Raser mot hytteutbygging:

- Verre enn under krigen

Naturvernforbundets Per-Erik Schulze har sett seg mektig lei på moderne hytteutbygging. Han stempler flere av prosjektene som groteske og katastrofale.

FEILSLÅTT: Naturvernforbundets Per-Erik Schulze tar til orde mot hytteutbygging hvor naturområder utsettes for store inngrep. Her et eksempel fra Sirdal. Foto: Privat
FEILSLÅTT: Naturvernforbundets Per-Erik Schulze tar til orde mot hytteutbygging hvor naturområder utsettes for store inngrep. Her et eksempel fra Sirdal. Foto: Privat Vis mer
Publisert

- Det er helt grotesk og til dels en katastrofe når man ser hvordan det sprenges ut enkelte steder i forbindelse med hyttebygging. Tomtene skal visst være så flate som mulig. De inngrepene som gjøres i forbindelse med noen av prosjektene, særlig langs deler av kysten, er ofte verre enn de som ble gjort under krigen, da det ble bygget bunkere og liknende.

Det sier Per-Erik Schulze, fagrådgiver i Naturvernforbundet. I årevis har han sett seg lei på det han mener preger store deler av den moderne hytteutbygginga.

Veier, infrastruktur, utsprengte tomter og manglende variasjon er bare noen av elementene han peker på i sin kritikk. Tirsdag gikk han ut på Twitter og viste til eksempler fra sin egen hjemkommune Kragerø.

Men eksemplene kunne man tatt fra flere steder i Norge, ifølge Schulze.

- Større enn hus

- Vi har sett denne endringen de siste tiåra. Det er store utviklingsprosjekter som mange steder tar over for en mer gradvis utbygging, og med hytter som er større enn husene til de fastboende, sier Schulze til Dagbladet.

Han mener det er tung kapital som i første omgang har vært drivkraften i utviklinga. Samtidig peker han på at flere kommuner gjør feil i sine vurderinger av prosjektene. I noen tilfeller klarer imidlertid utbyggerne å begrense seg, ifølge rådgiveren.

- Noen få hyttefelt og arkitekter klarer kunsten å bygge uten disse fotavtrykk vi ser i de mest avskrekkende tilfellene. Men eksemplene på dårlige løsninger finner vi i hele landet, sier Schulze.

HYTTEBONANZA: Hytteprisene er rekordhøye. Hva er det mennesker som kan kjøpe et krypinn til over 20 millioner kroner ser etter? Hyttemeglerne Christian Haatuft og Tore Solberg selger på fjell og ved fjord. Her er deres sjekkpunkter. Video: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

- Det går an

Selv opplever han stadig reaksjoner fra fastboende som mener utbyggingen har gått for langt. Rådgiveren forteller at både han og Naturvernforbundet mener flere kommuner som skal ha hyttefelt må nekte utbyggere tilgang til enkelte områder, eller legge prosjektene til områder der det ikke blir for stor belastning på naturen.

- Vi vet det går an å utvikle hytter på en naturvennlig måte. Men vi har også tilfeller hvor kommunen faktisk setter krav med gode intensjoner, uten at disse blir fulgt av utbygger, sier Schulze, og viser til at det for små kommuner kan være svært ressurskrevende å følge opp store prosjekter.

Enkle utbyggere

Kommunedirektør Dag Willien Eriksen i Kragerø kommune, sier til Dagbladet at utbyggingen av skjærgården i stor grad er ferdig hos dem. Han opplever ikke at utbygger er vanskelig å få med på kommunens krav og begrensninger når det gjelder utforming.

- Virkemidlet vårt er reguleringsplanen, og sakene behandles både i kommunens administrasjon og på politisk plan. Jeg opplever at utbyggerne er stort sett lette å få med på våre prosesser og ønsker. Samtidig skal det ikke være så vanskelig å få ja til prosjekter, men det er en lang prosess, sier Eriksen.

I hyttekommunen Sirdal er det ifølge ordfører Jonny Liland omkring 4600 fritidsboliger. Forrige kommunestyre vedtok at det kan bygges 1700 nye — et forslag den nåværende ordføreren selv stemte imot.

For å sette kommunens byggetrykk i perspektiv: Hvis alle innvilgede planer fullføres, vil Sirdal ha tre ganger så mange fritidsboliger som fastboende innbyggere.

- Vi opplever at Statsforvalteren og en del interesseorganisasjoner vil stoppe hyttebygging. Jeg tar det på alvor, men mener totalstopp ikke er løsningen, sier ordføreren.

PRISENE TIL VÆRS: Hyttemegler Marius Berger har operert i Indre Oslofjord i 18 år. Slik vil han beskrive det spinnville markedet. Reporter: Linn-Christin Marthinussen. Video: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

- Kan ikke fråtse

I stedet for byggestopp, etterlyser han at urørt natur blir verdsatt høyere og at man får med stortingspolitikerne på nettopp dette. At kommunene kan innføre byggestandard og krav til utforming, er han enig i.

- Men jeg tror det viktigste er å få anerkjennelse fra sentralt hold som gjør at man ikke kan fråtse i urørt natur, mener Liland.

Selv om han er imot full byggestopp av fritidsboliger, synes han byggetrykket generelt er for høyt når det kommer til fritidsboliger. Ordføreren er åpen om at kommunen kan være mer strategisk, blant annet ved å ta i bruk virkemidler som krav til byggestandard og fortetning i eksisterende hytteområder.

- Byggeveiledere og retningslinjer er gode virkemidler, men vi må få en allmenn anerkjennelse av at det må betales for bruk av urørt natur. Det blir også feil hvis det bare er lokale interesser som må vike. Først når alle interesser som benytter seg av urørt natur settes under press oppnås full effekt. Der gjelder også Turistforeningen, Statnett, turistnæringa, energibransjen og Statsskog, sier Liland.

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer