine Holtan Bøgh.

Trenger et tydelig initiativ

Hun mener at tilrettelegging for ladestasjoner og elektrifisering både av og langs vei krever at man tråkker skikkelig til med statlige midler i en innledende fase.

- Hvis politikerne går foran, bidrar til å redusere finansiell risiko og rådfører seg med både næringen og miljøorganisasjonene, er jeg overbevist om at transportbransjen vil følge etter, sier Bøgh.

- Vi vet at godstransporten vil vokse voldsomt i åra framover. En prognose anslår at veksten i Oslo-området vil bli på 50 prosent innen 2050. Mye av dette vil komme på veiene våre, og det betyr også at vi vil få langt høyere forurensing med mindre man aktivt jobber med målrettede miljøtiltak, sier Christine Holtan Bøgh.

Statssekretær Anders Tyvand i Samferdselsdepartementet skriver at de jobber med et mål om at halvparten av alle nye lastebiler være elektriske eller hydrogenkjøretøy innen 2030.

11 600 elektriske varebiler

- Enova er et svært viktig virkemiddel i regjeringens arbeid med å redusere klimagassutslipp fra næringstransporten, og gjennom Nullutslippsfondet har de allerede støttet innkjøp av 11 600 elektriske varebiler og noen pilotprosjekter med elektriske lastebiler, svarer han til Dagbladet.

Christine Holtan Bøgh mener at hvis transportbransjen skal velge elektriske lastebiler som er tre ganger så dyre som vanlige lastebiler, må forholdene legges til rette.

- Det er mange utenlandske aktører innenfor godstransport, og man må stille krav til transportørene og sjekke at de kravene man stiller faktisk blir overholdt, sier Bøgh.

Vi bryr oss om ditt personvern

borsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer