Den amerikanske renta omtales ofte som «verdens viktigste». Det er fordi rentebeslutningen fra den amerikanske sentralbanken (Fed) påvirker renter og finansmarkeder over hele verden.

Så når Fed-sjef Jerome Powell onsdag kveld kunngjør det som etter alt å dømme blir den femte rentehevingen på rad i USA, er det gode grunner til å følge med. Her får du en grei forklaring på hvordan det henger sammen.

Litt forsiktigere

Hittil i år har Fed skrudd opp renta trippelt, altså med 0,75 prosentpoeng, fire ganger på rad. Rentevåpenet brukes for å bekjempe inflasjonen.

Nå er det ventet at Fed vil roe ned tempoet, og heve renta med 0,5 prosentpoeng, ifølge amerikanske medier som Bloomberg og CNBC.

De siste dataene tyder nemlig på at det går riktig vei. Tirsdagens tall viste at prisveksten i USA kjølte seg ned til 7,1 prosent - ned fra 7,7 prosent i oktober.

Debatt om rentetoppen

I morgen - torsdag - kommer det høyst sannsynlig nye rentehevinger fra den europeiske sentralbanken (SEB), Bank of England (BOE) - og fra Norges Bank.

Her hjemme går debatten blant økonomer om den norske rentetoppen allerede er nådd med dagens 2,5 prosent, eller om vi har mer i vente.

Historisk sjokk: Markant forverring

Sjeføkonom Øystein Dørum i NHO advarer om at vi kan bli hardt straffet dersom avstanden blir for stor mellom norske renter og renter i andre land:

- Vi får 0,5 prosentpoeng heving fra Fed, SEB og BOE. Så følger Norges Bank opp med 0,25. Jeg er litt bekymret for hva som vil skje med krona hvis alle de andre sentralbankene fortsetter å heve rentene i dette tempoet og vi blir stående på dagens nivå. Da risikerer vi høyere importert prisvekst og potensielt enda mer inflasjon i Norge, advarer Dørum.

Den enkle forklaringen

Han forklarer hvordan dette henger sammen:

- Det er flere faktorer, men helt enkelt kan du se for deg at du er en internasjonal investor som skal plassere penger. Dersom USA har 5 prosent rente og Norge har 3 prosent, så er det mest attraktivt å plassere pengene der renta er høy. Flere vil ønske seg dollar og færre vil ønske kroner. Da stiger dollaren i verdi sammenliknet med krona. Og når krona blir mindre verdt, blir det vi skal kjøpe fra utlandet dyrere.

Varsler kraftig nedtur: - Ekstremt

- Og derfor er Norges Bank ikke ferdig med rentehevingene?

- Norges Bank er blitt overrasket over både prisvekst og kjerneinflasjon (der prisveksten på energi holdes utenfor, red.anm.). De kom med tre doble rentehevinger på rappen fordi de plutselig var bakpå. Nå er nok renta grovt sett mer normalisert, og de kan ta seg litt bedre tid.

- Lite sannsynlig

NHOs prognoser ble lagt fram tirsdag. Deres anslag er en renteheving på 0,25 prosent i morgen og ytterligere en renteheving på 0,25 prosent tidlig neste år.

- Burde holdt renta uendret

- Både høy prisvekst og saftige strømpriser drar jo allerede inn kjøpekraft sånn at vi får mindre å handle for. Flere økonomer mener derfor at Norges Bank kan tillate seg å vente med å heve renta nå. Hvorfor er du uenig?

- Her og nå er det fortsatt høy kapasitetsutnyttelse i norsk økonomi. Kjerneinflasjonen er fortsatt tre ganger så høy som målet på 2 prosent. Derfor er det lite sannsynlig at de vil se an og holde renta uendret nå, sier Dørum.

Dette kan endre seg, legger han til:

- Dersom det viser seg at nedkjølingen etter jul blir dyp, og ikke mild, så kan det tenkes at de sier at nå gjør inflasjon, strømpriser og vekstbildet jobben for oss. Men da er vi tilbake til spørsmålet om hva andre sentralbanker gjør, og hvordan det påvirker kronekursen, sier Dørum.

Uro kan bli selvforsterkende

NHOs sjeføkonom understreker at prognosene er beheftet med usikkerhetsmomenter. Spesielt er det én ting han ikke får helt tak på.

Tror hun hever tre ganger

- Jeg finner ikke et tilsvarende punkt i nyere historie der misforholdet har vært større mellom folks oppfatning av egen økonomi og landets økonomi, og hvordan makrobildet faktisk er, sier han til Børsen.

- Du har beskrevet dette som «en uggen følelse»?

- Jeg skjønner at folk ser negativt på det. Det er en prisvekst vi ikke har sett maken til på 30 år, og rentehevinger som merkes godt. For bedriftene er det en historisk kostnadssmell som treffer midtskips, og betydelig uro knyttet til særlig energipriser framover. Men det er ikke noen krise i norsk økonomi. Det er derimot en vekst som ligger over trendveksten.

Aldri vært svakere: - Et paradoks

- Så folk og bedrifter er mer urolige enn det er grunn til?

- Vi tror jo vi får rett i våre anslag. Men risikofaktoren er om bekymringene omsettes til atferd. Psykologien kan bli selvforsterkende hvis alle snører igjen lommeboka så hardt at det bremser veksten mer enn prognosene tilsier.