Verdensøkonomien: - Betydelig forverring

Krigen i Ukraina gir økonomiske ringvirkninger langt utenfor krigsområdene. Det internasjonale pengefondet er bekymret for at inflasjonen vil være høy lenger enn de hadde forutsett.

IMF legger frem sin kvartalrapport. Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

«De globale økonomiske utsiktene har blitt betydelig forverret siden vår forrige prognose i januar».

Slik innleder det internasjonale pengefondet sin kvartalsrapport World Economic Outlook, som offentliggjøres i forbindelse med vårmøtene til IMF og Verdensbanken i USAs hovedstad Washington.

Fallende vekst

For siden IMFs forrige rapport er det flere ting som har lagt press på verdensøkonomien. Aller viktigst er selvsagt krigen i Ukraina.

«Krisen utspiller seg mens den globale økonomien var på bedringens vei, men samtidig ikke hadde hentet seg helt inn igjen etter covid-19-pandemien, med en betydelig forskjell mellom den økonomiske gjeninnhentingen i de framvoksende økonomiene og industrilandene», skriver IMF.

IMF anslår nå at den økonomiske veksten vil falle fra 6,1 prosent i 2021 til 3,6 prosent i 2022 og 2023. Det er henholdsvis 0,8 og 0,2 prosentpoeng lavere enn anslagene de kom med i januar.

Også etter 2023 er det ventet at den økonomiske veksten vil bli svakere: En nedgang på 3,3 prosent på mellomlang sikt.

«Det er viktig å bemerke at denne prognosen antar at konflikten i hovedsak begrenser seg til Ukraina, og at Russlands energisektor unntas fra ytterligere sanksjoner», skriver IMF.

Aller verst er det selvsagt for Ukraina. IMF tror landets bruttonasjonalprodukt vil falle med 35 prosent i år.

Russland, som er ilagt svært tøffe sanksjoner, vil oppleve en økonomisk nedgang på 8,5 prosent, anslår IMF.

- En katastrofe

En av utfordringene IMF er spesielt bekymret for er en fragmentering av verdensøkonomien.

- Et av scenarioene er at vi har to adskilte blokker som ikke handler noe særlig med hverandre, som opererer med forskjellige standarder. Det vil være en katastrofe for den globale økonomien, sier sjeføkonom i IMF, Pierre-Olivier Gourinchas.

«Invasjonen har medvirket til den økonomiske fragmenteringen ettersom et betydelig antall land har kuttet sine økonomiske bånd til Russland», skriver IMF.

Kina og Russland har for eksempel fremdeles åpne handelskanaler, og kineserne har lenge jobbet med alternative økonomiske løsninger.

«Krigen har økt risikoen for en mer permanent fragmentering av verdensøkonomien, med geopolitiske blokker med forskjellige teknologistandarder, betalingssystemer på tvers av landegrensene og reservevalutaer», skriver IMF, som advarer:

«Et slikt tektonisk skifte vil medføre høye kostnader, og langstiktige effektivitetstap når forsyningskjeder og produksjonsnettverk endres».

Skyhøy inflasjon

De europeiske landenes plan om å gjøre seg stadig mindre avhengig av russisk olje og gass er derimot tatt med i IMFs anslag. Det er av stor betydning, ettersom Russland årlig står for opp mot 40 prosent av Europas gassimport.

Spesielt utfordrende er det for Tyskland, som hvert år importerer opp mot to tredeler av gassen de trenger fra Russland. Så langt har de europeiske landene holdt energisektoren utenfor de knallharde sanksjonene de har ilagt Russland.

En av de mest merkbare konsekvensene av krigen utenfor krigsområdene er den stadig økende inflasjonen. Foruten olje og gass er Russland og Ukraina storeksportører av landbruksvarer, som hvete og gjødsel. Derfor får krigen økonomiske konsekvenser langt utenfor Ukrainas landegrenser.

I mange vestlige land ser man nå inflasjonstall på nivåer man ikke har sett på 40 år.

Høy inflasjon lenger enn forventet

IMF påpeker at selv før krigen var inflasjonen på vei opp på grunn av økende råvarepriser og flaskehalser i forsyningskjedene som følge av coronapandemien.

Dette førte til at en rekke sentralbanker, blant annet den amerikanske, ble satt under press. Flere stilte spørsmål rundt timingen for deres pengepolitiske innstramminger i kjølvannet av coronapandemien.

«Krigsrelaterte forsyningsproblemer vil øke presset betydelig gjennom høyere energi-, metall- og matpriser. Selv om flaskehalsene er ventet å løse seg opp når produksjonen andre steder responderer på høye priser og får ny kapasitet, så er det ventet forsyningsproblemene i noen sektorer vil vare inn i 2023», skriver IMF.

På bakgrunn av dette anslår IMF at inflasjonen i industriland vil ligge på 5,7 prosent i 2022, mens tallet for de framvoksende landene er enda verre: 8,7 prosent.

Det er henholdsvis 1,8 og 2,8 prosentpoeng høyere enn i anslagene fra januar.

«Inflasjonen anslås nå å forbli høy mye lenger enn vi så for oss i vår forrige prognose, både i industriland, framvoksende markeder og utviklingsøkonomier», fastslår IMF.

Lavere inflasjon i Norge

IMF gjentar flere ganger i rapporten at det knytter seg stor usikkerhet til anslagene, rett og slett fordi det er vanskelig å spå den videre utviklingen i krigen i Ukraina.

«En forverret ubalanse mellom tilbud og etterspørsel - inkludert de som kommer av krigen - og en ytterligere økning i råvareprisene kan føre til vedvarende høy inflasjon, økende inflasjonsforventninger og sterkere lønnsvekst», advarer IMF.

Det vil igjen føre til at sentralbankene kan bli tvunget til å reagere raskere enn forventet når det kommer til renteøkninger. Utviklingen den siste tida har fått mange ledende økonomer til å spå en resesjon flere steder i verden.

For Norges del anslår IMF en økonomisk vekst på 4 prosent i 2022 og 2,6 prosent i 2023. Inflasjonen er ventet å være 3,5 prosent i 2022, før IMF anslår at prisveksten vil falle til 1,8 prosent i 2023.

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer