På Wall Street stupte Dow Jones-indeksen over 2.300 poeng torsdag, noe som tilsvarer 10 prosent.
Børsstupet var det største siden «Black Monday» i 1987. Verken under finanskrisen for drøye ti år siden eller etter 11. september-angrepene i 2001, sank de amerikanske børsene like mye i løpet av én dag.
Brukte krisetiltak
Sentralbanken i New York forsøkte torsdag å roe børsene med å sprøyte 1.500 milliarder dollar inn i finansmarkedene.
- Vi snakker om resesjon
Krisetiltaket innebærer kjøp av store mengder amerikanske statsobligasjoner med kort løpetid. Formålet er å sikre at kredittmarkedene fungerer og bankene fortsatt kan låne penger til selskaper og andre låntakere.
Tiltaket hadde umiddelbar effekt. Dow Jones-indeksen, som tidligere på dagen hadde vært ned over 9 prosent, lå plutselig «bare» litt over 5 prosent lavere enn sluttnoteringen dagen før.
Men deretter gikk det nedover igjen, og utover ettermiddagen lokal tid gikk utviklingen gradvis i retning av et tosifret fall for Dow Jones.
Krakk i Europa
På flere av de europeiske børsene var det torsdag krakk. Aksjemarkedene falt over 12 prosent både i Tyskland og Frankrike etter at USA innførte innreiseforbud for europeere i et forsøk på å hindre virussmitte. I Milano ble nedgangen på nesten 17 prosent.
Nytt kraftig fall
I USA ble aksjehandelen stanset da indeksen S & P 500 hadde sunket 7 prosent torsdag. En nedgang på over 7 prosent utløser automatisk stans i handelen i et kvarter.
Regelen ble innført etter krakket i 1987, og før denne uka, har sikkerhetsmekanismen bare blitt utløst én gang, i 1997.
Også Brasil ble rammet av krakk torsdag. Den viktigste indeksen stupte nesten 15 prosent. To ganger i løpet av dagen ble aksjehandelen i São Paulo stanset som følge av det bratte fallet.
Men nedturen fortsatte. Da handelen ble avsluttet, hadde den viktigste indeksen på Latin-Amerikas største børs falt 14,8 prosent.
Som i resten av verden er det i hovedsak frykten for coronaviruset og tiltakene for å stanse spredningen som får aksjemarkedet i Brasil til å stupe.
